Ondt blod i Vesten

0

Den politiske situasjonen i USA er mer enn betent for tida. Splittelsen i landet forsterkes fra uke til uke i en politisk kamp som er uten sidestykke. I hurtigtogsfart gjennomfører Donald Trump flere av de mer kontroversielle løftene sine fra valgkampen. Kampanjen mot ham tar åpenbart sikte på å styrte presidenten.

Som kjent handler den mest aktuelle kampen om Trumps såkalte «innvandringsforbud» mot sju land med muslimsk flertall. Trumps tilhengere sier at dette vedtaket er midlertidig og at det bygger på den lista som Barack Obama hadde satt opp. Det får så være. La oss si at kritikerne har rett, og at det dreier seg om en urimelig diskriminering. Men da må det være lov å spørre: Hvor var deres raseri da Barack Obama bombet sju muslimske land? Hvor var protestene deres da Obama drepte muslimer i hopetall? Eller mener de at det er verre å diskriminere muslimer enn å drepe dem?

Hykleriet er så tjukt at det er vanskelig å ta en del av disse folkene alvorlig. Når Howard Schultz, toppsjef i Starbucks, kommer ut i protest mot innvandringsstoppen og sier at hans selskap vil svare med å ansette 10.000 flyktninger over fem år i 75 land, så er det til le rått av. Schultz har en nettoformue på 2,9 milliarder dollar og en årslønn på 21,8 millioner dollar – eller 180 millioner kroner. Mannen er blitt søkkrik på å utnytte ekstremt billig arbeidskraft og på fagforeningsknusing. Arbeidstid, lønn og arbeidsvilkår i selskapet har vært under konstant kritikk i årevis.

IWW Starbucks Workers Union, som organiserer de ansatte, skriver:

While portraying itself as a «socially-responsible» employer, Starbucks pays baristas a poverty wage usually hovering around the legal state minimum. In addition, all retail hourly workers at Starbucks in the United States are part-time employees with no guaranteed number of work hours per week. According to Starbucks figures released to the Seattle Post-Intelligencer, 40.9% of its employees (including managers) are covered by the company health care package, a lower percentage than the oft-criticized Wal-Mart, which insures 47% of its workforce.

At Howard Schultz vil ansette 10.000 flyktninger på slavelønn, er det ingen tvil om. Men å regne det som filantropisk eller humanistisk, er en annen sak.

Også Google, Apple, Microsoft og Facebook protesterer på den midlertidige innvandringsstoppen. Til en stor grad har altså Trump lagt seg ut med Silicon Valley. Og naturligvis har spekulanten George Soros en sentral rolle. Etter å ha finansiert «fargerevolusjoner» i mange land, later det til at han synes tida er kommet for USA til å få sin egen «fargerevolusjon». I en artikkel i Project Syndicate, der han forøvrig også fordømmer brexit og motstanden mot EU i Europa samt flertallet mot grunnlovsforslaget i Italia, varsler han at «USA vil stå overfor interne kamper i nær framtid».

Det vi ser i USA er altså en splittelse i den herskende klassen der ikke minst teknologimilliardærene og antakelig også de største finanskapitalistene kaster inn tyngden sin mot presidenten, som representerer en mindre del av den samme herskende klassen.

Som jeg skrev tidligere:

Denne djupstaten, som springer ut fra det militær-industrielle komplekset og finanskapitalen har inkorporert det politiske apparatet i begge partier og kontrollerer det meste av mediene. Denne monsterblekkspruten av et maktapparat lever av kriger og utplyndring av land og ressurser over hele kloden. Og deres kandidat til president i USA var helt åpenbart Hillary Clinton.

Og så gikk noe fullstendig gærnt. Outsideren, høyrepopulisten og demagogen Donald Trump, som bare var tiltenkt rollen som den tullingen til og med en så upopulær kandidat som Clinton kunne slå, gikk hen og vant. Og enda verre: han truer med å motsette seg djupstatens vilje. Han truer med, O skrekk og gru, å slutte fred med Russland!

Siden da har det pågått en frenetisk kampanje fra djupstaten med sikte på å enten omgjøre valget, eller da det ikke gikk å diskreditere den nyvalgte presidenten til det punktet hvor han ikke vil kunne utøve sitt embete.

Dette har ikke skjedd før, og det er svært vanskelig å si hvordan dette vil utvikle seg. Det snakkes om å avsette presidenten og til og med om å drepe ham.

Barack Obama skapte en politistat mer omfattende enn noen president før ham. Denne politistaten står nå til disposisjon for Donald Trump – eller gjør den det? Det vil vise seg.

 

Forrige artikkelMuren
Neste artikkelRomania avkriminaliserer korrupsjon
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).