Trumps politikk mot udokumenterte ville koste USAs økonomi dyrt

0

Donald Trump har sagt at han skal slå ned på og utvise udokumenterte immigranter. Det ville i så fall koste USAs økonomi dyrt, ifølge en analyse fra National Bureau of Economic Research. De udokumenterte arbeiderne jobber særlig i landbruket, bygg- og anlegg og turisme. Totalt utgjør de en arbeidsstyrke på 8 millioner mennesker.

Konklusjonen på analysen er:

First, the economic contribution to U.S. GDP of the current unauthorized workers is substantial, at approximately 3% of private-sector GDP annually, which amounts to close to $ 5 trillion over a 10-year period. These aggregate estimates mask large dierences across industries and states. Unauthorized workers may be responsible for 8-9% of the value-added in Agriculture, Construction, and Leisure and Hospitality.

De udokumenterte bidrar altså med omtrent 5000 milliarder dollar til BNP over en tiårsperiode – 42.000 milliarder kroner. Bloomberg skriver at de udokumenterte arbeidernes bidrag til USAs økonomi er like stort som hele bidraget fra Massachusetts.

Veldig mye av dette arbeidet er sesongarbeid, og det er ofte hardt manuelt arbeid. I California er det 120.000 flere arbeidere i høysesongen enn i lavsesongen. (Se graf.) 10% av arbeidsstyrken i California er udokumenterte.

Trump skal få slite, for å si det mildt, for å få hjemlige arbeidere til å ta disse jobbene. Da må i så fall lønninger og arbeidsvilkår i andre sektorer bli vesentlig mye verre enn i dag. Eller som studien sier:

“natives prefer almost any labor market outcome …to carrying out manual harvest and planting labor.»

De udokumenterte tar altså stort sett jobber ingen andre vil ha, og til vilkår ingen andre ville ha godtatt. Og USA baserer en viktig del av sin økonomi på denne ekstrautbyttinga av uregistrerte arbeidere.

 

Forrige artikkelFreedom of speech under attack – where are the reactions?
Neste artikkelKroatia gjør stor profitt på illegalt våpensalg til Syrias «opprørere»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).