Hva snakket Trump og Putin om på telefon?

0

Telefondiplomati: 28. januar 2017 hadde presidentene Donald Trump og Vladimir Putin en timelang samtale på telefon. Det foreligger som vanlig ikke noe offisielt referat fra samtalen, men ved å lese både de russiske og amerikanske sammendragene, kan man danne seg et bilde av hva samtalen handlet om.

Sammendraget i New York Times sier at de to snakket om å reparere forbindelsene mellom de to landa. NYT sier at tonen i samtalen var varm, noe som antyder et markant skifte fra Barack Obamas siste periode.

Det russiske nyhetsbyrået Tass skriver at:

«The presidents spoke in favor of creating real coordination of Russian and American actions with a purpose to defeat the ISIL (the former name of the Islamic State) and other terrorist groups in Syria,»

Dette samsvarer med det NYT skriver.

Tass skriver også:

«The pressing international problems, including tackling terrorism, the developments in the Middle East, the Arab-Israeli conflict, the strategic stability and non-proliferation area, the situation around Iran’s nuclear program and the Korean Peninsula were discussed in detail. The key aspects of the Ukrainian crisis have been touched upon as well. It has been agreed to establish partner-type cooperation in those and other areas,» the Kremlin press service said in a statement.

Også NYT sier at de to snakket om kampen mot terrorismen og spesielt IS. Resten av lista er de også enige om. Med ett unntak: Ifølge NYT «kom ikke Ukraina opp i noen virkelig detaljert betydning».

Det har vært snakket om på forhånd at Trump ville signalisere en avslutning på sanksjonene mot Russland. Men det går fram av referatene at spørsmålet om sanksjoner ikke var oppe i det hele tatt. Fra russisk side har det ikke vært noen prioritert sak å få opphevet sanksjonene. Russland har lært seg til å leve med dem, og for russisk innenriksøkonomi har de til en viss grad vært fordelaktige, fordi de har stimulert til egenproduksjon.

Det er først og fremst Europa som har vært skadelidende av sanksjonene. Derfor er det nokså overraskende det som framgår av artikkelen i NYT at president François Hollandes kontor sier at den franske presidenten har lagt press på Trump om ikke å oppheve sanksjonene. Dette er nokså spesielt, tatt i betraktning at Frankrike har tapt mange arbeidsplasser på sanksjonene og har en rekordhøy arbeidsløshet.

Forut for samtalen med Putin hadde Trump også en samtale med Angela Merkel, men tonen skal ha vært langt fra varm. Trump skal ha forsikret om sin støtte til NATO, men ha gjentatt at NATO-landa må øke sine økonomiske bidrag til alliansen.

Det er mange skjær i sjøen i forholdet mellom Russland og USA, og det er ingen grunn til å tro at det vil bli lett å rydde hindringer av veien.Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov sier at Russland «ikke har noen illusjoner eller naive forventinger» om en gjenoppretting av forbindelsene mellom de to landa. Det går fram av meldingene at stabene til de to presidentene skal forberede et møte dem i mellom.

Hvis det skulle vise seg at de to landa skulle klare å normalisere forbindelsene, ville det avgjort være en fordel.

Men USA har rykket tunge styrker fram mot Russlands grenser den siste måneden av Obamas periode, og det er foreløpig ingenting som tilsier at de vil bli trukket tilbake med det første.

Forrige artikkelSteinmeier: Vi tok feil av Assad
Neste artikkelDe svenska kungarna av cyberkrigföring
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).