Helge Lunds USA-satsing kostet Statoil 75 milliarder kroner

0

Tirsdag morgen (7.2.2016) kom meldingen om at Statoil skriver ned verdiene i Nord-Amerika med 19 milliarder kroner. Til sammen innebærer det at Statoil har skrevet ned verdier på land i Canada og USA for omtrent 8,5 milliarder dollar, tilsvarende rundt 75 millarder kroner.  

Det er Dagens Næringsliv som skriver dette. Avisa skriver videre:

Statoil solgte seg ut av oljesandprosjektene i den canadiske provinsen Alberta i desember i fjor, selv om det innebar at de måtte ta nedskrivninger på mellom 4,2 og 4,7 milliarder kroner.

Selskapet har imidlertid eierandeler i tre av de viktigste skiferolje- og gassfeltene i USA. De har en eierandel i skifergassfeltet Marcellus nordøst i USA, det nest største naturgassfeltet i verden. Statoil er også tungt inne på eiersiden i feltene Bakken i Nord Dakota og verdens største skiferoljefelt, Eagle Ford, i Texas.

Omdal sier at grunnen til tapene er en kombinasjon av at oljeressursene var dyrere å utvinne enn man hadde trodd på forhånd, samtidig som de hadde mindre ressurser enn ventet.

Hvem er overrasket? Statoils tjæresandprosjekt var galimatias fra første øyeblikk, økonomisk og miljømessig.

I 2011 saksøkte myndighetene i Alberta Statoil Canada for miljøkriminalitet i forbindelse med selskapets oljesandprosjekt nord i den kanadiske provinsen, meldte NRK. Statoil har blitt anklaget for å ha overtrådt vannlisensen sin og gitt falsk eller villedende informasjon om vannuttaket sitt.

Jeg skrev om dette her.

Naturligvis var det toppsjef Helge Lund som var ansvarlig før den økonomiske og miljømessige skndalen. Men etter aksjeloven har styret et sjølstendig ansvar. I Statoils styre satt den gangen blant annet Bjørn Tore Godal og Marit Arnstad. De var blitt kjent med at Statoil antakelig drev med miljøkriminalitet i Canada. Siden de ikke gjorde noe for å stoppe dette, har de et personlig juridisk ansvar. De har også et medansvar for å ha godkjent denne økonomiske kasinovirksomheten med statsoljeselskapets midler.

Men Helge Lund ble i hvert fall søkkrik på sine eventyr. Dagens Næringsliv skrev i 2015 om Lunds sluttpakke.

Helge Lund sluttet i Statoil høsten 2014. 9. februar 2015 begynte han i BG Group. Han rakk knapt nok å bli varm i trøya der for selskapet ble solgt og Lund mistet jobben. Selskapet ble kjøpt av Shell. Dette tjente Lund grovt på:

– Én årslønn pluss 30%: 23 millioner.
– Aksjer: 3 millioner.
– Bonusaksjer: 180 millioner.
– Bonus lik seks ganger årslønn: 108 millioner.
– Lønn, pensjonskompensasjon og flyttepenger: 65 millioner.

Og DN oppsummerer:
Med maksimal uttelling kan Lund dermed få 378 millioner kroner totalt sett.

Tilhører du den rette klassen kan inkompetanse være svært lønnsomt.

 

Forrige artikkelThe working class and the collapse of the left
Neste artikkelFellesforbundet: – Få medlemmer på byggeplasser og mer sosial dumping
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).