Det handler ikke om rakettskjold – det dreier seg om angrepskrig

0

Avisa Klassekampen forteller i dag 10. januar 207 at det er skepsis i AP og SV til «NATOs rakettskjold». Og det er da enda godt. Men avisa burde øyeblikkelilg slutte å omtale dette som et «rakettskjold». Det er et begrep som er funnet på av krigshisserne for å markedsføre forberedelsene til krig. Det høres så mye bedre ut å snakke om et «skjold» for det lyder jo som om man prøver å beskytte innbyggerne.

I virkeligheten handler det om en massiv oppbygging til krig – atomkrig. USAs ledelse sa i mange år at man bygde opp dette angivelige skjoldet – i virkeligheten offensive rakettbatterier i Europa for å beskytte oss mot «angrepsraketter fra Iran». Siden Iran ikke har noen slike raketter som kan nå Europa, var det naturligvis bare enda en av disse propagandaløgnene som USA/NATO er så drevne i. Etter atomavtalen med Iran er det blitt åpenbart for enhver som ikke er alvorlig hjernevasket at dette dreier seg om raketter rettet mot Russland.

I 2016 opprettet NATO slike rakettbatterier i Romania og Bulgaria. Tilsvarende er under utbygging i Polen. Generalsekretær Jens Stoltenberg kalte det naturligvis et «skjold» og benektet at det er rettet mot Russland. Men det er det han er betalt for å si.

Som den italienske geografen og forfatteren Manlio Dinucci skrev:

Funksjonen til den såkalte «Scud» anti-missil er i virkeligheten offensiv. Hvis USA ble i stand til å skape et system som med sikkerhet kunne avskjære ballistiske raketter, kunne de holde Russland under en trussel om førsteslag, ved at de stolte på at «Scudene» (skjoldet) hadde evnen til å nøytralisere en mulig gjengjeldelse.

Kåre Wahl diskuterte også dette og så ingen grunn til å feste lit til at dette dreier seg om et forsvar. Han siterte redaktør av The Nation, Stephen F. Cohen, som i et radiointervju 17. mai 2016 sa:

«Vi har i nesten en måned sett en jevn økning av amerikanske og NATO-styrker langs det nære Russlands grenser – på land, på sjøen og i lufta. Det har ikke vært noe liknende ved Russlands grenser, en slik oppsamling av fiendtlige militære styrker, siden den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Nok en russisk trussel?»

Journalisten Bård Wormdal har gjort et meget solid arbeid med å påvise hvordan Norge inngår i USAs offensive, globale planer for angrepskrig. I to bøker (Satellittkrigen og Spionbasen Norge) har han påvist hvor viktige de norske radarene og satelittstasjonene på Svalbard, i Vardø og i Antarktis er for å USAs krigsplaner.

Han skriver:

Radar-systemet i Vardø er direkte underlagt amerikansk kommando, viser offisielt amerikansk dokument. Dette til tross for at norsk offisiell politikk er at vi skal ha full nasjonal kontroll med alle deler av denne etterretningsvirksomheten.

Nå vil regjeringa og Arbeiderpartiet for første gang ha en amerikansk marinebase på norsk jord ved Værnes og USA krever også å knytte Norge direkte til dette rakettsystemet. Og her lar det seg ikke en gang gjøre å late som om de vil være rettet mot noen andre enn Russland.

I Øst- og Sentral-Europa bygger nå USA og Tyskland opp den største pansrede angrepsstyrken som har vært mobilisert siden Hitlers Operasjon Barbarossa.

Og USA-general Ben Hodges forlanger opprettelsen av en «militær Schengen-sone» i Europa, eller i klartekst USAs rett til å flytte militære styrker hvor de vil over hele kontinentet uten hensyn til nasjonale grenser.

Allerede i 2007 drev USA et press mot den daværende rødgrønne regjeringa for å få den til å godta det angivelige «rakettskjoldet». Espen Barth Eide (AP) antydet da at Norge ville tilpasse seg en beslutning om å «utvikle et rakettforsvar i Europa». Og i 2009 sa Støre at: «regjeringen vil ønske velkommen en ny strategi for rakettforsvar som legger vekt på en multilateral tilnærming».

Og nå er det alvor. Hvis det ikke stoppes av folkelig motstand, vil politikerne knytte oss enda mer direkte til USAs dommedagsmaskin. I et intervju med Nupi-forskeren Julie Wilhelmsen
i Klassekampen 9. januar spør journalisten:

– Hvordan vurderer du en norsk deltakelse i Natos rakettskjold? Og Wilhelmsen svarer:
– Jeg synes det er en dårlig idé. Det intensiverer en konfliktsituasjon med Russland som allerede er skremmende heftig,

Dårlig idé er ordet, for ikke å snakke om ekstremt dårlig idé. En atomkrig med Russland er den dårligste ideen som tenkes kan. Og det er akkurat det som kan bli resultatet av den opptrappinga vi ser nå. Og da må sannheten sies.

Å kalle dette for «rakettskjold» eller «rakettforsvar» er å føre folk bak lyset. Sannheten er, og den må sies klart og tydelig: dette er offensive forberedelser til atomkrig mot Russland. Og jo før dette blir klart for folk, jo lettere blir det å reise en kamp mot denne vanvittige rustningsspiralen.

Forrige artikkelUSA: Djupstaten i trøbbel
Neste artikkelUSA trapper kraftig opp militært i Afrika
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).