Cashkaos i India

0

Indias statsminister Narendra Modi overrasket og sjokkerte sitt eget land da han i november 2016 utstedte et forbud mot 500 og 1000-rupeesedler. Han sa at hensikten med dette var å slå ned på korrupsjon og svart økonomi. Men det betydde å forby 86% av Indias kontanter, og det er dristig i et land der nesten hele den økonomiske veksten er drevet av forbruk. Mellom 90 og 98 % av dette forbruket skjer med kontanter, skriver Bloomberg.

Nå er det sant at India har en meget stor svart økonomi. McKinsey anslår den til å utgjøre 26% av den totale økonomien. Og det er også sant at forbudet mot disse sedlene spesielt rammer falskmynterne, som det er svært mange av i India. De er glade i å lage falske 500 og 1000 rupeesedler.

Men Modis sjakktrekk kan også ramme Indias vekst hardt. Landet var inne i en boom med en vekst på 7,3% i tredje kvartal, og det er mer enn til og med Kina med sine 6,7% i samme periode, skriver Asia Week.

Avisa mener at Modi med sitt grep tok oksygenet ut av indisk økonomi. 600 millioner indere har ikke bankkonto og svært mange av dem bor i  landsbyer der alle transaksjoner foregår med kontanter. I Uttar Pradesh, Bihar og Tamil Nadu har det vært mange tilfeller av at rasende folkemengder har stengt bankene fra utsida, sier generalsekretæren for de bankansattes fagforening.

Nå er det snart lønningsdag og siden mesteparten av lønningene betales ut i kontanter, er det ventet ny uro.

Etter kjøpekraftsvurdering er India verdens tredje største økonomi, dobbet så stor som Japan. Innen 2022 vil India gå forbi Kina som verdens mest folkerike nasjon, skriver FN.

Forrige artikkelÅrets jobbsøknad
Neste artikkelFrigjøring av Aleppo – titusener flykter til sikkerhet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).