Merkels venner i Nederland truer med Nexit

0

Det går mot valg i Nederland. To partier kniver om å være størst, nemlig Frihetspartiet til Geert Wilders og det kristligdemokratiske partiet CDA under ledelse av Sybrand van Haersma Buma. CDA har partiforbindelser med Angela Merkels CDU, og sitter i samme gruppering i EU-parlamentet. I en debatt på Nederlands Radio 1 24.2.2017 sa Buma at dersom ikke EU endrer kurs, vil ikke Brexit være det siste utbruddet fra EU, «andre land vil følge etter». Publikum måtte av sammenhengen oppfatte dette som en trussel om at Nederland ville være blant de landa.

Buma sa også at dersom hans parti vinner valget, vil Nederland trekke tilbake sin signatur på EUs avtale med Ukraina. Avtalen ble forkastet i en rådgivende folkeavstemning, men er siden blitt ratifisert av parlamentet i Nederland. Blir signaturen trukket, vil EUs avtale med Ukraina være ugyldig.

Buma gikk også til angrep på EUs anbudsreglement, et problem som er velkjent i Norge. «Det er umulig å forklare det hvis Europa mener at vi ikke kan gi våre egne selskaper litt hjelp,» sa han, og brøt dermed med EU-ortodoksien.

CDA og Buma nærmer seg høyreekstreme Frihetspartiet og Wilders i kritikken av migrasjonspolitikken, og det er ikke utenkelig at de to partiene vil gå i koalisjon etter parlamentsvalget 15. mars 2017.

Meningsmålingene to uker før valget gir Wilders 29%, nåværende statsminister Mark Rutte og hans Parti for frihet og demokrati (VVD) 25% og Bumas CDA 18%.

I en meningsmåling fra Pew Research i 2016 var det fortsatt et knapt flertall mot Nexit, men 63% av nederlandske velgere uttrykte sin misnøye med EUs flyktningpolitikk, og 49% var negative og 42% positive til EUs økonomiske politikk. Det er altså ikke kalsastemning for Brussel i Nederland for tida.

Nederland er en av de seks grunnleggerne av EU, og et brudd mellom Amsterdam og Brussel ville være noe nær en katastrofe for unionen. Nederlandske Rabobank utga i februar 2017 en rapport med fire scenarier for EUs framtid. Ett av dem var en full, bitter skilsmisse. Rabobank legger ikke fingrene i mellom i sin beskrivelse av hva slags sammenbrudd det ville være, ikke minst for Nederland. «Den nye havnen i Rotterdam vil måtte bli naturreservat,» skriver banken, som naturligvis har finanskapitalens interesser som sin førsteprioritet.

Forrige artikkelEUs økonomisjef: – EU trenger mer penger på grunn av krig
Neste artikkelFrykten for demokrati
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).