Brutal maktkamp i USA

0

Mer enn en måned før innsettelsen av Donald Trump som USAs nye president er det brutt ut en knallhard maktkamp mellom den kommende presidenten og deler av CIA og andre sikkerhetstjenester.

trump-cia

Washington Post, som under valgkampen fungerte som kampanjeorgan for Hillary Clinton, skriver at den ulmende mistilliten mellom Trump og USAs etterretningstjenester slo ut i full antagonisme 10. desember 2016 da Trump latterliggjorde en CIA-rapport om at russiske agenter hadde grepet inn i valgkampen for å hjelpe ham å vinne.

WaPo skrev 9.12.16 om CIAs rapport.

The CIA has concluded in a secret assessment that Russia intervened in the 2016 election to help Donald Trump win the presidency, rather than just to undermine confidence in the U.S. electoral system, according to officials briefed on the matter.

Trump svarte på dette med å si at «dette kommer fra de samme folkene som fortalte oss at Saddam Hussein hadde masseutryddelsesvåpen», noe som rammet en masse såre tær i CIA.

Tidligere visedirektør i CIAs antiterrorismeenhet, Paul Pillar, sier at dette kan føre til en langvarig mistillit mellom den kommende presidenten og USAs etterretningstjenester.

New York Times har også tatt opp denne tråden og skriver at

An extraordinary breach has emerged between President-elect Donald J. Trump and the national security establishment, with Mr. Trump mocking American intelligence assessments that Russia interfered in the election on his behalf, and top Republicans vowing investigations into Kremlin activities.

På lederplass kaller NYT Trump for en «autokrat» og en løgner. Også der i gården fortsetter altså valgkampen, og det varsler interessante tider når Trump tar over.

President Barack Obama har beordret etterretningstjenestene om å lage en fullstendig rapport om Russlands innblanding i valget innen Trump blir tatt i ed 20. januar 2017. I CIA skal man være nervøse for at Trump skal gjøre Michael Flynn til sin sikkerhetsrådgiver. Flynn har vært på kant med CIA og har vært åpent kritisk til etterretningsorganisasjonens politikk og vurderinger, blant annet i Libya, Irak og Syria.

Michael Flynn, som tidligere var sjef for USAs Defense Intelligence Agency (DIA) sa tidligere i år i et intervju at USA med viten og vilje har «sluppet fram» Al Qaida og IS i Syria og Irak. I et intervju med det tyske magasinet Der Spiegel sier han at Den islamske staten ikke ville ha eksistert uten Irak-krigen.

På direkte spørsmål om han angrer på invasjonen i Irak svarer Flynn:

– Det var en gigantisk feil. Sjøl om Saddam Hussein var brutal, var det galt å fjerne ham. Det samme gjelder også for Muammar Gaddafi og Libya, som nå er en forfeilet stat. Den historiske lærdommen er at det var et strategisk feilgrep å gå inn i Irak. Historien vil ikke og skal ikke være snill mot den avgjørelsen.

Den splittelsen som er blitt synlig for all verden nå viser også at Seymour Hersh hadde fullstendig rett da han i London Review of Books skrev artikkelen Military to Military. Den artikkelen handlet nettopp om denne splittelsen. Hersh skrev:

Lieutenant General Michael Flynn, director of the DIA between 2012 and 2014, confirmed that his agency had sent a constant stream of classified warnings to the civilian leadership about the dire consequences of toppling Assad. The jihadists, he said, were in control of the opposition. Turkey wasn’t doing enough to stop the smuggling of foreign fighters and weapons across the border. ‘If the American public saw the intelligence we were producing daily, at the most sensitive level, they would go ballistic,’ Flynn told me. ‘We understood Isis’s long-term strategy and its campaign plans, and we also discussed the fact that Turkey was looking the other way when it came to the growth of the Islamic State inside Syria.’ The DIA’s reporting, he said, ‘got enormous pushback’ from the Obama administration. ‘I felt that they did not want to hear the truth.’

‘Our policy of arming the opposition to Assad was unsuccessful and actually having a negative impact,’ the former JCS adviser said. ‘The Joint Chiefs believed that Assad should not be replaced by fundamentalists. The administration’s policy was contradictory.

Den maktkampen som pågår nå har altså direkte forbindelse med kampen om USA utenrikspolitiske linje. Trump og Flynn er åpenbart imot regimeskiftkrigene til CIA og neocons, men i etterretningstjenestene har dette vært den hellige gral i et par tiår. Det betyr at maktkampen går djupt og at den kan få konsekvenser som vi ikke helt kan forutse i dag.

Når WaPo driver mediekampanjen for å utvide denne splittelsen, så er det en fortsettelse av avisas rolle under valgkampen. Avisa er eid av verdens tredje rikeste mann, Amazon-eier Jeff Bezos, som er en svoren Clinton-tilhenger og en mann som er villig til å bruke penger og posisjon på å påvirke USAs politikk.

Om maktkampen er brutal nå, så tyder alt på at den kommer til å tilspisse seg. Med corporate media og store deler av etterretningstjenestene på krigsstien mot Donald Trump er det opplagt at vi kommer til å få se mer drama. Slik motsetningene står nå, går det faktisk an å stille spørsmål av typen «vil han bli innsatt?» eller «vil han få sitte perioden ut?».

Men sjøl om nå maktovertakelsen skulle gå på skinner, så kommer ikke Trump unna å måtte gjennomføre utrenskninger i sikkerhetstjenestene, simpelthen for å sikre seg at at han har lojale folk der. Og det vil sikkert innlede en ny runde med maktkamp. På det internasjonale planet betyr det at USAs evne til å opptre som en sterk supermakt eller til å starte nye kriger i hvert fall på kort sikt er blitt svekket. Du starter ikke krig hvis du vet at du ikke kan stole på de etterretningene du får.

 

 

 

 

 

 

 

Forrige artikkelSjokoladeoligarken anklaget for grov korrupsjon – Brende og Solberg bør granskes
Neste artikkelHvem sto bak terrorangrepet i Istanbul?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).