Sveriges kultur- og demokratiminister vil ha nettsensur

0

Stefan Löfvens regjering har en minister som for sikkerhets skyld har tittelen kultur- og demokratiminister. Hun heter Alice Bah Kuhnke og representerer Miljöpartiet. Hun vil ha nettsensur. Hun varsler «tvingande åtgärder» mot Facebook hvis ikke firmaet sjøl evner å drive sensuren godt nok. I Expressen blir demokratiministeren gjengitt slik:

Om inte Facebook klarar av att ta ansvar för innehållet på sajten kan det bli aktuellt med tvingande åtgärder.

I George Orwells 1984 hadde Storebror parolene «Krig er fred, frihet er slaveri, uvitenhet er styrke.» Sverige har fått sin egen variant: «Sensur er demokrati»!

Demokratiministerens sensurkrav kommer etter et åpent brev til Mark Zuckerberg fra Jonas Gardell, forfatter og kulturmedarbeider i Expressen. Brevet er i seg sjøl et stivt stykke prosa, der alt Gardell misliker klumpes sammen mad drapstrusler og personsjikane, om det så er Putin, brexit, Assad eller Trump. Og kravet er at Zuckerberg stopper alt dette, altså et krav om sensur – også av folks private meningsytringer seg i mellom.

Og sannhetsminister Kuhnke ønsker også å renske de sosiale mediene. Hun foretrekker at det skjer frivillig. Derfor har hun invitert Facebook til en samtale. Men om de ikke sjøl gjennomfører en effektiv nok sensur, så ønsker hun å ta i bruk «tvingande åtgärder».

Det är många som ser att det har gått över gränsen, men vi vill ju alla att förändringsarbetet ska ske frivilligt. Om det inte lyckas är vi många regeringar och ministrar i Norden som är beredda att ta nästa steg.

Expressen spør:

– Nästa steg skulle vara att ta fram tvingande åtgärder. Men då gör vi också ingrepp i friheter och möjligheter som vi har vant oss vid. Det är ingen väg vi vill gå, det vill jag verkligen understryka. Men vi kan inte heller stå handfallna inför hatet.

Så ministeren skjønner, i hvert fall på ett plan, at dette er inngrep mot  «friheter och möjligheter som vi har vant oss vid». Men dersom hun mener at det er nødvendig, så er det en vei hun vil gå.

Kjære Sverige! En gang var dere et forbilde for verden, både når det gjaldt velferd og demokrati. Jeg husker at jeg for et par tiår siden var imponert over det høye nivået på offentlige debatten hos dere. Hva er det som har gått av dere?

I Ray Bradburys roman Fahrenheit 451 har hovedpersonen, Guy Montag, i oppgave å brenne alle forbudte bøker. Bradbury sjøl sa i et intervju i 1956 at dette var inspirert av forfølgelsene av annerledes tenkende under McCarthysmen:

I wrote this book at a time when I was worried about the way things were going in this country four years ago. Too many people were afraid of their shadows; there was a threat of book burning. Many of the books were being taken off the shelves at that time.

Sverige trenger en Bradbury. Nå!

 

Les også: Sverige og Fahrenheit 451

De nyliberale og det totalitære

Forrige artikkelMikael Wiehe om Fidel Castro
Neste artikkelSyrias hær har kontroll over gamlebyen i Aleppo
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).