Beretningen om et varslet ran

Øyvind Andresen

Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen

Sentralbanken Norges Bank vil ved en bankkrise frede DnBs astronomiske derivatportefølje. Dette kommer fram i et bortgjemt notat på Norges Banks hjemmesider.

Dnb har bokført 7400 milliarder kroner i derivatmarkedet – i størrelsesorden like stort som Oljefondet! Derivater er spekulative finansielle instrumenter, «økonomiens masseødeleggelsesvåpen» som storinvestor Warren Buffett kalte dem. Verdens derivatmarked er 20 – 25 ganger større enn verdens brutto nasjonalprodukt –  et korthus som raskt kan falle sammen og lamme hele det internasjonale bank- og finanssystemet. (Se mer om dette her). 

Krisehåndteringsdirektiv med unntaksbestemmelser 

Det var folket i Europa som måtte lide etter finanskrisa i 2008. Bankene ble reddet av skattebetalerne gjennom skatteseddelen (kalt bail-out) mens den sosiale nøden spredde seg. Bankene kunne fortsette som før med sine spekulasjonene, og finansfyrstene fortsatte å håve inn svimlende lønninger og bonuser.

EU valgte å innføre «Det europeiske krisehåndteringsdirektivet (Direktiv 2014/59/EU – «BRRD») der kort sagt bankenes egenkapital og dens aksjonærer primært skal blø ved en krise, mens innskyterne («småsparerne») skal beskyttes. Dette ble kalt bail-in. Direktivet blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.

Dette høres jo bra ut helt til man begynner å lese unntaksbestemmelsene i direktivet.

Norges Bank freder spekulantene ved en bankkrise

For slik er det Norges Bank tolker unntaksreglene i notatet «Kriseløsning for banker ved hjelp av bail-in – momenter ved innføring i Norge» nr 12 2014, ført i pennen av Bent Vale:

Det kan hende at en del av de gjeldsinstrumentene som skal være gjenstand for bail-in, ikke lar seg nedskrive eller konvertere i løpet av den tiden krisehåndteringsmyndighetene har til disposisjon, uten at det oppstår store problemer. I så fall kan disse gjeldspostene helt eller delvis unntas fra bail-in (artikkel 44.3). Unntaket gjelder ikke bare der en støter på praktiske problemer, men også dersom anvendelse av bail-in overfor bestemte gjeldsposter kan gi opphav til store negative effekter for hele det finansielle systemet eller hele økonomien. (side 19).

Altså: Er bankene store nok og gjelda desto større, skal ikke ledelse og aksjeeiere måtte betale «for da blir de negative effektene» for store. Staten må på ny inn for å redde bankene. Storbankene er «too big to fail» slik de var ved forrige krise.

Dette blir konkretisert i skrivet i avsnittet 5. Bail-in anvendt på DNB – en tallmessig illustrasjon:

Derivatgjeld blir diskresjonært unntatt fra nedskriving i tråd med direktivets artikkel 44.3. Vi antar altså at det kan bli for komplisert å skrive ned den gjelden i løpet av den tiden en skal håndtere banken. (side 25).

«Diskresjonært» betyr skjønnsmessig, altså freder her Norges Bank hele DnBs derivatportefølje ved en krise.

Her gis altså DnBs direktør Rune Bjerke og Co. frie tøyler til å fortsette sine spekulasjoner –  til glede for ledelsens og aksjonærers lommebøker.  Jo mer spekulasjon, jo vanskeligere blir det med bail-in!

Men noen må betale prisen. Og igjen er det sannsynligvis skattebetalerne som må punge ut igjen.  Og er egentlig innskyterne beskytta slik det hevdes i skrivet fra Norges Bank? Banksikringsfondet dekker nemlig bare 3 % av bankinnskuddene. Da hjelper det lite med innskuddsgarantier som ingen kan innfri ved en kollaps av det internasjonale banksystemet.

Bankbløffen

Finansjournalist Hans E Olav skriver i Ny Tid i artikkelen «Bankbløffen» i mai 2016:

Ny Tid har sett nærmere på regnskapstallene og balansen i DnB. Tallene er skremmende: DnBs egenhandel og derivathandel er mer enn tre ganger større enn DnBs egenkapital. DnBs derivatportefølje er pålydende svimlende 7200 milliarder kroner – altså på størrelse med vår oljeformue, og nesten utelukkende et instrument for å øke bankens inntjening til gunst for ledelsen og aksjonærene, med stor risiko for innskyterne. Våre folkevalgte og Norges Bank (NB, sentralbanken i Norge) synes å være enig i dette, idet NB i et internt notat fra 2014 ganske enkelt ekskluderer – eller rettere sagt freder -derivatporteføljen dersom en bankkrise skulle oppstå. For mange vil dette virke naivt og ansvarsløst. Skulle verdien falle, eller hvis DnB måtte ta et tap på 10 prosent på egenhandel/ derivatporteføljen, vil hele en tredjedel av egenkapitalen være borte. Risikoen for at det faller langt mer, er betydelig – da ville man i Norge snakke om et «game over».

I moderne tid har DnB vært på konkursens rand to ganger, i 1992 og 2008. Begge ganger gikk staten  inn for å redde banken. Faren for en tredje redningsaksjon er overhengende.

Takk til Hans E Olavs velvillige svar på spørsmålene mine i forbindelse med denne artikkelen. Han opplyser meg om at mesteparten av derivatporteføljene er i rentemarkedet, ca 70 %, og  en renteøkning på f.eks.  1-1.5 % vil være svært ødeleggende. Det som utløser krisa, kan være brå endringer i markedene for obligasjoner, eiendom eller valuta – eller en politisk hendelse.

Se også:

  13 kommentarer til “Beretningen om et varslet ran

  1. Erik P
    17. februar 2017 klokka 12:53

    Bankene spekulerer over hele verden.
    Økonomien stuper, feks i USA, hvor Obama aleine øket den nasjonale gjelda mere enn alle andre presidenter før ham til sammen.
    DVS at Obama satt med hendene i fanget og lot det skje, uten å forsøke å gjøre noe med en skakkjørt og syk økonomi.
    Når demningen brister, og USA atter stuper inni et børskrasj som i 1929, vil det bli mye verre enn den gang, fordi ressurser er oppbrukt og landet utarmet.
    Den gangen i 1930-åra, var det ikke den oppskrytte New-Deal-politikken til Roosevelt som reddet USA (og verden), arbeidsledigheten forsvant ikke før rustningskappløpet fram mot 2. verdenskrig tok av.
    Det måtte altså en krig til for å løse de økonomiske problemene.
    Ser man på Ukraina, Syria og Afrika, så ser det ut til at de spekulantene som har skapt uføret, sammen med verdens banker, velger krig og nyoppdeling av økonomiske interessesfærer denne gangen også…

    • Laila Perly Yssen
      17. februar 2017 klokka 13:46

      Det er et “pent” ord å kalle disse Spekulanter. Det er en verdensomspennende, GLOBAL MAFIA av verste sort som allerede i dag kontrollerer nærmest alle Nasjoner – med 15 menn / kvinner i hver land – som sørger for at det går i DERES RETNING og INTERESSE. Intet varer evig, og det som går opp, vil gå ned. “Tidsånden” er på vanlige mennesker sin side. “The World does not owe US” , på tide med et grundig FRIGJØRINGSARBEIDE, før vi får Microships under huden alle sammen – det er på “Velgjørernes” Program.

  2. Laila Perly Yssen
    17. februar 2017 klokka 13:40

    Hei Pål Steigan,
    Jeg vet hva som foregår i Bank-systemet, da jeg selv ble robbet for alt jeg hadde i Norge, slik at en av “eliten” i Oslo fikk mitt meget verdifulle hjem som jeg elsket og hadde bygget på min “drømmeplass” i Oslo – GRATIS. Metodene som ble benyttet hører hjemme i en Kriminalroman, men som en engelsk Kriminal-forfatter har sagt:

    “Jeg går til virkeligheten, da jeg ikke har fantasi til å forestille meg alt det som egentlig skjer.”

    Deutsche Bank har også lenge vært konkurs, samt flere av De riktig Store Bankene, men Dette korrupte systemet holder de oppe så lenge det er mulig.

    Jeg er overbevist om at SANNHET har en meget sterkere kraft enn all mulig løgn, terror og bedrag og akkurat NÅ i vår tid er det iferd med å skje ET VENDEPUNKT.

    Vi hører om TERROR hele tiden, vi skal skremmes og ties ihjel. Her er en Video av Ole Dammegaard om TERROREN i Norge. Ta den tiden som trengs og SE HELE VIDEOEN, og bli overbevist om HVOR GRUNDIG VI ER BLITT LØYET FOR OG BEDRATT – I NORGE, av HELE DET IGJENNOM ONDE OG KORRUPTE SYSTEMET.

    https://www.youtube.com/watch?v=JC4OWCKlF1Q&t=27s&list=PLkAVwIupiazkfljCSnK-OHNWDQz87mZ_I&index=4

    Jeg lover denne videoen vil gi en Gedigen A-Ha opplevelse. Det trengs virkelig. Jens Stoltenberg er sentral og hans gode Globalist-venner i USA som er trenet i Terror og Dekkoperasjoner, og er de som urettmessig regjerer Norge i dag .Det morsomme, hvis man kan kalle det morsomt i ben så igjennom tragisk situasjon – er hvor TYDELIG ALL LØGNEN OG BEDRAGERIET ER Vi SER det med våre egne øyne. Det ble meg fortalt av en tidligere anti-terror mann, at NORGE er et av de aller verste landene. NÅ er jeg ikke lenger i TVIL. Norge er USA’s Nord-flanke som Grekenland er Syd-flanken i NATO

  3. SH
    17. februar 2017 klokka 13:57

    Ved en økonomisk krise risikerer vi vel at mange av derivatene skal innfris? I og med at finansbransjen ikke vil være istand til å betale for dette ved en større krise, så betyr det at den norske stat og skattebetalerne må punge ut.

    Det er mulig at vi nå har en boligboble på gang i Oslo. Sprekker denne kan det føre til at store mengder derivater kan bli utløst. Et slags finansielt ragnarokk?

    Norske Skog var på vei mot konkurs. Noe av det de hadde mest problemer med var derivater (trolig om derivatene skulle utløses pga konkurs eller ikke pga refinansiering av selskapet).

  4. njål eidhammer
    17. februar 2017 klokka 14:09

    Dette var en meget god artikkel. Jeg har en kommentar til Hans Erik Olavs artikkel i Ny Tid ang BANKBLØFFEN. det er riktig at banksikringsfondet er på 3 milliarder og at det er ca 3000 milliarder i innskudd i bankene i Norge. Nå gjelder sikringsfondet bare beløp opptil kr. 2.000.000 pr person pr bank. Hvor mye dette utgjør i innskudd i norske banker er ikke mulig å få kjennskap til., men er sansynligvis mye nærmere 3 milliarder enn 3000 milliarder. Her er det noen med store innskudd som vil tape mye penger når krisa, eller kollapsen kommer. Hans Erik Olav sine artikler er meget gode, men en Carl Showalter har skrevet den beste arikkelen om dette som heter: “Penger, Makt og Din Framtid” Finnes i “norgespartiet.no” fra 12.06.2009, men er enda mer aktuell i dag. Det hevdes at Donald T er godt kjent med denne prablematkken og vil framskynde “krisen” for å skylde på forrige president (innen2 – 3 måneder).

    • L M Haugen
      17. februar 2017 klokka 15:00

      Sikringsfondet har reserver på ca NOK 30 mrd. Dette utgjør 2,7% av alle garanterte innskudd. Så totale garanterte innskudd er ca NOK 1 100 mrd.
      Bankene er bygget på et fractional reserve system slik at garantiordningen er basert på at kun små banker får problem. En systemkrise er det ikke plass til.
      Et fractional reserve system er bygget på tillit, mao som et Ponzi scheme, og innskuddskunder må tro at de er trygge. Derfor er det så viktig at det ikke stilles spørsmål ved garantiordningen.
      Innen eU er målet at garantifondene skal utgjøre 0,8% innen 2020. Mao et skjørt system.

      Problemet med derivater er at ingen kjenner risikoen på disse instrumentene. Det er ikke likvide instrumenter som handles i et marked. Motpartsrisikoen er betydelig, mao meget utsatt for domino effekten.

  5. njål eidhammer
    17. februar 2017 klokka 14:15

    Bare et lite tillegg. Som mange kjenner til så vil bankgrantien fra 1.januar sttes ned til 100.000 Euro pr. person pr.bank. Dette pga EØS-avtalen. Er riktignok ikke vedtatt ennå, men det kommer nok.

    • L M Haugen
      17. februar 2017 klokka 15:18

      Med et “garantibeløp” på NOK 2 000 000 og et fond på NOK 30 mrd så er det de 15 000 “første som får innskuddene sine, opp til NOK 2 000 000. Det er et mysterium at denne halvsannheten om garanti får leve i fred. Tallene finnes på websiden til Bankenes sikringsfond. Men forklaringen ligger kanskje i det faktum at 75% av lærerstudentene stryke i matte opptaksprøve. Manglende regnekunnskap. Og selvfølgelig at myndighetene ønsker at løgnen skal leve.

      I Italia er bankene insolvente. € 360 mrd i misligholdte lån. Likevel har italienere penger i banken, fordi de tror på € 100 000 garantien. Ekstremt naivt.

      I Norge stresstester Finanstilsynet norske banker, men bare utlånsporteføljen. Ikke egenhandel og derivat portefølje.

  6. ABC
    17. februar 2017 klokka 14:20

    Vi kjør Norge økonomisk helt åt helvete. Hvordan eller årsak, som altid korrupsjon så klart.

    • L M Haugen
      17. februar 2017 klokka 15:26

      Svaret finner du i pengesystemet. Billige penger i ubegrensede mengder er årsaken til bla boligboblen i Oslo. “Eliten” bruker pengesystemet som sitt fremste våpen, men det skjønner ikke “Joe Average”.

  7. 17. februar 2017 klokka 15:01

    Det er en matematisk sikkerhet at finans- og bankmarkedet vil kollapse. Den eneste grunnen til at det ikke har skjedd er fordi politikerne er villig til å forgjelde vår egen og fremtidige generasjoner med ennå mer gjeld i form av pengetrykking. Dette blir gjort for å holde en allerede manipulert lav rente fortsatt lav. M.a.o. holdes en garantert kollaps av banksystemet midlertidig unna ved å sende en stadig større regning videre til borgerne, dvs. Skattebetalerne og innskyterne. Ved hjelp av enkle tastetrykk på en PC “trykkes” milliarder hver eneste dag. Disse milliardene er gjeld som borgerne må betale tilbake i fremtiden. Med nær null- og negativ vekst i de fleste land betyr dette at avkastningen på hver dollar, euro etc. i “gjeldstrykking” gir nær 100% i negativ avkastning, hvilket betyr at vi folkelig sagt “skyller” hver eneste dollar og euro “ned i dass”, og samtidig forlanger at pengene som “skylles ned” allikevel skal betales tilbake av oss, borgerne. Alt dette blir gjort for at politikerne (i alle land, også Norge), sentralbankene og det private bankvesen ikke ønsker å ta ansvar for en langvarig skandaløs finans- og pengepolitikk, men heller forverrer sluttregningen for hver dag som går; en regning vi, borgerne, blir sittende igjen med. Det værste med det hele, om vi holder oss til Norge, er at verken Erna, Siv eller andre finanspolitikere synes å forstå hva de holder på med. De diskutere handlingsregelen, altså “småpenger” mens landet råtner på rot. Historien vil ikke være nådig mot dette grenseløse økonomiske overgrepet mot egen befolkning.

  8. Øystein
    17. februar 2017 klokka 16:56

    “Money as Dept”; enkel forklaring på hvordan penge-systemet (ikke) fungere https://youtu.be/jqvKjsIxT_8

Legg inn en kommentar