USAs tropper fremmer polsk revansjisme

0

Da USA rykket fram en fullt utstyrt brigade komplett med tanks, panservogner, mobilt skyts og annet militært utstyr til Polen, utløste det en euforisk stemning i Warszawa. Den polske forsvarsministeren Antoni Macierewicz erklærte at med dette var den ordenen som ble etablert på Jalta ved avslutninga av annen verdenskrig over.

U.S. Army-kjøretøyer passerer den polske grensa ved Olszyna 12. januar 2017 på vei til sin nye base i Zagan

Det er mulig at USAs militære og amerikanske politikere noterer dette som en seier. Men for Polens naboer er det dårlig nytt.

I Polen finnes det sterke revansjistiske krefter, og sjøl om retorikken og det hatefulle språket er rettet mot Russland, så er det ikke Russland, men nabolanda som har problemer hvis Polen for alvor skulle begynne å revidere Jalta.

Polen er et land som har en komplisert historie. Det har vært et «land på hjul» som er blitt skjøvet hit og dit av kampen mellom stormaktene. I sin tid ble det helt fjernet fra kartet. Blant nasjonalistene i Polen, både i den høyreorienterte regjeringa og blant de åpne fascistene finnes det en drøm om et Stor-Polen fra Østersjøen til Svartehavet. Her er det Litauen-Polen på sitt største som spøker i bakgrunnen.

Polen-Litauen i 1618-19. Som en ser var Vilnius, Minsk og Kiev «polske byer» da.
Polens tre delinger 1772-1795

Og det er sant at Sovjetunionen i 1945 annekterte de østlige delene av Polen. Men polske politikere ser ut til å glemme at Polen samtidig annekterte de østlige delene av Tyskland. Nå eksisterer ikke Sovjetunionen lenger, så hvis Polen skal ha tilbake sine østlige områder fra før Jalta, så ville det gå på bekostning av Litauen, Hviterussland, Ukraina, Tsjekkia og Slovakia.

Polen etter Jalta

Polske nasjonalister mener for eksempel at Lvov i Ukraina burde vær polsk. Men en tysk revansjist ville peke på at det var som det tyske Lemberg at byen hadde sine glansdager.

Og hvis først Jalta er skutt i stykker, hvorfor ikke også Versailles? Ungarn og Tyrkia kan med samme «rett» eller urett gjøre krav på svære områder.

Jalta var et stormaktskompromiss, og det betydde naturligvis at mange nasjonale hensyn ble feid til side. Blant annet første det til en massiv etnisk rensing av de tyske minoritetene i Øst-Europa. Men Jalta var et kompromiss etter en krig som hadde kostet mer enn 50 millioner mennesker livet. Skal man kjøre en reprise kan godt prisen komme til å bli mer enn dobbelt så stor neste gang.

Nå har USA og Vesten allerede feid Jalta og Versailles over ende. Sovjetunionens sammenbrudd og oppløsninga av Warszawa-pakten betydde Jaltas død – og innledet epoken med vestlig erobring av de tidligere Sovjet-allierte landa. Krigene som delte opp Jugoslavia betydde at Versailles langt på vei ble satt ut av spill.

De to verdenskrigene var katastrofer som kostet mange titalls millioner mennesker livet og som førte til uhyrlige ødeleggelser. Nå har altså ledende politikere igjen fått blod på tann. USAs aggressive framrykking mot Russlands grenser og det USA-styrte kuppet i Ukraina har bidratt voldsomt til dette. Og det ser ikke ut til at den norske offentligheten skjønner hva som skjer.

 

Les også: Syriakrigen og redselen for det tomme rom

Angloimperialismens trojanske hest i Europa

Forrige artikkelUSA hjälper ISIS inta stora staden Deir Ezzor i Syrien
Neste artikkelTolfa, il Rinascimento, la crisi e il futuro convento della cultura
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).