Uro og splittelse i USA etter valget

0

Den politiske eliten i USA er i sjokk etter valget av Donald Trump. Neocons som i sin tid var drivkreftene bak Irak-krigen og som under valget flokket seg om Hillary Clinton ser nå på måter de kan sabotere Donald Trump på.

Krefter i Det demokratiske partiet har startet en kampanje for å få valgmennene til å avvise Trumps kandidatur ved den endelige valgmannsavstemninga 19. desember. Som kjent er USAs presidentvalg et indirekte valg. Trump vant flest valgmannsstemmer, men fikk noen hundretusen færre stemmer enn Clinton totalt. Etter loven er valgmennene forpliktet til å stemme slik de er delegert fra sin stat, men det er bare små bøter for å stemme annerledes. Clinton-kampanjen ville ikke ha noen problemer med å ta regninga.

En underskriftskampanje har samlet over 2,5 millioner underskrifter med et krav til valgmannskollegiet om å stemme inn Clinton i stedet for Trump.

I California og Oregon tar kampanjen en annen form. I California har de fått sin kampanje CalExit, som går ut på å melde USAs mest folkerike stat ut av føderasjonen. Og i Oregon har de fått sitt OreGone.

I Oregon har ei gruppe lagt fram det de kaller Oregon Secession Act der de går inn for en «fredelig løsrivelse fra USA», for eventuelt å danne en ny stat «sammen med California, Washington, Hawaii, Nevada, Alaska og British Columbia».

Dette er vel mest sorgarbeid, men det understreker jo hvor kraftige spenninger som finnes under overflaten i USA.

I mange byer i USA har det vært demonstrasjoner under paroler som «Not my president!».

«Oransjefargede papphoder av Donald Trump ble brent, bål ble tent og trafikken ble blokkert da tusener av mennesker over hele USA samlet seg til protest mot at Trump blir president.»
skriver Dagsavisen.

Men dersom valgmannskollegiet skulle følge oppfordringene om å stemme inn Clinton i stedet for Trump, er det sannsynlig at vi vil få se sammenstøt av en helt annen dimensjon. USA er i en djup politisk krise etter valget. Grunnleggende er denne krisa et produkt av at vi ser en supermakt i solnedgang som er overanstrengt seg for å være verdenshersker.

Forrige artikkelEU stopper TTIP på grunn av Trump
Neste artikkelPanikk i NATO – og i Aleppo
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).