Da Norge betalte for sjukehus for IS-krigere

0
Norge har finansiert sjukehus for IS i Syria

Lesere har gjort meg oppmerksom på en artikkel fra 2014 der NRK-journalistene Øyvind Bye Skille og Tormod Strand skriver at «Norge betaler for sykehus som behandler IS-krigere»

Norge har finansiert sjukehus for IS i Syria
Norge har finansiert sjukehus for IS i Syria

NRK-journalistene skriver:

Like ved grensen til Tyrkia nord i Syria ligger byen Tell Abiad. Norske offentlige penger har bidratt til å ruste opp og drive det tidligere offentlige sykehuset i byen, og NRK får bekreftet at det totalt er brukt over seks millioner kroner på sykehuset.
Pengene har bidratt til ny operasjonssal, nye dialysemaskiner, laboratorier, sykehusapotek og annet teknisk utstyr. Ressursene kommer fra det norske utenriksdepartementet og går via den norske organisasjonen Norwac.
– Jeg var på dette sykehuset for to år siden, og da hadde de ingenting. Alt teknisk utstyr var gått i stykker, ingen fikk lønn. De som jobbet der gjorde det gratis av rent humanitære grunner. Det var total mangel på infrastruktur, sier leder Erik Fosse i Norwac til NRK.
NRK skriver videre:
Siden det norske bidraget til sykehuset startet i 2013 har terrororganisasjonen som kaller seg Den islamske staten (IS) tatt full kontroll over området og byen sykehuset ligger i.
Likevel sendes det fortsatt hver måned rundt 250.000 kroner til byen fra Norge for å dekke lønninger til helsearbeiderne ved sykehuset.

Fosse var tydeligvis fullt på det rene med at sjukehuset behandlet IS-krigere og UD var ifølge ham også fullt på det rene med dette. Fosse hevdet at IS ikke kontrollerte hvem som fikk behandling, men kilder NRK var i kontakt med sier noe annet:

NRK har gjennom flere dager vært i kontakt med kurdiske og arabiske kilder fra byen som sier IS har mer eller mindre kontroll over sykehuset Norwac og norsk UD finansierer.

– Etter de siste kampene i området har sykehuset blitt 100 prosent reservert for Den islamske stat, IS. Sykehuset brukes av IS, og de som støtter IS. Sykehuset brukes nå mest til sårede IS-soldater, sier Ibrahim Muslem, som er kurder og selv satt i bystyret i byen fram til IS tok over området.

En annen kilde sier at IS har 100% kontroll over sjukehuset.  – I virkeligheten hjelper vi IS med penger fra norske skattebetalere, sier en an dem.

UD hadde på det tidspunktet bevilget til sammen 6,2 millioner kroner til sjukehuset.

Norwac skriver på sine egne hjemmesider:

With generous support from the Government of Norway, NORWAC is supporting field hospitals, running cost for staff and provision of medication/disposables. Initially NORWAC’s work was concentrated in the Homs region. Today NORWAC, through local partners, is supporting the health sector across northern and central Syria.

«Generøs støtte» fra den norske regjeringa – det er åpenbart riktig. Men så var det det med samarbeidspartnerne, da. Jeg har prøvd å få Erik Fosse til å svare på hvem disse er, uten å lykkes. NRK-artikkelen fra 2014 gir vel mye av svaret.

Dette er et grovt eksempel, men antakelig er det typisk. Norge har git svært store beløp som angivelig har gått til å hjelpe det syriske folket. Men svært mye av dette har gått til områder som har vært kontrollert av terroristgrupper. Det gjelder ikke bare de millionene som er sendt via Norwac, men det gjelder også i høyeste grad Norsk folkehjelp, som har sendt store mengder forsyninger til områder som er kontrollert av terroristene. Folkehjelpa har hatt som offisiell politikk å «støtte det syriske opprøret» for et regimeskifte i Syria. Og deler av midlene er gått til å bygge opp «opprørernes» infrastruktur og deres organisasjoner.

Hjelpesendinger fra Norsk Folkehjelp til Syria
Hjelpesendinger fra Norsk Folkehjelp til Syria

Siden NF ikke samarbeider med den syriske regjeringa, men tvert om støtter Nasjonalkoalisjonen og dens ønske om regimeskifte i landet, er det høyst relevant å få vite hvilke samarbeidspartnere NF faktisk har. Hvem har den militære kontrollen i de områdene NF arbeider og hvem har kontroll over transporten inn i landet?  Til tross for gjentatte forsøk har jeg ikke lykkes i å få NF til å svare på dette.

I et oppslag på NFs nettsider framgår det at Norsk folkehjelp nærmest har opptrådt som en forlenget arm av det norske utenriksdepartementet:

Utenriksminister Espen Barth Eide sier i en pressemelding at det er viktig å støtte oppbyggingen av lokalt sivilt lederskap. Norge bidrar med midler til å styrke kapasiteten til sivilsamfunnet inne i Syria som en forberedelse til en fremtidig stabilisering og politisk prosess. Midlene kanaliseres gjennom Norsk Folkehjelp og vil brukes til opplæring og kapasitetsbygging av syriske lokalråd og sivilsamfunnsnettverk. Innsatsen koordineres med den syriske Nasjonalkoalisjonen.

Dette betyr i klartekst, med NFs egne ord, at organisasjonen ikke opptrer som en nøytral humanitær organisasjon, men som en politisk aktør, som sammen med Norges regjering og Vesten (med oljediktaturene som viktige partnere) jobber for å styrte Syrias regjering og etablere en annen, provestlig regjering.

Dette gjelder også Flyktninghjelpen. Generalsekretær i Flykninghjelpen, Jan Egeland, har bekreftet at hans organisasjon sender hjelp til områder som er kontrollert av Den islamske staten. E24 skriver: «Nødhjelp for millioner av kroner fra Flyktninghjelpen har havnet i områder som er kontrollert av den islamistiske terrorgruppen ISIL. Hjelpen utnyttes i ISIL-propaganda for å vinne folkets gunst.» Dette bekreftes av Egeland.

Fra Supporting Syria & The Region Conference

Fra Supporting Syria & The Region Conference

Erna Solbergs redegjørelse 15.11.2016 overfor Stortinget besto av tre komponenter om norsk politikk i Syria. Fortsatt militær deltakelse i New Syrian Army (NSA), ytterligere økonomisk tilskudd til ‘sivilsamfunnsgrupper’ og Norges fortsatte anerkjennelse av Nasjonalkoalisjonen som  legitim representant for det syriske folket.

Solberg har sagt at Norge vil gi 10 milliarder i «bistand til Syria og nabolanda» over en periode på fire år. I ei melding på regjeringas nettsider heter det:

– Krisen i Syria har ufattelige konsekvenser for millioner av mennesker i Syria og nabolandene. Det er med direkte hjelp inn i Syria og regionen vi hjelper best. Norge øker derfor nå bistanden til 2,4 milliarder kroner for i år. Vi ønsker å opprettholde et høyt nivå og gi rundt ti milliarder kroner til sammen i bistand i Syria og regionen over fire år, sier statsminister Erna Solberg.

Norge deltok på et møte i London sammen med Storbritannia, Tyskland, Kuwait og FN, og der ble partene enige om et omfattende bistandsprogram til Syria.

Der ble hovedvekten lagt på det deltakerne kaller «civilian stabilisation activities». Ifølge deres eget dokument dreier det seg om:

The overall objective of civilian stabilisation activities is to support and sustain political processes of conflict resolution. They prepare the ground for, protect, and promote legitimate political authority through reducing violence, and re-establishing basic security, improving basic services, promoting reconciliation, and laying the foundations for longer-term recovery.

Med andre ord: regimeskifte.

Nå som «opprøret» bryter sammen, ser vi at forestillingen om en «moderat væpnet opposisjon» har vært en løgn, og for noen i det minste en illusjon. Det hele koker ned til jihadistiske leietropper, finansiert, støttet og væpnet av Vesten, Tyrkia og oljediktaturene.

Norge er en av de største bidragsyterne til kampen for regimeskifte i Syria. Til sammen har vi gitt mange milliarder. Det er på tide å kreve en full revisjon av hva disse beløpene er brukt til og ikke minst: hvem de har gått til.

Forrige artikkelJan Egeland sørger over jihadistenes nederlag i Aleppo
Neste artikkelPrøver Obama å servere Trump en fortsettelseskrig i Syria?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).