Tallenes tale: Det var først og fremst Hillary Clinton som tapte

0

Riktignok vant Donald Trump presidentvalget i USA, men det som er mest slående når en ser på stemmetallene er hvor mye Hillary Clinton tapte i forhold til hva Barack Obama fikk av stemmer i 2008 og 2012.

I 2008 var stemmetallene slik (Wikipedia):
Obama 69,498,516 – McCain 59,948,323
I 2012 var stemmetallene slik:
Obama 65,915,795 – Romney 60,933,504
I 2016 ble stemmetallene slik (foreløpig):
Clinton 60,278,606 – Trump 59,907,356

Donald Trump fikk altså omtrent samme antall stemmer som de to foregående republikanske kandidatene (og faktisk litt færre enn Clinton). Det er ikke der forskjellen har vært. Det slående er hvor mye Clinton har tapt på demokratisk side. 9 millioner færre stemmer enn Obama i 2008 og 5,6 millioner færre enn Obama i 2012.

hillary clinton2 sirte

Det gir et bilde av hvor upopulær Hillary Clinton er. Det klarer man ikke å forstå hvis man utelukkende følger norske medier. Men husk på at du hun aksepterte nominasjonen på demokratenes landsmøte var det kanskje så mange som 500 delegater som marsjerte ut av salen mens de ropte: No more war! No more war!

sanders clinton demo

Hele Californiabenken, altså alle delegatene fra USAs mest folkerike stat, marsjerte ut. Om ikke norske journalister og venstreliberaler forstår det, så eksisterer det et folkelig raseri i USA mot den korrupsjonen og overklassearrogansen som Clinton-klanen representerer.

Her er det på plass å nevne en analyse av Nathan J. Robinson i Current Affairs fra februar 2016, der han skrev at hvis ikke demokratene stiller Bernie Sanders mot Trump, så vil Trump vinne.

Han skriver om hvordan Trumps kampanjestil vil ha enormt mye skyts mot Clinton:

This campaigning style makes Hillary Clinton Donald Trump’s dream opponent. She gives him an endless amount to work with. The emails, Benghazi, Whitewater, Iraq, the Lewinsky scandal, ChinagateTravelgate, the missing law firm recordsJeffrey EpsteinKissingerMarc RichHaitiClinton Foundation tax errorsClinton Foundation conflicts of interest“We were broke when we left the White House,” Goldman Sachs… There is enough material in Hillary Clinton’s background for Donald Trump to run with six times over.

Og dette skjedde jo også.

Bernie Sanders hadde ingen av Clintons svakheter og en rekke styrker som Trump ville ha vanskeligere med å takle. Men som vi så var ledelsen i det demokratiske partiet aldri i nærheten av å godta Sanders som kandidat. De brukte til og med juks og manipulasjoner for å ødelegge hans kandidatur. «Avsløringene viser at DNC konspirerte mot Bernie Sanders,» skriver Huffington Post. Avisa The Observer skriver i en kommentar: «Wikileaks Proves Primary Was Rigged: DNC Undermined Democracy.»

Å se norske sosialister og liberale hylle Clinton når hun djupt inn sitt eget parti betraktes som en korrupt krigshisser, blir ganske patetisk. Men bankene, våpenindustrien og Washington-eliten innenfor The Beltway ville ha henne, og det var knapt det tjuvtrikset de ikke var villige til å bruke for å oppnå dette. Denne eliten falt for eget grep.

Donald Trump har rasert det republikanske partiet, Hillary Clinton har langt på vei rasert det demokratiske partiet. Det er ikke for sterkt å si at det politiske systemet i USA er i full krise. Trump er ingen årsak, han er bare et symptom.

Forrige artikkelJohn Pilger: ‘The truth is… there was no one to vote for’
Neste artikkelEU stopper TTIP på grunn av Trump
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).