Nasjonal kanon?

0

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Høyres programkomité har foreslått å opprette en nasjonal kulturkanon, altså verk som til sammen representerer norsk kultur og kulturhistorie. Noen multikulturalister vil reagere allergisk bare ved tanken, fordi de ikke vil kjennes ved at noe er norsk. Det er ikke så sikkert man kommer fram til hva som hører hjemme i en slik kanon, men diskusjonen er ikke noe å være engstelig for, den kan tvert om fungere bevisstgjørende og være interessant. Her må jeg slutte meg til det Bjørgulv Braanen skriver på kommentarplass i Klassekampen 10. januar 2017:

Selvfølgelig er det slik at mange av de tingene vi anser som «typisk» norske er inspirert fra andre steder og har kommet hit gjennom kulturpåvirkning. Men Osebergstilen fra 700-tallet eller Urnesstilen fra 1000-tallet blir ikke noe mindre nordisk eller norsk selv om silkestoffer i Osebergskipet var fra Persia og elementer på Urnes stavkirke har åpenbart slektskap med utsmykninger på De britiske øyer og Irland. …
Hvis man i en slags misforstått multikulturalisme ikke er i stand til å se særtrekkene i sin egen kultur, blir historien både mindre fargerik og mangfoldig.

Denne diskusjonen oppsto i Sverige for noen år siden og fikk noen merkelige utfall. Da Mona Sahlin var integrasjonsminister spurte det tyrkiske ungdomsforbundets tidskrift Euroturk hva som er svensk kultur. Hun svarte:

Jag har ofta fått den frågan men jag kan inte komma på vad svensk kultur är. Jag tror att det är lite det som gör många svenskar så avundsjuka på invandrargrupper. Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana ’töntiga’ saker.

Altså, en svensk sosialdemokratisk minister visste ikke hva svensk kultur er! Da Fredrik Reinfeldt hadde dannet sin første regjering i 2006 fikk han et tilsvarende spørsmål, og ga et tilsvarende svar: ”Ursvenskt är bara barbariet. Resten av utvecklingen har kommit utifrån.»

Dette er meningsløse og sjølutslettende utsagn. Jeg skrev om dette i artikkelen: Finnes det en svensk kultur?

Og sjølsagt finnes det både svensk og norsk kultur. Hvis man ikke er noenlunde trygg på seg sjøl og sin egen kultur har man et dårlig utgangspunkt for å møte andre kulturer. Hvis man ikke har sjølrespekt, hvordan kan man da respektere andre? Dette er også Braanen inne på i sin kommentar:

Nettopp fordi kultur er «work in progress», må vi delta med liv og lyst i denne striden. I Norge har folk på venstresida og i arbeiderbevegelsen alltid gjort dette, også fordi vi har hatt mye å være stolte over. Det må vi fortsette med og ikke vende oss vekk når norske verdier og kultur diskuteres. Da gir vi andre politiske krefter enerett på å definere hva vi skal holde høyt og være stolte av i norsk kultur og historie.

De norske folkebevegelsene og arbeiderbevegelsen har i høyeste grad vært med på å prege og utvikle norsk kultur. Det er ikke det samme som å si at kulturen kan fryses i tid og rom eller at man ikke er åpne for impulser fra hele verden. Globalistene vil knekke nasjonalstaten og den nasjonale sjølråderetten, derfor vil de også ha folk til å fornekte sin nasjonale kultur. Derfor er det all grunn til at arbeiderbevegelsen og de folkelige bevegelsene skal delta i denne diskusjonen og ikke overlate et så viktig felt til høyrekreftene.

Forrige artikkelEx-CIA-mann: – Jeg løy og forfalsket rapporter, det er det CIA gjør
Neste artikkelObama-regimet slapp 26.171 bomber i 2016 – litt av en fredsprisvinner
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).