Politisk krise i Polen

0
Demonstratnene i Polen bruker EU-flagget i protestene mot regjeringa

Demonstranter har protestert utenfor parlamentet i Warszawa mot en ny lov som begrenser journalisters adgang til parlamentet. Protestene ledes av opposisjonspartiene og deres delegater i nasjonalforsamlingen har gjennomført en sit-in-aksjon. Dette melder BBC.

Demonstratnene i Polen bruker EU-flagget i protestene mot regjeringa

Regjeringspartiet «Lov og rettferdighet», PiS, har rent flertall i begge kamrene i nasjonalforsamlingen. Partileder er Jarosław Kaczyński, og statsminister er Beata Szydło. Partiet er svært konservativt og er blant annet imot abort og for gjeninnføring av dødsstraff. PiS har stilt seg på kollisjonskurs med EU-kommisjonen både når det gjelder migrasjonspolitikk og integrasjon i EU. Polakken Donald Tusk, som er president i Det europeiske råd, har kalt regjeringa i hjemlandet for «diktatorisk».

Demonstrantene i Warszawa har brukt en kombinasjon av EU-flagg og polske flagg, og signaliserer dermed at de er på linje med EU-kommisjonen. På en måte kan det se ut som om Polen har fått sitt «maidan». Et likhetstrekk er også at protestene kommer fra småborgerskap og intellektuelle i byene, mens de ikke har noen forankring utover i landet. Men det er mer komplisert enn som så, fordi den polske regjeringa er sterkt USA-vennlig.

Derimot er den uunngåelige George Soros inne i opposisjonen via sine NGOer. Hans Open Society Foundation finansierer noen av dem. Soros er tilhenger av en europeisk superstat og opphevelse av nasjonale grenser og nasjonal styring.

På den andre sida har Lov og rettferdighetspartiet sagt at de legger større vekt på et godt forhold til Washington enn til Brussel. Statsminister Szydlo har også signalisert at Polen støtter Storbritannia i forhandlingene med EU om å få til en best mulig brexit-avtale.

Vi ser altså igjen konturene av den polsk-britisk-amerikanske alliansen mot Tyskland. Polen spiller en nøkkelrolle i NATOs styrkeoppbygging mot Russland. Derfor er også dette et strategisk viktig spørsmål for Washington.

Samtidig har polske fascister og ultra-nasjonalister demonstrert i byen Przemysl under paroler om å ta tilbake den ukrainske byen Lviv. Demonstrantene ropte blant annet paroler om «Død over Ukraina!» Demonstrasjonen var til minne om et polsk-ukrainsk slag i 1918.

Lviv var polsk mellom 1339 og 1772. Så var den tysk med navnet Lemberg og hovedstad i det habsburgske kongeriket Galicia og Lodomeria til 1918. Og så polsk igjen til den i 1939 ble erobret av Sovjetunionen. I dag er den altså ukrainsk.

Ukrainas ambassadør til Warszawa har kritisert demonstrasjonen i Przemysl i skarpe vendinger. Han legger skylda på russerne, slik man jo gjør i dag, men han er antakelig vel vitende om at de fascistiske demonstrantene i dette spørsmålet ikke står veldig langt fra det polske regjeringspartiets ambisjoner.

Demonstrasjonen i Przemysl

Det som har blitt feid under en stol under USAs og EUs konflikt med Russland i Ukraina er at det eksisterer en bevegelse i Vest-Ukraina for løsrivelse fra Kiev. I Galicia med Lviv som senter går denne bevegelsen i retning Polen og i Transkarpatia i retning Ungarn.

Det at Polen investerte så tungt i Kiev-maidan hadde derfor dobbelt bunn.

Det vi ser er igjen hvordan alle de gamle konfliktene i Europa kommer opp igjen fordi USA og EU etter Sovjetunionens sammenbrudd i virkeligheten har slått en strek over både Jalta-avtalen og vesentlige deler av Versailles-avtalene.

Forrige artikkelSkolen som lærer opp diktatorer og dødsskvadroner
Neste artikkelSlaget om Aleppo og narrativen som kollapset
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).