Tysk etterretning frikjenner Russland for innblanding

0

Av Ray McGovern

Etter flere måneders politisk ladet etterforskning har tysk etterretningstjeneste ikke kunnet finne noe solid bevis på Moskva-styrte cyber-angrep eller desinformasjonskampanjer for å undergrave demokratiske prosesser i Tyskland.  Statsminister Angela Merkel har uforferdet bestilt en ny etterforskning.


Mainstream media i USA ønsker bare artikler om Russlands forræderi. Så da tysk etterretning frikjente Moskva for mistanken om undergraving av tysk demokrati, var stillheten øredøvende, skriver tidligere CIA-analytiker Ray McGovern på Consortiumnews.

Oversatt av Anne Merethe Erstad


I fjor satte Berlins to viktigste etterretningstjenester, BND og BfV (motstykkene til CIA og FBI), i gang en felles etterforskning for å dokumentere påstander om at Russland drev og blandet seg inn i tysk politikk og forsøkte å påvirke utfallet av tyske valg neste september.

I likhet med det store flertallet av amerikanere som er feilernært på «mainstream media», har tyskere flest blitt ledet til å tro at Kreml blandet seg inn i valget i USA nylig, gjennom hacking og «propaganda» – og hjalp Donald Trump til å bli president.

Tyske etterretningsbyråer biter sjelden hånden som mater dem. Og vet at den mest bugnende delen av matfatet befinner seg på CIA-stasjonen i Berlin, som i all hovedsak er styrt fra CIAs hovedkvarter i Langley, Virginia. Men denne gangen valgte analytikerne ved BND og BfV å opptre som ansvarlige voksne – i motsetning til tidligere praksis.

Der tidligere CIA-sjef John Brennan overtalte sine analytikere til å bruke bleke, bevis-fattige resonnementer med «vurderingen» at Russland forsøkte å vippe presidentvalget i USA i favør av Donald Trump, fant Berlins etterretningsbyråer at slike bevis manglet og har nå fullført sin etterforskning.

Enda bedre: konkusjonene har blitt rapportert i en «mainstream» tysk avis, Süddeutsche Zeitung, tydeligvis fordi en patriot på innsiden mente at også det tyske folket skulle vite om dette.

Ikke lenger lemen?

Hvis BND-sjef Bruno Kahl trodde han kunne stole på at hans egne analytikere ville følge sine amerikanske motstykker som en lemen-flokk og finne bevis som støttet USAs beskyldninger, har han nå fått en ubehagelig overraskelse.

Mens etterforskningen pågikk og analytikerne gjorde sitt beste for å finne holdbare bevis på russisk forræderi, opptrådte Kahl som sine forgjengere i BND. Som en papegøye gjentok han beskyldningene fra sine motstykker i CIA om at russerne fyrte opp under usikkerhet og ustabilitet i Tyskland og Europa for øvrig.

I et sjeldent intervju i mainstream-avisen Süddeutsche Zeitung 28. november 2016, beveget Kahl seg ut på det han antakelig trodde var en trygg gren, og anklaget russerne for samfunnsnedbrytende «innblanding» («som de gjorde i USA»). Han hadde bare noen få måneder bak seg i jobben, og kan ha vært naiv nok til å anse John Brennans uttalelser for evangelisk sannhet. (Hvis han virkelig er så godtroende, har Kahl valgt feil yrke.)

I intervjuet spilte Kahl marionett-dukken Charlie McCarthy med Brennan i rollen som Charlies buktaler Edgar Bergen. Kahl fortalte Süddeutsche Zeitung at han var enig i USAs etterretningstjenestes «vurdering» om at Kreml sto bak cyber-angrep rettet mot å påvirke presidentvalget i USA.

Han la til: «Vi vet at cyber-angrep skjer og at deres eneste hensikt er å forårsake politisk ustabilitet. … Ikke bare det. Gjerningspersonene er interessert i å ødelegge selve den demokratiske prosessen. … Jeg har inntrykk av at utfallet av det amerikanske valget ikke har framkalt noen bedrøvelse i Russland så langt. …

«Europa er (nå) fokus for disse splittende eksperimentene, og Tyskland i særdeleshet. … Presset på den offentlige debatten og på demokratiet er uakseptabelt.» Høres det kjent ut?

Likevel. Man kan kanskje unnskylde en novise i BNDs sjefsstol for å anta at hans analytikere ville vite sitt eget beste, og følge tidligere presedens ved å komme opp med konklusjonene de visste var ønsket av deres herskere i Berlin og i CIA.

Så det må ha kommet som en ubehagelig overraskelse for Kahl da han fant ut at denne gangen ville BND-analytikerne holde fast ved sine prinsipper og nekte å føye seg, slik deres motstykker i Washington gjorde. Hans analytikere kunne ikke finne noen bevis for at Kreml jobbet hardt for å underminere den demokratiske prosessen i Tyskland – og sa så.

Enda verre, fra USAs synspunkt: de to tyske etterretningsbyråene motsto det sedvanlige presset fra høytstående ledere i Berlin (og kanskje Kahl selv) om å mikse det de måtte finne av uskadelig informasjon sammen med den anti-russiske mosaikken Washington konstruerte, en slags kubistisk versjon av fordreid virkelighet.

Og så, en ny runde

Så, hva gjør mektige embetsmenn når byråkratiet kommer opp med «ukorrekte» konklusjoner? De sender analytikerne og etterforskerne tilbake til arbeidet på nytt, inntil de kommer opp med «korrekte» svar. Dette tilfellet er ikke noe unntak. Med manglende bevis for hacking styrt fra Kreml, har tyskerne nå valgt en tilnærming som gjør det enklere å dikte opp informasjon.

Ifølge Süddeutsche Zeitung har statsminister Merkels kontor når bestilt en ny undersøkelse. En «psykologisk operasjonsgruppe» ledet i felleskap av BND og BfV skal spesielt undersøke russiske nyhetsbyråers dekning i Tyskland. Vi kan forvente oss at enhver artikkel som ikke portretterer Vladimir Putin i djevelens drakt vil bli bedømt som «russisk propaganda».

Som veiledning kan Merkel ganske sikkert gi de nye «etterforskerne» en kopi av CIA/FBI/NSAs bevis-frie «Vurdering: Russlands påvirkningskampanje rettet mot USAs presidentvalg i 2016.» Da rapporten ble offentliggjort 6. januar 2017, framsto den som en skamplett og en forlegenhet for seriøse etterretnings-profesjonelle. De lite overbevisende «bevisene» som ble lagt fram, sammen med alle «vurderingene» amerikanske analytikere henga seg til, kunne ikke fylle fem sider. Utfyllende materiale var nødvendig – da helst fyllmateriale som kunne se ut som analyser.

Og så ble sju ytterligere sider tråklet fast til CIA/FBI/NSA-vurderingen, selv om informasjonen de presenterte ikke hadde noen sammenheng med skandalen rundt russisk hacking. Ikke noe problem: De ekstra sju sidene bar den illevarslende tittelen: «Vedlegg A: Russland – Kremls TV søker politisk innflytelse, gir næring til misnøye i USA».

Deretter ble de ekstra sidene brukt til å støtte følgende anklage: «Russlands statsstyrte propagandamaskin bidro til påvirkningskampanjen ved å tilby en plattform for Kremls meldinger til russisk og internasjonalt publikum.»

Kom lekkasjen fra innsiden?

Det er ikke kjent hvordan den tyske dagsavisen Süddeutsche Zeitung fikk tak i konklusjonene fra den felles etterforskningen eller om de faktisk sitter med et helt eksemplar av den 50 siders lange sluttrapporten. Avisen gjør det imidlertid klart at den nå innser at den ble villedet av Kahl med hans ubekreftede anklager i november.

Ut fra hva avisen er blitt fortalt, virket analytikerne villige til å gi sjefen det han allerede hadde erklært var den ønskede konklusjonen. Men bevisene var ganske enkelt ikke der. Artikkelen siterer en sikkerhetsekspert som sier: «Vi ville gladelig gitt Russland et gult kort.» En regjeringskilde beklaget seg: «Vi fant ingen ugjendrivelige bevis.»

Opprinnelig planla BND og BfV å offentliggjøre sammendrag av deres fortsatt graderte etterforskning, ifølge Süddeutsche Zeitung. Men det er nå uklart når, om noen sinne, rapporten vil bli offentliggjort i sin helhet.

Dagen etter artikkelen i Süddeutsche Zeitung sto på trykk, var det noen medier som brakte nyheten videre – i korte trekk. Newsweek og Politico ofret skupet hele tre setninger hver. Upassende som nyheten var, i forhold til den foretrukne «Russland-er-skyldig-i-alt»-fortellingen, avgikk den raskt ved døden. Jeg har ikke vært i stand til å finne nyheten nevnt i det hele tatt i noen større mainstream nyhetsmedier i USA.

Hvis amerikanere ble oppmerksomme på artikkelen, var det antakelig via RT – syndebukken i den ovennevnte CIA/FBI/NSA-rapporten som fordømte russisk «propaganda». Kan det bli tydeligere hvorfor RT America og RT International er foraktet av USAs regjering og «mainstream media»? Mange amerikanere begynner sakte å innse at de ikke kan stole på amerikanske nyhetsnettverk og kabel-TV når det gjelder presise nyheter, og vender seg til RT for å få i hvert fall den andre siden av disse viktige nyhetene.

Det var gjennom en oppringing fra RT International en tidlig morgen, at jeg første gang hørte om reportasjon i Süddeutsche Zeitung 7. februar om Tysklands mislykte jakt etter beviser på russisk innblanding i valg.

 

Ray McGovern arbeider med Tell the World, en publiserings-gren i den økumeniske «Church of the Saviour» i Washington. Som etterretningsanalytiker gjennom 30 år, var McGovern CIAs ledende representant i BNDs analyse-avdeling mot slutten av 1970-tallet.

Forrige artikkelUSA brukte utarmet uran i Syria
Neste artikkelMünchen: – Politikere uten framtid på jakt etter den neste krigen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).