Kina åpner godstoglinje til Storbritannia

0

Det kinesiske jernbaneselskapet offentliggjorde 1. januar 2017 åpninga av ei jernbanelinje for godstog fra Yiwu-stasjonen i Zhejiang-provinsen fram til Barking i London. Togreisen vil ta 18 dager og distansen er på 11.840 kilometer.

Linja går gjennom Kasakhstan, Russland, Hviterussland, Polen, Tyskland, Belgia og Frankrike før den kommer til Storbritannia. Toglinja er en del av president Xi Jinpings strategiske plan om den nye silkeveien og økonomiske belte, eller det som heter «Ett belte, en vei».


Dette økonomiske beltet er den største infrastruktursatsingen i historien og vil knytte Øst-Asia og Sentral-Asia til Europa på en helt ny måte.

Fra før av er Kina det landet i verden som satser aller mest på høyhastighetstog. Landet har allerede 20.000 togkilometer i bruk og 18.155 under bygging. Dette utgjør mye mer enn hele resten av verden til sammen.

Kilde: Wikipedia

Kina avduket i 2012 verdens lengste høyhastighetslinje på den 2298 kilometer lange distansen fra Beijing til Guangzhou. Nå skal reisen gjøres på åtte timer mot 20 timer tidligere.


Bloomberg skriver at høyhastighetsnettverket har vært rammet av både driftsproblemer og alvorlige ulykker. Nå hevder imidlertid myndighetene av man har løst en del av sikkerhetsproblemene.

En kan si hva en vil om kineserne, de gjennomfører det de planlegger å gjøre. Allerede er Teheran knyttet til dette jernbanenettverket og den samme utviklinga er i gang mot Pakistan, India og Sørøst-Asia. Det betyr at Kina vil bli langt mindre sårbart og langt mindre avhengig av transporten via det strategiske og Malakkastredet, en passasje som USA planlegger å blokkere i tilfelle en større konflikt. Men «en vei – ett belte» handler om så mye mer. Det er handel, industriutvikling og annen infrastruktur. I løpet av noen få år vil dette knytte sammen det eurasiske kontinentet på en måte som ikke har skjedd før. Og det vil få vidtrekkende økonomiske, sosiale og geopolitiske virkninger.

I den andre enden av det eurasiske landmassivet, i Europa, skjer det ingenting som kan sammenliknes med dette. Europa er stort sett opptatt av å gå opp i liminga, av å hoppe når amerikanerne sier hopp og å skyte seg sjøl i foten ved å drive en fullstendig meningsløs sanksjonspolitikk overfor Russland. Som ledd i dette har Europa deltatt i alt hva USA har kunnet koke opp av krig og regimeskifter. Det er lett å se hva som har framtida for seg og hva som ikke har det.

Hadde vi hatt politiske ledere i Norge og Europa, skulle de ha omfavnet denne utviklinga av kommunikasjon, industri og samhandel. Det ville ha fått Europa ut av den stadig mer sjølødeleggende økonomiske krisa.

Forrige artikkelIngen beviser for at Russland hacket valget i USA
Neste artikkelRå desinformasjon Dagsnytt atten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).