Tyskland tenker matvaresikkerhet – Norge gir blaffen!

11

Før jul vedtok den tyske regjeringen dramatiske tiltak ved en matkrise. Solberg-regjeringen styrker derimot ikke norsk kriseberedskap for mat. Det er ABC Nyheter som skriver dette, og nettavisa fortsetter:

Den tyske regjeringen ser egen matforsyning i krisetider som så viktig at den nylig vedtok å kunne beslaglegge gårdsbruk.

9. desember 2016 la Solberg-regjeringen fram to svært så forskjellige stortingsmeldinger med ett felles trekk:

Verken i landbruks- og matminister Jon Georg Dales (Frp) stortingsmelding om den blåblå regjeringens framtidige jordbrukspolitikk, eller i Justis- og beredskapsdepartementets stortingsmelding om samfunnssikkerhet, varsles tiltak for å sikre befolkningens matsikkerhet.

Tvert imot antyder Jon Georg Dale der at selvforsyning er likegyldig for matberedskapen i krisetider.

Selv har regjeringen erklært styrket beredskap som ett av sine åtte utvalgte satsingsomårder.

30. november 2016 vedtok den tyske regjeringa sin nye plan for å sikre matforsyninger i tilfelle matkriser som følge av pandemier, langvarige strømbrudd eller andre forhold.

Tysklands føderale ernærings- og landbrukdsepartement fikk da fullmakt til å beslaglegge gårdsbruk, stenge matbutikker, holde andre åpne og sette inn tiltak mot plyndring.

Men Norge gir blaffen. Regjeringa ser tydeligvis ingen grunn til å ha en kriseberedskap for matvaresikkerhet.

Dette er fullstendig historieløst, sier Per Olav Lundteigen (SP) til ABC Nyheter. Virkeligheten kan bli en atomulykke eller spredning av antibiotikaresistente bakterier som fører til kraftig redusert trafikk over grensene. Da blir du blir mer avhengig av egen produksjon.

Den tyske planen går ut på at i krisetilfeller skal den tyske regjeringa kunne kontrollere hele forsyningskjeden for å sikre at innbyggerne har nok mat, skriver Huffington Post.

Men i Norge er himmelen alltid blå.

KampanjeStøtt oss

11 KOMMENTARER

  1. Tja, kan det være, om enn bare en aldri så liten og ørliten mulighet for at Tyskland anser at krigen ikke er så veldig langt unna..?

      • Du har sikkert rett der. Økonomien er som blodomløpet. Det forventes aksje-kræsj – og ekspertene i Norge har investert 60 % av folkets formue i aksjer. Verden har en gjeld som ikke kan betales tilbake, og de som ennu «har noe» skal bidra til de som ikke har. Det er EUROPA-PARLAMENTETS Programm, og Norge er medlem via EØS: I Tyskland lekket det ut at at mennesker burde selv sørge for mat-reserver og vann for minst 10 dager, så «noe» vet de i regjeringen om hva som kommer til å skje. Og hvis ikke – ingen fare skjedd. I USA blir «Prepperne» utledd, men hvorfor ikke være forberedt – da oppstår ikke panikk i like stor grad. I Norge vil de klare sg best som har et lite gårdsbruk, høner, en ku eller gris, en kjøkkenhage og poteter, tilgang til å fiske og drive jakt og skog å felle. Det var disse som klarte seg under Sovjet-Regimets og Kinas Kommunisme, de som ikke stolte på Regjering, men tok ansvaret for eget liv og nærmeste familie -ved å være forutseende med hensyn til eventuelle farer. Hvilket man ikke kan si at Norges Regjering gjør. Disse menneskene som skal styre befolkningen, og angivelig har all ekspertise tilgjengelig – gjør akkurat det motsatte av sunn fornuft. De våkner først når katastrofene er synlig for alle – også for dem selv – men da forsvinner de vel ned i sine bunkere med lagre av alt som trengs – eller til venner i utlandet med et mer vennlig klima – for ikke alt vokser og gror i nord. Samtidig skal tusenvis av fremmede tas hånd om, som har blitt lovet gull og grønne skoger – det blir opprør og borgerkrig, når alle disse utilfredse menn fra krigsområder ikke får hva de er blitt lovet. Ikke alle kulturer er like føyelige og medgjørlige som nordmenn. Det er derfor vi er så «populære» ute i verden, sa en norsk dame til meg som bor i utlandet: «Vi tør aldri gjøre noe galt».

  2. En stund etter krigen var det krisetilstander i landbruket fordi selvforsyningsgraden hadde falt under 70%. Hvis jeg husker rett så er selvforsyningsgraden i Norge i dag nede på ca 40%, så det er ikke bare hjemlige kriser som er problemet for oss. Med disse tallene så vil vel en europeisk mat-krise faktisk ramme oss hardere enn en hjemlig, siden vi nå importerer mer enn vi produserer for å fø befolkningen. Det hjelper lite å beslaglegge gårdsbruk når barkebrød og duer er basiskost.

  3. Jeg tipper at de blåblå rett og slett ønsker å legge ned norsk jordbruk. De er jo nyliberalister og alle som mottar subsidier betraktes som å være den indre fiende (slik Thatcher ville ha sagt det). Det er tilsynelatende billigere å kjøpe mat fra utlandet enn å produsere maten selv. Fjernes tollbeskyttelsen vil Norge ganske raskt øke sin matimport med kanskje så mye som 100 milliarder kroner hvert år. Dette vil imidlertid kunne føre til underskudd på handelsbalansen med utlandet (sammen med alt annet som nå skal flagges ut av landet bla slikt som NSB og mye annet). Norge kan risikere å bli som en parallell til oljelandet Venezuela som bla hadde en matimport på 70%. Da oljeprisen fallt oppstod det matmangel i landet fordi det ikke lenger var mulig å finansierere hele landets import. Norge er bedre stilt, vi har selvfølgelig oljefondet å gå på (så lenge det rekker).

  4. Problemet er ikke først og fremst økonomisk. Du kan kjøpe ganske mye mat for Oljefondets 7 400 milliarder kroner – dersom det fins mat å få kjøpt. Det kan bli et problem raskere enn vi liker å tenke på dersom klimaendringene fører til at dyrkingsforholdene i verdens kornkamre forverres. Andre land, særlig Kina, og en del storkonsern har skjønt dette for lenge sia, og har kjøpt opp enorme landbruksområder, mye av det i Afrika, såkalt landran (land grabbing), totalt 200-600 tusen kvadratkilometer, tilsvarende Storbritannia eller Frankrike i størrelse.

  5. Jeg bor på landet. Her ser jeg folk som eier små bruk bruker fritid og ferier til å jobbe med bruka sine. Den offisielle betegnelsen på disse menneskene og brukene er «Hobby bruk» De får ikke lenger noen støtte fra myndighetene. Støtten skal gå til store bruk. De store partiene Høyre og AP ser helst at disse brukene forsvinner. De (De to partiene) mener landbruk er foretnings drift!
    Foretning! Ser vi på Norges historie har de små bruka kombinert med fiske, skogsarbeid og annet vert et vilkår for overlevelse. Det er for dem en umulig tanke (For de to partiene) å gå tilbake til noe lignende igjen.
    Under siste verdenskrig sto det ca. 400 000 tyske tropper her i en periode. De måtte selvsagt ha mat. De tok det meste. De var jo Herre folket! Hvordan kunne befolkningen overleve under slike forhold? Takket være et landbruk som fungerte.
    Det har vert mye snakk om flyktning strømmen i det siste. Det som har kommet lite fram er at det ikke bare er krig som er årsaken. Klimakrisa må ta en del av skylda! Å det er ei klimakrise som ikke lenger lar seg stanse. I nord Afrika blir mat dyrking stadig vanskeligere. Mangel på vann og ei sol som nær sagt brenner opp avlingene.
    Så hva slags framtid har vi?
    De to partienes ledere snakker om oljeboring utenfor Lofoten. Hvor dypt ned i sanda har de dukket hodene sine?!

  6. Det er ikkje berre Frp som vil legge ned gardsbruk i landet vårt. Det er alle partia på stortinget samde om, Senterpartiet medrekna. Det dei er usamde om, er tempoet.
    Legge ned gardsbruk, gjere dei attverande bruka større.
    Det har vore oppskrifta heilt sidan tidleg etterkrigstid.
    I 1959 var det 200.000 gardar i drift i Noreg, viser tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB).
    Under ein firedel har jordbruksdrift i dag.
    Det betyr at det har blitt lagt ned sju gardsbruk kvar dag dei siste 55 åra, skriv SSB.
    Jordbruksarealet, derimot, er omtrent det same, sjølv om jord, ofte den beste, har gått med til vegar, kjøpesenter, bustadfelt og parkeringsplassar.
    Legge ned jordbruket i distrikta, pumpe opp gardsbruka som har den beste jorda.
    Det er oppskrifta i ikkje berre i Noreg, men i Frankrike, Italia osb.
    Politikken synest kvile på den tanken at kva skal vi med jordbruk, maten kjøper vi i butikken.
    Kor lenge gjer vi det?

  7. «Den tyske regjeringen ser egen matforsyning i krisetider som så viktig at den nylig vedtok å kunne beslaglegge gårdsbruk.» Slik lov vedtatt også i USA, der regjeringen, i tilfelle krise, kan konfiskere ikke bare gårdsbruk, men all mat, alle veier, alle fremkomstmidler, alle våpen, alle medisiner, alle elektroniske dibbe-dutter osv – alt egentlig. Høres kanskje greit ut, men hva er en krise? Hvem skal bestemme, på hvilket grunnlag, det er krise? Og, de fleste vet vel, at Staten sørger for sine først, så ved konfiskering av bondegårder, vil maten først gå til politikerne, byråkrater, politi og militært personell, så kanskje brannmenn og andre i offentlig tjeneste. Så jeg støttet Norges regjering her, hvilket er sjeldent, men nedleggelsen av alle gårdbruk og fjerning av matjord er bekymringsfullt.

Legg igjen en kommentar til Erik Plahte Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.