En del av spillet: Qatar kjøper seg inn i russiske Rosneft

0

En av de viktigste pådriverne for krigen mot Syria, en viktig finanskilde og våpenleverandør for jihadistene har vært oljediktaturet Qatar. Qatars viktigste interesse i Syria er å bygge en rørledning som kan bringe Qatars gass fram til Middelhavet og nærmere til det europeiske markedet.

I 2011 undertegnet Iran, Irak og Syria en avtale om å bygge en gassledning fra det iranske South Pars-feltet til Middelhavet med sikte på gassleveranse til Europa. Fra Saudi Arabias synspunkt ville det bety at denne strategiske energilinja ville gå gjennom sjiakontrollert område, og det passet herskerne i Riyadh svært dårlig. Fra Qatars synspunkt betydde det at deres gass ville bli mindre relevant.

qatar gassrørledning

Jeg har behandlet dette i artikkelen Hvorfor investerer Qatar i jihadistene i Syria?

Det lille oljediktaturet Qatar, som er verdens rikeste land, har i følge Financial Times investert tre milliarder dollar i jihadistene i Syria. For Qatar, som er verdens tredje største gassprodusent, er dette ikke noe stort beløp. Men det har gjort grupper som IS rike på penger og våpen.

Våpenhvileavtalen som Tyrkia, Russland og Iran har forhandlet fram, og som er godkjent av FNs sikkerhetsråd var presentert for blant annet Qatar på forhånd. Men kanskje Qatar også er kommet med på grunn av nettopp gass. Bloomberg skrev i desember 2016 at Qatar kjøper en andel på 19,5% av aksjene i det russiske selskapet Rosneft for 3 milliarder dollar pluss et lån på 7,8 milliarder dollar. Det statskontrollerte, men børsnoterte russiske oljeselskapet er et av verdens største oljeselskaper og sitter på enorme ressurser.

Finanstidsskriftet Forbes mener at nettopp Rosneft vil gi Russland et diplomatisk og strateisk overtak i 2017.

Som jeg skrev i artikkelen Syriakrigen – it’ the gas, stupid! så har Syriakrigen hele tida dreid seg om strategiske energiinteresser, og da særlig gassen fra Persiabukta.
Det er nærliggende å tro at Russland nå har fått snudd Qatar ikke bare fordi de innser at Syriakrigen er tapt, men også ved å gi dem verdens største gulrot. Det er ikke utenkelig at Russland, Iran og Qatar kan finne en omforent løsning for gassrørledning til Syria og at dette også vil gavne et Syria som vil trenge sårt til inntekter for den kommende gjenoppbygginga. Det er langt fram dit, men dette er da også et ledd i det store spillet om energi og makt i Vest-Asia.

Forrige artikkelBelgiske arbeidere trapper opp kampen mot Caterpillar
Neste artikkelIngen beviser for at Russland hacket valget i USA
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).