Var det et «Sarajevo-øyeblikk» i Ankara?

0

Den russiske ambassadøren til Tyrkia Andreij Karlov ble skutt og drept av den tyrkiske terroristen Mevlut Mert Altintas 20. desember 2016 under åpningen av en kunstutstilling.  Drapsmannen ropte «Allahu Akbar» – Gud er stor – da han drepte Karlov, samt «dette er hevn for Aleppo!». Altintas var der som politimann, men etter det mislykte kuppforsøket 15. juli 2016 var han suspendert ei tid på grunn av mistanke om forbindelser med gülenistbevegelsen. Som kjent har president Recep Tayyip Erdoğan anklaget Gülen og hans bevegelse for kuppforsøket, og til dels også CIA.

Drapet ble øyeblikkelig sammenliknet med skuddene i Sarajevo den 28. juni 1914 hvor den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans ektefelle Sophie von Hohenberg ble myrdet av Gavrlio Princip. Drapet regnes som den utløsende faktoren for den første verdenskrig, sjøl om krigen opplagt ville ha kommet uansett.

Gavrlio Princip skyter Franz Ferdinand og Sophie von Hohenberg

Terrororganisasjonen Jaish al-Fatah, som er tilknyttet al-Qaida/al-Nusra, har påtatt seg ansvaret for drapet. Som kjent er al-Nusra de facto støttet av USA, noe som er blitt svært tydelig under sluttkampene i Aleppo. Hensikten med drapet kan ha vært å forsøke å slå en kile mellom Russland og Tyrkia, kanskje også å gjenopplive den tilnærmede krigstilstanden som rådet mellom de to landa etter at Tyrkia skjøt ned det russiske kampflyet Su-24 i 2015. Sånn sett kan man se likhetene med skuddene i Sarajevo.

Det er også klart for enhver at morderen har hatt sympatien på sin side i USA og deres vasallstater. Avisa New York Daily News kom ut med en kommentar skrevet av en viss Gersh Kuntzman under tittelen Assassination of Russian Ambassador Andrei Karlov was not terrorism, but retribution for Vladimir Putin’s war crimes.

Fox News omtaler terroristen som «gentleman», og tydeligere går det vel ikke an å si at man støtter drap utført av terrorister så lenge de rammer russiske diplomater. Den ukrainske parlamentarikeren Volodymyr Parasyuk utropte drapsmannen til «helt». Parasyuk var en av «kommandantene» på maidan i Kiev i 2014.

Det er kommet ganske langt når vestlige medier åpent viser sympati med drap på diplomater. Da nærmer man seg farlig et punkt der internasjonalt samarbeid og diplomati blir umulig. Det viser også ufrivillig det Vesten har forsøkt å benekte så lenge, at man sympatiserer med jihadister og terrorister.

Terroristen Mevlut Mert Altintas dreper Andreij Karlov

Men er det et «Sarajevo-øyeblikk»?

Det er som sagt mulig eller kanskje sannsynlig at hensikten med drapet er å splitte Tyrkia fra Russland og skjerpe konflikten dem i mellom. Men det er lite trolig at dette er et «Sarajevo-øyeblikk», og det vil ikke utløse noen tredje verdenskrig. Tvert om tyder alt på at både Tyrkia og Russland ser seg tjent med å forsterke forbindelsene og at Erdoğan faktisk har fått enda en grunn til å legge avstand mellom seg og sine «allierte» i NATO og Washington. Drapet sender også et signal til den tyrkiske presidenten om at det like gjerne kunne vært ham. Når så al-Nusra tar på seg skylden og morderen kan ha hatt forbindelse med Gülen, er det ikke utenkelig at Erdoğan vil anta at amerikanske etterretningskretser kan ha stått bak. (Nå har etterretningstjenestene i USA i det siste demonstrert at de er «i krig» med hvarandre, så sjøl om det skulle vise seg å finnes en CIA-forbindelse, så behøver ikke det å bety at den har støtte helt til topps.)

Men sjøl om vi ikke står overfor en episode som kan utløse et dominoskred, så er den alvorlig nok. Sannsynligheten er stor for at terroristene som har lidd nederlag i Aleppo vil forsterke sin «assymetriske krigføring», nemlig gjennom terrorangrep og altså politiske drap i prinsippet hvor som helst. Og siden terroristene er svært mediebevisste så vet de nå meget godt at de har sympati langt inn i main stream media.

Forrige artikkelWhat ISIS Really Wants
Neste artikkelVarför står regeringen och svenska medier på al-Qaidas sida i Aleppo?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).