Hvor høy profitt før Ap sier nei til offentlig anbud?

0
Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros

Byrådsleder Raymond Johansen har lovet «stø kurs» – i to år – før et nytt anbud vurderes for Oslos søppel, mens Fagforbundet har presset på for å kommunalisere renovasjon som en av velferdsstatens basistjenester. Så hva mener egentlig Ap og dets program om anbud i offentlig sektor?

Siden byrådsleder Raymond Johansen og byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg kunngjorde at Oslo kommune overtar søppelinnhentingen, har det vært et yrende liv i redaksjoner og ulike opposisjoner. Pressekonferansen med den overmodne beslutningen var startskuddet for den ideologiske kampen om søppelskandalens ettermæle.

Ingrediensene var mange, fra Høyres gruppeleder Lae Solberg som var «sjokkert» over at Arbeiderpartiets byrådsleder la skylda på Høyre-byrådet for å ha inngått en hårreisende dårlig avtale, via tekniske diskusjoner i media om hvor høy «vekting» av pris kontra kvalitet i anbud som ville være riktig, og til VG og Aftenposten som i går gikk ut med klare advarsler om å forlate anbudsprinsippet innen renovasjon. «Det er en feilslutning å konkludere med at kommunen bør slutte å sette tjenester ut på anbud», lyder det på lederplass fra Tanta i Akersgata. Det er så en kjenner skjelvingene fra redselen for at privatiseringa av offentlige tilbud skal få seg en varig knekk.

MØTTE RENOVATØRENE: Byrådsleder Raymond Johansen og byråd Lan Marie Nguyen Berg møtte i dag de 170 renovatørene som nå går fra Veireno til Oslo kommune.
Søppelføljetongens hovedpersoner i byrådet i Oslo går for et klart «tja» til anbud.

Fagbladet, Dagbladet, Fagforbundet og Rødt

Mange har undret seg over at byrådet i Oslo framsto som handlingslammet i en sak som har versert i månedsvis uten politisk inngripen. Stein Guldbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg fulgte saken tett og har denne forklaringa: At byrådet brukte god tid, og ikke kunne gå ut med det de planla, har jeg nå forståelse for, sier han til sitt eget forbunds nettsider, der han også roser de to nevnte byråder for den løsninga som omsider kom.

Gulbrandsen adresserte også de viktigste pådriverne bak denne seieren i kampen mot anbud og sosial dumping i offentlig regi: Han framhever jobben partiet Rødt og Bjørnar Moxnes har gjort ved hele tida å holde trykket oppe. Også fylkesleder Mari Sanden med Fagforbundet Oslo har jobba tett sammen med byrådet for å finne en løsning. Guldbrandsen er også imponert over forbundets eget Fagblad med journalist Ola Tømmerås «som har fulgt denne varsla skandalen fra før den starta. Jobben Fagbladet og Tømmerås har gjort her, førte til at alle store norske medier har fulgt opp», sier Guldbrandsen. Han kunne ha føyd til Dagbladets innsats i forlengelsen av det siste resonnementet.

Uansett snakker vi om et vellykka faglig-politisk samarbeid, men med noe andre fargenyanser enn det vi er vant til når vi bruker det begrepet. For poenget er at de som har fulgt med i timen om hva anbud i offentlig søppeltømming går ut på, i årevis har visst at det har dreid seg om sosial dumping av reineste vann. Dagbladet skreiv allerede i 2010 om RenoNorden, ett av Norges største firmaer innen bransjen der tidligere bulgarske RenoNorden-ansatte påsto at de ikke mottok lønn og at de ble sendt hjem til Bulgaria da de ble syke. Deres påstand var at de ble behandlet som slaver.

Kjeltringen i 45 millionerskåk på Tjuvholmen

Det er en uskjønn historie vi har vært vitne til i vinter: Hvis ikke Oslo kommune hadde tatt over driften, ville ikke søppeltømmerne fått utbetalt lønn i januar. For kassa i Veireno var tom. Men rett før Veireno-sjef Jonny Enger starta opp i Oslo i fjor høst, tok han ut 11 millioner fra selskapet. Og i 2015 tok han ytterligere åtte millioner i utbytte, iflg Dagsavisen.
Ifølge en rapport fra kunnskapsenteret deFacto hadde Veireno en driftsmargin på 22,8 prosent i 2014. Det vil si at for hver hundrelapp de tjente, fikk de nesten 23 kroner i fortjeneste. I 2015 var fortjenesten halvert til drøyt 11 prosent, ifølge regnskapstall fra proff.no. Og med en kontrakt verdt 420 millioner kroner med Oslo kommune, blir det en pen fortjeneste til Veireno og eneaksjonær Jonny Enger. Denne uka slo han selskapet sitt konkurs. Og ingen kan gjøre noe med at en velferdsprofitør i superklassen går fri for sitt tjuveri av offentlige midler etter at han la inn et anbud som var en rein bløff: 81 mill. kr. under nest billigste anbud, og med litt over halvparten ansatte, 89 mot 170, av det som viste seg å være nødvendig for å utføre jobben han var betalt for.
Velferdsprofitøren kjøpte seg nylig ny leilighet til 45 mill. kr. på Tjuvholmen, et navn som etter dette bare vil bli forbundet med kjeltringen som snøyt Oslos befolkning for titalls millioner, i tillegg til å begå  hundrevis av brudd på Arbeidsmiljøloven, samt å påføre byens innbyggere den ekstra kontingenten som nå må kreves inn for å få søpla tilbake på det offentlige sporet, der den hører hjemme. Det er kjent kunnskap i kommune-Norge at det lønner seg å drive renovasjon i offentlig regi, noe ikke minst De Facto-rapporten «Dyrt for kommunen, dårlig for de ansatte» fra 2015 viste med all tydelighet.

Hva sier Arbeiderpartiets program? 

Da Raymond Johansen møtte de rekommunaliserte renovasjonsarbeiderne på Alnabru mandag, kunne byrådslederen i følge Aftenposten forsikre om at kommunen hadde overtatt ansvaret for renovasjonen fram til valget i 2019. «Da kan det være klart for et nytt anbud, men til da lovet han stø kurs og forsvarlig drift…» Hvorvidt denne navigasjonen kan kalles «stø kurs» er diskutabelt. Raymond Johansen har gjort det klart at han er for anbud, for øvrig helt på linje med Miljøpartiet de grønne. For byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg var klar på dette punktet da hun Dagsnytt 18 mandag ble spurt om MDG var for privat eller offentlig regi på renovasjon. Svaret var at det var likegyldig.
Men Arbeiderpartiet, hva mener nå egentlig de om det som Raymond Johansen med egne ord i Dagsrevyen søndag kalte «en av de basale tjenester som må være i orden»? I Aps program for 2013-17 står det under avsnittet «Et anstendig og produktivt arbeidsliv» heter det at Arbeiderpartiet vil «slå ring om arbeidstakernes rettigheter. Vi skal verne om arbeidstakernes helse, trygghet og velferd.» Men det settes ikke i samband med anbud. Og under avsnittet «Styring for en ny tid» leser vi følgende: «Arbeiderpartiet ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. På kjerneområder som helse, skole og eldreomsorg skal det være gode offentlige tilbud som omfatter alle. Hvordan vi organiserer dette tilbudet, avhenger av hva som er best for innbyggerne. Grunnleggende velferdstjenester skal ikke privatiseres eller kommersialiseres.» (s. 16) Det sies ikke spesifikt at partiet er mot konkurranseutsetting av renovasjon. Så blir det opp til retorikkekspertene å tolke forskjellen på «grunnleggende» og «basale» tjenester.
I programmet heter det også at «Dersom grunnleggende velferdstjenester gjøres avhengig av markedet, kan det svekke oppslutningen om velferdssamfunnet fordi det kan undergrave den felles interessen fellesskapet har i spleiselaget.» (s. 9) Jeg vil tro at byrådsleder Johansen har sendt et skråblikk til denne formuleringa under søppelsakens skeive gang i vinter. Men han finner ikke et eneste bindende ord i programmet om at Ap må ta et prinsipielt standpunkt mot privatisering og konkurranseutsetting av renovasjon. Kun en gang utover de nevnte kjerneområder som ikke skal ut på anbud, sies det i programmet at «vi vil ikke konkurranseutsette offentlige institusjoner…». Men da dreier det seg om barnevernet (s. 48). Og det tas opp uten å nevne at det var Arbeiderpartiet sjøl ved statsråd Grete Berget som sto for reformen av barnevernloven fra 1993. Den gang ble krav om godkjenning av private institusjoner fjernet. 1990-tallet representerer dermed et ”frislepp” i dette feltet, med påfølgende bonaza for kreative velferdsprofitører.
Med møye og besvær har de prinsippfaste privatiseringsmotstanderne i Fagforbundet klart å pense Arbeiderpartiet i Oslo inn på det rette kommunale søppelsporet. Spørsmålet er om det blir fulgt også etter valget i 2019.

 

Forrige artikkelKroatia gjør stor profitt på illegalt våpensalg til Syrias «opprørere»
Neste artikkelDen norske modellen