Krigshysteriet begynner å virke

0
Pablo Picassos maleri Guernica

Europeiske politikere og neocons i USA har i tett samkjøring med main stream media hisset til krig mot Russland i snart tre år. Hvis noen skulle være interessert i å arrestere «fake news», så er denne kampanjen en sareptas krukke av det stoffet. I utgangspunktet har det ikke eksistert noe krigshysteri blant vanlige folk i Europa. Så seint som våren 2016 var det 48% av europeerne som ønsket tettere økonomisk samarbeid med Russland. Ved inngangen til 2017 er det mellom 61% og 71% som ser Russland som en militær trussel mot Europa. Krigshysteriet i mediene har begynt å virke.

Provokasjon til atomkrig gjennom media

Den anerkjente journalisten John Pilger skrev om medienes rolle i å hisse til krig i artikkelen Provokasjon til atomkrig gjennom media, som jeg har publisert på steigan.no med hans tillatelse. Han skrev før valget i USA:

I USA har den anti-russiske kampanjen steget til virtuell virkelighet. The New York Times-spaltisten Paul Krugman, Nobelprisvinner i økonomi, har kalt Donald Trump den «sibirske kandidaten» fordi Trump er Putins mann, hevder han. Trump har våget å påstå, i et sjeldent øyeblikk av klarhet, at krig mot Russland kan være en dårlig idé. Faktisk har han har gått lenger og fjernet USA våpeneksport til Ukraina fra den republikanske plattformen. «Ville det ikke flott om vi kunne komme overens med Russland,» sa han. …

CIA har forlangt at Trump ikke må velges. Pentagon-generaler har forlangt at han ikke må velges. Krigstilhengeren The New York Times – som tar en pustepause fra sin hvileløse, billige Putin-sverting – krever at han ikke må velges. Disse talerørene for «ustanselig krig» er livredde for at multi-milliard-dollar-forretningen krig, som opprettholder USAs dominans, skal bli undergravd hvis Trump gjør en avtale med Putin og deretter med Kinas Xi Jinping. Deres panikk overfor muligheten for at verdens stormakt skal snakke fred – uansett hvor lite sannsynlig det er – ville vært den svarteste komedie om ikke spørsmålene det handler om var så skjebnesvangre.

Vi ser et militær-industrielt kompleks som er sammenfiltret med de store mediene. De seks største medieeierne i USA kontrollerer over 90% av mediene, og de er igjen eid av de samme kapitalbruppene som eier våpenindustrien og tjener seg søkkrike på krig. Blant de største eierne i våpenprodusenten Lockheed Martin finner vi de største eierne i bankene, som State Street, Capital World, Vanguard og BlackRock. (Kilde: morningstar.com) Dem finner vi igjen blant de største eierne i Northrop Grumman og Boeing, de to andre våpengigantene. Vi snakker om en ekstremt sammenvevd gruppe av ekstremt rike selskaper, som sammen utgjør de amerikanske korporasjonene. De tjener på alt; dagligvarer, slavearbeid, miljøødeleggelser, gjeldskrise – og krig.

Disse folkene, som bare representerer en promille av menneskeheten (hvis det er så mye) har interesse av evig krig, og derfor bruker de de mediene de eier og kontrollerer til å hisse til krig. De samme folkene vet aldeles utmerket at folk er trøtte av krig og at det ikke er noe folkelig ønske om krig med Russland. Derfor må folk skremmes til å tro at Russland ønsker å gå til krig mot Vesten.

Likner ubehagelig på situasjonen før første verdenskrig

I årene før første verdenskrig var det på ingen måte noen stemning for krig i Europa. Den sosialistiske internasjonalen, som organiserte de sosialistiske og sosialdemokratiske partiene i verden var overveldende mot krig. Disse partiene hadde stor støtte i arbeiderklassen, der også krigsmotstanden var stor. På kongressene sine i 1907, 1910 og 1912 vedtok Internasjonalen å slåss mot krigen. Men i 1913 skjønte Rosa Luxemburg at vinden hadde snudd, da Internasjonalens største og mest respekterte parti, nemlig det tyske partiet snudde og stemte for krigsbevilgningene. Og i stedet for å gå til krig mot krigen endte hundretusener av arbeidere som lik på slagmarkene i det første verdenskrigen. Forræderiet var komplett.

Det samme skjer nå. Tidligere sosialistiske og pasifistiske partier deltar nå i krigshysteriet mot Russland. Og det virker. Nå sier en meningsmåling fra YouGov at 68% av den norske befolkninga ser på Russland som en militær trussel.

Den samme målinga viser at et flertall på 61% til 64% i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA mener at verden står på randen av krig.

Akkurat det kan det hende at de har rett i, men det kommer i så fall ikke av at Russland ønsker krig, men at USA og NATO nå i flere år har gjort sitt ytterste for å provosere fram krig med Russland, blant annet i Syria i 2013, i Ukraina i 2014 og igjen i Syria i 2016. At NATO har kjørt 520 (280 i 2015 og 240 i 2016) aggressive militærøvelser med brodd mot Russland har både bidratt til krigshysteriet og har reelt økt faren for at krigen kan bli utløst ved «en tilfeldighet» eller «ved et uhell».

I 2015 skrev en organisasjon som kaller seg European Leadership Network (ELN) en rapport med tittelen Preparing for the Worst: Are Russian and NATO Military Exercises Making War in Europe more Likely?

Dette er et nettverk av tidligere stats- og forsvarsministre i Europa. De hadde studert militærøvelsene til NATO og Russland i 2015 og kom til at disse øvelsene var øvelser i virkelig krig. Når USA innleder 2017 med å rulle inn mer militært utstyr opp mot Russlands grense enn noen gang siden Hitlers Operasjon Barbarossa, så må den russiske forsvarsledelsen ta dette dødsens alvorlig.

Det haster å våkne fra dvalen. Det som skjer nå er ytterst alvorlig. Alle løgnene som skal forberede folk på krig, all krigshetsen, den massive militæroppbygginga. Det haster med å bygge opp en folkelig opinion mot vanviddet.

 

PS:

Avisoppslag som dette, som ikke bygger på fakta og bare er egnet til å nøre opp under krigshysteriet mot Russland, er både kontraproduktive og farlige:

Det som står inne i avisa gir ikke grunnlag for den tabloide forsida:

«I tilfelle rakettforsvarssystemer blir utplassert på norsk territorium, blir vi nødt til reagere for å forsvare vår sikkerhet», heter det i en uttalelse sendt til Klassekampen fra Maxim Gurov, presseattaché ved den russiske ambassaden i Oslo.

Det finnes ikke antydning av trusler mot Norge i denne uttalelsen, så å presentere det som en trussel med slike krigstyper bryter også med god presseskikk.


 

Les også: Du må ikke sove 2.0

– Vi trenger en ny krig!

Forrige artikkelNorsk Syria-politikk. «Hva i huleste er det dere holder på med?»
Neste artikkelIsrael bombet flybase i Damaskus
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).