USAs kongress vedtar kamp mot «nettsteder med Russland-propaganda»

0
Storebror ser deg. Skjermdump fra video.

30. november 2016 vedtok kongressen i USA en lov (HR 6393) som gir regjeringa fullmakter til propagandakrig mot Russland. Dette skjedde ei uke etter at Washington Post kjørte sin famøse artikkel om «fake news» og loven ble fremmet av republikaneren Devin Nunes, som har Google aka Alphabet som en av sine største donorer.

Loven ber regjeringa om å

«counter active measures by Russia to exert covert influence … carried out in  coordination with, or at the behest of, political leaders or the security services of the Russian Federation and the role of the Russian Federation has been hidden or not acknowledged publicly.”

Det gjenstår å se om lovvedtaket faktisk blir til lov og om den blir godkjent av presidenten. Men det er i hvert fall tydelig at et overveldende flertall i kongressen ønsker seg en propagandakrig med Russland og reelle og innbilte Russland-venner på nettet.

På WaPos svarteliste finner man antiwar.com, counterpunch.org, drudgereport.com, rt.com, ronpaulinstitute.com, wikileaks.com og zerohedge.com for å nevne noen. I prinsippet vil enhver kritiker av de 0,01% og deres propagandamedier bli mistenkt for å være Russland-propagandister.

Forrige artikkelTrump: – Ikke mer regimeskifte
Neste artikkelObamas forbrytelser
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).