Knusende rapport om Ukraina – EU vurderer for første gang å trekke støtten

0

En ledende tenketank i Brussel har gjort en analyse av Ukraina og råder EU til å forberede seg på å trekke støtten til landet hvis ikke situasjonen forbedres dramatisk. Centre for European Policy Studies (CEPS) har sett på situasjonen i ukrainsk økonomi snaue tre år etter den såkalte «Euromaidan revolusjonen», og beskrivelsen er heller dyster.

CEPS skriver:

Almost three years after the Euromaidan revolution, Ukraine’s leadership has fallen woefully short in delivering on its promises to fight against corruption within the judiciary, clean up political party financing and decentralise government functions. The customs service has yet to be reformed, property rights are far from being ensured and state-owned enterprises have not been privatised. Major reforms aimed at combating corruption have consistently been resisted, delayed, manipulated or appear on paper only. The country’s elite must produce more tangible results in order to earn the trust of the citizens and ease the growing fatigue among Ukraine’s international partners.

Brende møter oligarkpresident Porosjenko i Oslo

Den ukrainske ledselsen har lovt å bekjempe korrupsjon, men har etter CEPS’ vurdering ikke klart å levere på noen måte. Tiltak som skulle bekjempe korrupsjonen er systematisk blitt bekjempet, forsinket og manipulert eller de er bare blitt utført på papiret. CEPS mener at Ukrainas elite må sørge for håndfaste resultater for å oppnå tillit blant ukrainske borgere og «dempe den økende trøttheten til Ukrainas internasjonale partnere».

Angivelig var Euromaiden et opprør mot oligarkene og korrupsjonen, og det førte fram til statskuppet 22. februar 2014. Men det er oligarkene som sitter minst like fast i salen og de behandler staten som sin egen eiendom.

Den USA-lojale Mikheil Saakashvili, som en kort periode var guvernør i Odessa-regionen sa til den maidan-vennlige nettavisa Kyiv Post at

«Det vi har er en form for parallell skyggeregjering. Du kan beskrive Ukraina som et aksjeselskap eid av oligarkene. Hver oligark eier sine egne dommere, aktorer og paramilitære styrker.»

Den tidligere paralmentarikeren Alexander Onishenko, som sjøl er under kriminaletterforskning, har oversendt papirer til Kyiv Post som angivelig skal sette oligarken og presidenten Petro Porosjenko i et svært lite gunstig lys.

De dokumentene Onishchenko har publisert sies å vise at Porosjenko har gjort personlig profitt på den såkalte «antiterroroperasjonen» eller krigen mot sine landsmenn i Øst-Ukraina. Selskaper som er eid av presidenten skal ha fått militærkontrakter. Det vil si at lån fra IMF i praksis har gått via Kiev til krig i Øst-Ukraina for så å havne på presidentens konti.

Onyshchenko sier også at han sjøl har hjulpet Porosjenko med å bestikke parlamentarikere. Ifølge ham koster en parlamentarikers stemme mellom 20.000 og 100.000 dollar. Onishchenko sier også at han har overlatt sin dokumentasjon til FBI i USA. Hva som har skjedd med den saka, er ikke klart, men CEPS er klar i sin anbefaling:

The EU must firmly insist that the Ukrainian elite engages in genuine state-building by tackling the corruption that has consistently undermined the country’s foundations. And if the authorities do not respond appropriately, the EU should be ready to withdraw its support from Ukraine and at an earlier stage than was done in the case of Moldova.

Altså: Hvis ikke myndighetene i Kiev sørger for en markant forbedring av situasjonen, bør EU gjøre seg klar til å trekke støtten til Ukraina.

Utenriksminister Børge Brende, derimot, har fortsatt å gi uforbeholden norsk støtte til Kiev-regimet. Til tross for at korrupsjonen er så grov og så velkjent har han og Erna Solberg gitt hundrevis av millioner norske skattekroner i gave til Porosjenkos regjering.

Det er klart at Riksrevisjonen burde undersøke om Brende har vist grov uforstand i tjenesten.

Forrige artikkelNorge ut av krigen i Syria
Neste artikkelOmgruppering og vedvarende fare for mer krig i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).