Britisk rapport: – Algerisk etterretning var involvert i terroraksjonen i In Amenas

0

16. januar 2013 angrep ei islamistisk terrorgruppe som kalte seg Katibat Moulathamine gassanlegget i Tiguentourine ca. 45 km vest for  In Amenas i Algerie. I alt 700 ansatte ble tatt som gisler. Gisseltakerne kom fra Egypt, Canada, Mali, Niger, Mauritania og Tunisia i tillegg til Algerie. Det var arbeidere av ulike nasjonaliteter på gassfeltet. Terroristene satte tidlig de algerske og andre muslimske gisler fri, men beholdt mer enn 100 vestlige gisler på selve gassbehandlingsanlegget. Algeries regjering besvarte dette torsdag 17. januar med et massivt, militært angrep på gisseltakerne og basen, med tre kamphelikoptre og spesialsoldater. Etter at gisselaksjonen var avsluttet, ble det offisielt rapportert om 40 drepte gisler. Blant operatørene på anlegget var også Statoil. Fem nordmenn ble drept i terroraksjonen.

Gassanlegget i Tiguentourine ved In Amenas

Jeg har tidligere vist til den gravende journalisten Nafeez Ahmadnettstedet Insurgeintelligence som har hatt tilgang til en rapport fra sosialantropologen  Jeremy Keenan, som er fregjeringsrådgiver og FN-konsulent. Rapporten er utarbeidet for International State Crime Initiative (ISCI) ved Queen Mary University i London. Keenan har skrevet over 200 vitenskapelige artikler og er rådgiver i regionale sikkerhetsspørsmål for NATO,US State Department, EU, FN, British Foreign Office og internasjonale oljeselskaper.

Sist jeg skrev om dette hadde jeg ikke tilgang til rapporten, men nå har jeg lest den. Den ligger her.

Algerisk etterretning hadde tett kontakt med terroristene

Ifølge rapporten var angrepet på In Amenas i hemmelighet satt i scene av den beryktede algeriske etterretningstjenesten DRS. Rapporten sier også at DRS har tett kontakt med de terroristene som gjennomførte angrepet, og at DRS til og med sørger for deres treningsleire. Rapporten viser også at etterretningstjenestene i USA, Storbritannia og Frankrike lenge har vært klar over forbindelsene mellom DRS og terroristene, inklusive Mokhtar bel Belmokhtar. Den viser også at Hillary Clinton mottok topphemmelig informasjon om denne kontakten mens terroristene gjennomførte aksjonen i In Amenas.

Mokhtar Bel Mokhtar

På nettsidene til Queen Mary University skriver redaksjonen:

In the morning of 16 January 2013, some 32 terrorists attacked the Tiguentourine gas plant in Algeria’s Sahara Desert. At the time of the attack, there were over 800 employees working within the facility. Of these, 130 were non-Algerians, expatriates from almost 30 countries. By the time the Algerian army had reclaimed the site on 19 January some 80 people had died. Throughout the 4-day siege, the Algerian army, under the command of Algeria’s secret intelligence service, the Département du renseignement et de la sécurité (DRS), made no attempt to negotiate the safety and release of the hostages. Evidence provided in this report strongly suggests that the attack was a false-flag operation organised by the DRS that went drastically wrong. This report provides evidence to show that the US, UK and French authorities had long been aware of the DRS’s infiltration of terrorist groups and its subsequent working relationship with them, especially in false flag operations designed to further US and other Western interests in the global war on terror.

For folk som ikke har fulgt med på utviklinga i Algerie kan dette høres helt fjernt ut. Men for folk som har studert landet og spesielt forholdet mellom etterretningstjenesten og terrorismen, kommer det ikke som noen overraskelse. For eksempel skrev John R. Schindler en artikkel i The National Interest 10 juli 2012 med tittelen ‘The Ugly Truth about Algeria’.

Simply put, GIA was the creation of the DRS; using proven Soviet methods of penetration and provocation, the agency assembled it to discredit the extremists. Much of GIA’s leadership consisted of DRS agents, who drove the group into the dead end of mass murder, a ruthless tactic that thoroughly discredited GIA Islamists among nearly all Algerians. Most of its major operations were the handiwork of the DRS, including the 1995 wave of bombings in France. Some of the most notorious massacres of civilians were perpetrated by military special units masquerading as mujahidin, or by GIA squads under DRS control.

Altså: den islamistiske terrororganisasjonen GIA ble skapt av algerisk etterretning. Mye av ledelsen deres var etterretningsagenter. De fleste av deres store terroraksjoner var skapt av DRS, inklusive bombekampanjene i Frankrike i 1995. Militære agenter ga seg ut for å være mujahedin.

The National Interest er et tidsskrift som ligger svært nær hovedstrømmen i eliten i USA og tilhører det som kalles «den realistiske skolen» i utenrikspolitikken. Schindler er professor ved Naval War College. Dette er fra en seriøs forsker i et miljø svært nær det sentrale maktapparatet i USA.

I en annen artikkel skriver han:

Given how often over the past twenty years Western hostage dramas have been exploited by the Algerian regime—meaning the DRS—for political effect, it’s time to start asking questions about what Algiers is really up to across the region. To what extent does the DRS continue to clandestinely support terrorism, as it did in the 1990s, as a weapon to discredit political Islam? It was a tactic that worked successfully but cost tens of thousands of civilian lives. There is ample evidence that the DRS maintains control of at least some of the jihadist bandit-groups operating under the rubric of Al-Qa’ida in the Islamic Maghreb (AQIM) across the Sahel.

Schindler spør altså om i hvor stor grad algerisk etterretning har brukt gisselaksjoner og terror for å diskreditere politisk islam. Han mener at det finnes rikelig med beviser på at DRS har kontroll over i det minste noen av de terrorgruppene som opererer under navnet Al-Qa’ida i Islamsk Maghreb (AQIM).

Driver treningsleir for al-Qaida

Med dette som bakgrunn er det ikke vanskelig å se at Keenans avsløringer kan ha svært mye for seg. Han skriver også at DRS driver en al-Qaida treningsleir i Tamouret i det sørlige Algerie, og at dette er vel kjent for fransk, britisk og amerikansk etterretning.

Treningsleiren i Tamouret har vært en av den best bevarte hemmeligheten i «krigen mot terror».

Keenan siterer vitnet «Bashir» som hadde unnsluppet treningsleiren i 2008 (s. 56 i rapporten):

According to ‘Bashir’, the camp’s purpose was to press-gang, indoc- trinate and train marginalised youths, in various degrees of alienation from their communities across North Africa, the Sahel and even further afield, to commit atrocities in Algerian communities with whom they had no connection. They were generally executed after they had performed their tasks, or before if they gave any hint of dissent. These youths (they were often mere teenagers) were seen as utterly disposable, much as the Iranians regarded the peasant children they sent across Iraqi minefields in the 1980s.

Keenan viser altså til bevismateriale som tyder på at algerisk etterretning driver en treningsleir for jihadister i ørkenen der ungdom blir trent opp til å gjennomføre terroraksjoner, og at disse ungdommene stort sett blir henrettet etter at de har gjennomført aksjonene. Hvis dette stemmer, er det jo ikke noe rart at det holdes hemmelig.

Hillary Cllinton informert om forbindelsene

Hillary Clinton var utenriksminister da terroraksjonen i In Amenas ble gjennomført. Hennes fortrolige rapportør Sidney Blumenthal hadde kontakt med fransk etterretning. Da Wikileaks offentligegjorde tusenvis av Clintons eposter, var det to eposter fra ham som eksplisitt handlet om In Amenas.

19. januar 2013 skrev Blumenthal til Hillary Clinton i en hemmelig epost:

There is confirmation from high level intelligence sources, probably members of or in contact with the French DGSE (DRS, min anm.), that there was a secret agreement between the Bouteflika government and MBM (Mokhtar bel Mokhtar, min anm.)

Blumenthal bekrefter dermed det som er Keenans og Schindlers tese, nemlig den tette forbindelsen mellom DRS og jihadistene. Og takket være Wikileaks vet vi at utenriksdepartementet i USA og Hillary Clinton fikk vite om dette kort tid etter aksjonen. Men Keenan mener det er fullt mulig at Clinton kan ha vært uten kunnskap om denne forbindelsen forut for aksjonen.

Undertrykking av bevismateriale

Keenan skriver detaljert om hvordan britiske myndigheter har undertrykt vitneutsagn, unnlatt å stille vesentlige spørsmål og i det hele begått det rapporten kaller et «cover-up» (s. 100 i rapporten:

The problem for MI6 and HMG (den britiske regjeringa, min anm.) is that Abou Zaïd was responsible to the DRS for the running of the Tamouret terrorist training camp described above (Section I. 3.). It is therefore most unlikely that MI6 and HMG would have welcomed questions about the relationship between BAAT SARL and Abou Zaïd being raised at the inquest, as they would almost certainly have lead to further questions being raised, perhaps unwittingly, about the involvement of the DRS in terrorist operations and the existence of Tamouret.

Keenan mener altså at den britiske etterretningstjenesten MI6 og den britiske regjeringa aktivt har hindret bevismateriale i å komme fram for at ikke forbindelsen mellom DRS og jihadistene, og spesielt treningsleiren i Tamouret skal komme i offentlighetens lys. For som han skriver på side 57 i rapporten:

«Det er utenkelig at britisk og amerikansk etterretning ikke har visst hva som foregikk i Tamouret.»

I den ene av epostene fra Blumenthal til Clinton blir det faktisk henvist til en slik treningsleir. Blumenthal plasserer den riktignok feil på kartet. Han skriver om det han kaller Abu Zayd-gruppa. (Han mener Abdelhamid abou Zaïd, som er en DRS-agent.)

“According to very sensitive sources, Abu Zayd is based in the Hoggar (Ahaggar) Massif, in the Tamanrasset region. (Note: This is a rugged mountainous plateau located 1,000 miles from the Atlantic Ocean, lying mostly in southern Algeria, on the Tropic of Cancer). On the eastern edge of this region, the Abu Zayd Group is active in assisting Islamic fighters traveling to the Horn of Africa, Iraq, and even Afghanistan. In the south it has established relationships with tribal leaders in central Africa, relationships that allow AQIM to move freely in and out of the sub-Saharan region.”

Den basen Blumenthal skriver om er altså Tamouret, bortsett fra at den ikke ligger i Ahaggar. Og han forteller Clinton om hvordan denne basen brukes som base for jihadistgrupper over hele Nord-Afrika og helt til Irak og Afghanistan.

Ubehagelige spørsmål

Hvis det er sånn at algerisk etterretning står bak jihadistgrupper som driver terror i hele Nord-Afrika og videre enn det og at de også har drevet terror i Frankrike, hvor mye annet har de stått bak? Har DRS eller deres terrorister hatt noe å gjøre med terroraksjonene i Europa i nyere tid? Vestlig etterretning kjenner åpenbart til disse forbindelsene. Hva mer vet de om terroristenes forbindelser som de ikke forteller offentligheten? Samarbeider vestlig etterretning med DRS, og i tilfelle hvordan? Hvorfor er det så viktig for MI6 at det ikke blir stilt spørmål om Tamouret i retten? Og fra et norsk perspektiv: Hva vet norsk etterretning om disse forbindelsene?

Forrige artikkelIMF: – Krisa i Hellas er verre enn depresjonen i USA på trettitallet
Neste artikkelNorge ut av krigen i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).