USAs oppdaterte plan for oppdeling av Syria

0
USAs delingsplan for Syria slik RAND Corporation foreslo den i januar 2018.

USA har ikke gitt opp planen om en varig oppdeling av Syria. Den syriske armeens framganger i krigen mot leiesoldatene til intervensjonsmaktene betyr riktignok alvorlige tilbakeslag for USAs strategi. Ikke minst gjelder det frigjøringa av Øst-Aleppo. Men det betyr ikke at USA har gitt opp det som var planen med hele krigen, nemlig en oppsplitting av Syria i ulike kantoner.

Den ledende amerikanske tenketanken RAND Corporation fungerer som en slags ytre etat for US Army. Det som kommer derfra er alltid tett knyttet til maktapparatet i USA. RAND Corp har i lengre tid jobbet for en oppdeling av Syria etter etniske grenser. Etter frigjøringa av Øst-Aleppo har RAND innsett at det ikke lenger er aktuell politikk å avsette Assad eller å sikre jihadistene en avgjørende kontroll i Vest-Syria. Derfor har de lansert en oppdatert delingsplan for Syria, naturligvis under tittelen A Peace Plan for Syria:

Assad regime’s consolidation of power and acquisition of additional territory, notably the December 2016 capture of eastern Aleppo. The second largest city in Syria, and an opposition stronghold since rebels took control of part of the city in 2011, Aleppo was of huge symbolic and practical importance. The loss of Aleppo not only deprives the opposition of a major population center and a potential “capital” but also makes it impossible to maintain the supply lines that were the lifeline of many of its forces.
Aleppo’s fall thus effectively ends any realistic threat the opposition posed to Assad’s grip on power and consolidates the regime’s control over most of western Syria, with the exception of much of Idlib province, the Damascus suburb of Eastern Ghouta, and some isolated pockets elsewhere.

Det at de innrømmer den strategiske betydninga av nederlaget i vest, betyr ikke at RAND gir opp å dele Syria. De bare justerer delingskartet i forhold til forrige versjon. RAND ser for seg en deling av Syria på linje med Bosnia på 1990-tallet, men med noen tilpasninger:

…it is likely that the sort of outcome we propose would develop as a hybrid of broad, top-down agreements negotiated by diplomats and local understandings reached by parties on the ground. In this sense, like in Bosnia in the mid-1990s, peace will have been facilitated by demographic changes on the ground, external agreement to those changes, and the exhaustion of the fighting parties. Unlike in Bosnia, however, the peace would emerge not from a detailed formal agreement but rather from a series of local and international understandings.

RAND foreslår en deling av Syria der regjeringa beholder kontrollen i vest og Tyrkia kontrollen over grenseområdene i nord. RAND går videre ut fra at kurdiske YPG beholder en enklave i nordøst. Men det mest interessante er kanskje at RAND vil opprette en de facto USA-kontrollert sone rundt de nåværende IS-kontrollerte områdene ved Raqqa og Deir Ezzor.

We therefore recommend that the United States propose to put Raqqa province, once liberated, under an interim international administration, thereby creating a neutral area held by neither the regime nor the opposition, pending the ultimate resolution of the civil war.

Akkurat som i Bosnia vil denne planen bety fortsatt etnisk rensing, og som DWN bemerker, vil den representere en etnisk rensning langs en rørledningskorridor.

Det tyrkiske senteret for strategisk forskning på Kaukasus, KAFKASSAM, kaller dette «den kurdiske korridoren»:

«Hovedhensikten med denne korridoren er å bringe kurdisk olje til Middelhavet.»

KAFKASSAM kaller dette en USA-Israel-plan som tar sikte på å konsolidere den USA-støttede kurdiske «staten» i Nord-Irak gjennom inntekter fra olje- og gasseksport til Europa via Syria.
Det er lett å se på det nye kartet fra RAND Corp hvordan den såkalte «internasjonale sonen» rundt Raqqa og Deir Ezzor føyer seg inn i en slik plan.

I dette perspektivet framstår IS som en fortropp for en framtidig USA-kontrollert bantustan langs Eufrat, ikke ulikt det CIA allerede forestilte seg i 2012.

Den konservative gruppa Jurdical Watch fikk i sin tid rettens kjennelse for å få utlevert hemmelige dokumenter fra USAs militære etterretningstjeneste (DIA). I disse dokumentene fra 7. august 2012 viser at samarbeidet med jihadistene ikke er noe hendelig uhell. Det er bevisst og målrettet. USA visste hva de gjorde og så med tilfredshet på planene om å skape et islamistisk kalifat i Syria. Det er et dokument på sju sider, og på side 5 kan man lese dette:

syria telegram_edited-1

“… there is the possibility of establishing a declared or undeclared Salafist Principality in eastern Syria (Hasaka and Der Zor), and this is exactly what the supporting powers to the opposition want, in order to isolate the Syrian regime, which is considered the strategic depth of the Shia expansion (Iraq and Iran).”

Pentagon forutså altså at Den islamske staten ville oppstå som en direkte følge av USAs strategi, og så på muligheten for opprettelsen av et «salafistisk fyrstedømme» som positivt, fordi det ville svekke Assad. Og Pentagon visste om at disse salafistene fikk våpen fra våre allierte islamister i Libya.

Planen fra RAND Corp er slik sett ikke noe annet enn en oppdatering og justering av den langsiktige strategien til USA og Israel.

Forrige artikkelLivet i Øst-Aleppo – ingen sympati for «opprørerne»
Neste artikkelWorld Economic Forum ser mørkt på framtida, men har ingen ting å by på
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).