EU-parlamentet godtok frihandelsavtalen CETA

0

Skriking og uro brøt ut i salen da EU-parlamentet 15.2.2017 stemte over liberaliseringsavtalen CETA mellom EU og Canada. CETA ble godkjent med 408 mot 254 stemmer. Det er ABC Nyheter som skriver dette. Nettavisa fortsetter:

En bitter debatt om enda en omstridt frihandels- og standardiseringsavtale, CETA, endte onsdag i EU-parlamentets plenumsmøte i Strasbourg med et «ja».

Tallene var 408 for, 254 mot og 33 avholdende.

Etter 80 talere oppsummerte EUs handelskommissær Cecilia Malmström at handel skaper velferd og millioner av arbeidsplasser.

– Avtalen skaper globalisering med regulering, sa Malmström, som gang på gang ble avbrutt av uro i salen.

– Jeg respekterer ulike syn på CETA. Men å kalle en avtale med Canada for statskupp, er å gå for langt! Jeg håper dere stemmer for denne avtalen, sa den svenske kommissæren.

Comprehensive Economic and Trade Agreement, forkortet CETA, er en undertegnet, men ikke godkjent økonomi- og handelsavtale mellom EU og Canada. Et sentralt punkt i avtalen er en større markedsadgang for industrivarer, landbruksprodukter og tjenester, deriblant tjenester til offentlige oppgaver. Avtalen vil gjøre det mulig for private selskaper å reise sak mot offentlige myndigheter for deres lovvedtak og reguleringsvedtak.

Mark Dearn, som er kampanjeleder for antifattigdomsbevegelsen War on Want, sier til The Independent at:

As a key EU committee has ruled, Ceta will worsen inequality and increase social tensions across the continent. Its secret negotiation process was used to bring tar sands oil into Europe for the first time, and it sets a new precedent for locking in the privatisation of public services like the NHS.
Worse still, Ceta’s ‘corporate court’ process destroys equality before the law and will give big business new powers to sue our government.

Sjøl om avtalen er vedtatt av EU-parlamentet, er det ikke sikkert at den vil bli endelig godkjent. Nederland har muligheten til å blokkere avtalen, hvis landet holder en folkeavstemning over den og flertallet sier nei.

 

Forrige artikkelOmgruppering og vedvarende fare for mer krig i Syria
Neste artikkelDonald Trumps største nederlag til nå
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).