Nye kinesiske milliardoppkjøp i Hellas

0
Det statseide kinesiske shippingselskapet Cosco bygger ut en ny terminal i Pireus havn. I fjor sommer sikret de seg aksjemajoriteten i det offentlige havneselskapet. (Foto: Halvor Fjermeros)
Av Halvor Fjermeros

Kinesiske investorer kjøpte seg rett før jul inn i det statseide greske kraftnettselskapet. I sommer solgte Hellas flertallet av aksjene i Pireus havn til kineserne. Den nye silkeveien mot vest er brolagt med privatiseringsløfter.

I desember i 2016 kjøpte China’s State Grid, det statseide kinesiske kraftselskapet, 24 % av aksjene i det greske kraftoperatørselskapet ADMIE. Dette var heleid av det greske «Statkraft» (PPC).  Det kinesiske selskapet som er verdens største selskap i følge South China Morning Post, har dermed signert den andre milliardkontrakten i Hellas i løpet av et halvt år.

Dette er ledd i det programmet som den greske Syriza-regjeringa forpliktet seg på overfor EU sommeren 2015, noe som innebærer en rekke privatiseringer og salg av offentlig eiendom.

Det statseide kinesiske shippingselskapet Cosco bygger ut en ny terminal i Pireus havn. I fjor sommer sikret de seg aksjemajoriteten i det offentlige havneselskapet. (Foto: Halvor Fjermeros)

Kinesisk 6-millardersoppkjøp

Nær 2,9 milliarder norske kroner (320 mill) spanderer det kinesiske selskapet på en firedel av den greske strømdistributøren – som på sin side har planer om å utvide nettet også til de greske øyer og også ekspandere utenlands. Selskapet opererer 11.000 km høyspentlinjer og hadde et overskudd («operating profit») på 155 millioner euro, eller nær 1,4 mrd kroner.

Kineserne overbød blant annet store italienske og franske konkurrenter i anbudsrunden. Det er altså lukrative sektorer den greske staten nå selger ut andeler fra, slik de også har gjort med den tidligere offentlig eide og drevne Pireus havn. Med et kjøp av 67% av aksjene (51% pluss 16% seinere) har Cosco vil Cosco kjøpe seg inn for 368 millioner euro. Total vil kinesiske investeringer komme opp i over seks milliarder norske kroner på kontrakter som ble inngått med Hellas i 2016. Det pågår også forhandlinger med utenlandske investorer om å selge ut 67% av havna i Thessaliniki, den nest største i den betydelige sjøfartsnasjonen Hellas.

Ofrer arbeidslivets rettigheter for privatisering 

Etter lange forhandling og betydelig motstand fra fagforeningene i Pireus, Athens tradisjonsrike havneby, fikk det statseide kinesiske shippingselskapet Cosco tilslag på å bli majoritetseier i havna. Cosco kjøpte 51% av aksjene i sommer fra det offentlige eide Piraeus Port Authority (PPA), med avtale om å kjøpe ytterligere 16% innen fem år.

Havnearbeidernes forening i Pireus har kjempet mot denne utviklinga siden 2012 da de første krisepakkene fra EU ble iverksatt under den konservative og sosialdemokratiske koalisjonen som styret Hellas. Nå er det Syriza-regjeringa, som ble valgt inn på et radikalt venstreorientert program, som administrer krisepolitikken, til fortvilelse for Syriza-medlemmer i fagbevegelsen:

En vesentlig del av krisepolitikken har vært EUs krav til endring av arbeidslivets lover, økt fleksibilitet og lønnsnedslag. Ifølge det statistiske sentralbyrået i Hellas (ELSTAT) sank gjennomsnittslønna med 28,2 prosent fra 2010 til 2015. 75 prosent av de lokale avtalene som ble inngått fra 2011 til 2013 var avtaler om senkning av lønna. Kjetil Grønvold, en solidaritetsarbeider som har skrevet fra Hellas i høst, rapporterer om sjokkerende endringer: 56 prosent av nyansettelsene fra januar til november i 2015 utgjøres av deltid og midlertidige stillinger. Det har bidratt til å svekke fagbevegelsen. I dag er bare åtte prosent av arbeidsstyrken i privat sektor organisert.

Pireus – den nye silkeveiens brohode

Greske myndigheter legger ikke skjul på at de spiller aktivt på kinesiske interesser. Direktør Pitsiorlas i det statlige eiendomsselskapet som har solgt ut de offentlige godbitene, sier at Pireus-salget lokker andre til greske investeringer: «Hellas er valg nummer en for innen transport for Kina som ønsker en åpning til Vesten og ser Hellas som ei bro.» 

Eller skulle vi si et brohode for den nye kinesiske silkeveien over havet til en av Europas aller viktigste havner.

 

Forrige artikkelHvor mye tror man på CIA i USA?
Neste artikkelNår ble du imot innblanding i andre lands demokratiske prosesser Børge Brende?