Vil Trump utløse en handelskrig mot Kina?

0

Donald Trump signaliserer at en del av hans program for å «Make America Great Again» vil være å bli tøff mot Kina. Oversatt fra Twitter.engelsk betyr det å innføre vernetoll mot kinesiske produkter på markedet i USA. Under valgkampen snakket han om å innføre avgifter på 35-45%. Pressa i USA er ikke så sikker på at det vil være en god idé, og med god grunn.

En krig USA taper uten at Kina behøver å løfte hendene

Pentagon har allerede i 2009 gjennomført en slik økonomisk krig mot Kina – som et krigsspill på stabsnivå. I august 2009 gjennomførte Pentagon sitt første økonomiske krigsspill. Krigsspill er en vanlig metode for å simulere militære konflikter. Det nye denne gangen var at det ikke var generaler og militærstrateger som gjennomførte krigsspillet. Det var økonomer, fondsforvaltere og bankfolk. Etter to intense dager var oppsummeringa klar: Kina vant, uten så mye som å trekke våpen!

Pressa i USA er ikke begeistret for utsiktene til en handelskrig mot Kina. Fortune skriver ganske enkelt:

The danger is in thinking that talking tough to China will produce positive results. It won’t.

Finanstidsskriftet peker på at sjøl om en økonomisk krig mot Kina vil påføre folkerepublikken skader, vil den være verre for USA, fordi USA trenger Kina mer enn Kina trenger USA.

Although a good deal of American high tech equipment is manufactured in China, the lion’s share of the profits go to the American companies that designed the equipment. If that were to stop, American companies would be hurt more than Chinese manufacturers.

Kina er ikke bare verdens fabrikk, men landet er også i ferd med å bli verdens største marked på enkelte områder. Innen utgangen av 2015 hadde kineserne kjøpt kineserne 131 millioner iPhones. Det totale salget i USA var bare 110 millioner. Boeing, som sysselsetter 150.000 arbeidere i USA anslår at Kina i løpet av de neste tjue årene vil kjøpe 6810 fly – et marked som vil være verdt mer enn 1000 milliarder dollar.

En krig USA ikke kan vinne

Eduardo Porter i New York Times mener at en handelskrig mot Kina kan være en krig Trump ikke kan vinne.

No such war has begun, yet it seems clear that the United States has already lost. China has been steadily gaining in the global economic system.
Waging war against globalization, America is making China’s case. Eswar Prasad, a former head of the Chinese division at the International Monetary Fund, argues that “over the long term China comes out a winner no matter what.”

NYT siterer en lederartikkel i den kinesiske avisa Global Times som advarer om at Airbus vil ta over for Boeing på det kinesiske markedet og at salget av amerikanske biler og iPhones i Kina vil møte veggen. Importen av soya og mais fra USA vil også lide. Eksporten av landbruksprodukter fra USA til Kina er antatt å bli på hele 21,5 milliarder dollar i 2017.

Global Times syner det de mener er Trumps bløff:

Trump as a shrewd businessman will not be so naïve. None of the previous presidents were bold enough to launch an all-out trade war against China. They all opted for a cautious line since it’s most consistent with the overall interests of the US, and it’s most acceptable to US society.

Peterson Institute har regnet ut at en fullskala handelskrig mot Mexico og Kina vil drive den offisielle arbeidsløsheten i USA opp fra 4,9% nå til 9% i 2020.

Republican candidate Donald J. Trump’s sweeping proposals on international trade, if implemented, could unleash a trade war that would plunge the US economy into recession and cost more than 4 million private sector American jobs.

CNN Money peker på at Kina kanskje allerede er det største markedet for selskaper som Starbucks, Boeing og Apple.

En handelskrig vil forsterke Kinas posisjon i det lange løp

NYT skriver også på at siden det kinesiske markedet er det som øker raskest, vil en handelskrig fra USAs side drive asiatiske land over på Kinas side. Avisa peker også på at allerede Trumps trusler om handelskrig har styrket det alternative økonomiske og finansielle systemet Kina er i ferd med å bygge opp. Da tenker de på Den asiatiske utviklingsbanken og andre institusjoner som Kina har bygd opp de siste årene og der også USAs allierte har blitt fristet til å bli med i, simpelthen fordi de tjener mest på det.

Trump har angrepet et Kina som ikke lenger eksisterer. Kina satser ikke lenger på samme måte på eksport av billige industrivarer. I Kinas nye strategi «Made in China 2025» satser landet på å utvikle sine egne merkevarer innen datateknologi, robotindustri og flyindustri.

De tre største varekategoriene USA importerer fra Kina er mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og nettverksutstyr. Her står Kina for 70% av global produksjon. En høy importavgift vil bli en skatt på amerikanske forbrukere. Den vil også ramme land som Japan, Sør-Korea og Taiwan, siden de er delprodusenter på disse produktene. En del av de industrijobbene som Trump har lovt å bringe tilbake til «rustbeltet» vil aldri komme tilbake. De er tapt for alltid. Kommer produksjonen tilbake, så kommer den i form av robotindustri som ikke vil gi mange jobber.

Så Pentagons studie fra 2009 var riktig: Det er ingen måte USA kan vinne en handelskrig mot Kina på. Skulle Trump prøve på noe sånt vil han fort få oppleve at det vil ha motsatt effekt av hva han måtte håpe på. USA kan påføre Kina skade, men vil ramme seg sjøl så mye mer. Og totalt vil noe sånt bare sette ytterligere fart i Kinas strategi om å «avdollarisere» verdensøkonomien. Og da vil det være altfor mye dollar på det internasjonale markedet og USA vil oppleve hva det vil ha å si for deres egen økonomi og for USAs rolle som supermakt.

Enten vil Trump som president innse at de løftene som kandidaten Trump ga om å starte handelskrig med Kina må skrinlegges, eller også vil han gå på sitt livs nederlag nesten før han er blitt vant til å sitte i det ovale kontoret.

Forrige artikkelHøytstående NATO-rådgiver funnet med en kule i hodet
Neste artikkelErdoğan sier at Tyrkia har håndfaste beviser for at USA støtter IS
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).