Panikk i NATO – og i Aleppo

0

Ifølge Der Spiegel har staben til generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO utarbeidet en hemmelig rapport som har som worst case scenario at Donald Trump gir ordre til å trekke tilbake USAs tropper fra Europa og oppfyller sitt løfte om å la Europa betale fullt ut for sine egne militærutgifter.

nato-flagg-halv-stang

«For første gang er en USA exit fra NATO blitt en reell trussel» som vil bety slutten for alliansen, sier en tysk NATO-offiser til ukemagasinet.

Tidligere tysk ambassadør i Washington, Wolfgang Ischinger, sier at «Vi opplever et øyeblikk av den største usikkerhet i det trasnsatlantiske forholdet, en situasjon som er uten sidestykke».

Ischinger,er leder for den prestisjetunge sikkerhetskonferansen i München.

EU-president Jean-Claude Juncker har reagert på USA-valget med å si at USA «ikke vil sikre europeernes sikkerhet i det lange løp, … så vi må gjøre det sjøl,» altså opprette en egen Europa-hær. Og han føyde til: «Det er den veien vi går, sjøl om mange europeere ikke er klar over det.»

Nei, europeere flest er stort sett dårlig informert om planene til den ikke-valgte eliten i Brussel.

Det er åpenbart at det nå rår panikk og full forvirring i de europeiske NATO-landa. Her har de satset på stor opprustning mot Russland. NATO har bygd et gigantisk stål og glass-hovedkvarter i Brussel til en milliard euro. Og så risikerer de at Trump sier at moroa er over.

Ikke rart at Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen var på gråten etter Hillary Clintons nederlag. Nå frykter skrivebordskrigerne i Europa også at Trump og Putin skal bli enige om avspenning.

Den russiske talsmannen Dmitrij Peskov sier i et intervju med Associated Press at Trump kan hjelpe til med å skape tillit mellom USA og Russland gjennom å sørge for å trappe ned NATO-opprustninga mot Russlands grenser. Dette ville kunne skape en ny detante i Europa, sier Peskov.

Foreløpig skjer ikke noe slikt. Utplasseringa av amerikansk militærutsyr i Europa fortsetter for å utruste de kampbrigadene som etter planen skal utplasseres i Tyskland i januar 2017.

Storbritannias forsvarsminister Sir Michael Fallon advarer de europeiske NATO-medlemmene mot å gå inn for en Europa-hær og sier at landene på satse på NATO og øke sine forsvarsbudsjetter til 2% av av BNP, så ikke USA skal redusere sine bidrag.

Men store  NATO-land som Italia og Spania bruker under 1% av sitt BNP på det militære, og de vil få store økonomiske problemer med å mer enn doble andelen. Ikke finnes det noen støtte for det blant hjemmepublikummet heller. For all krigshetsen til tross, så er det ikke noe ønske om opprustning og krig i Europa.

Også blant jihadistene i Syria er det tilløp til panikk på grunn av Clintons nederlag. President Obama har nå endelig definert al Nusra som en terrororganisasjon og USA har gjennomført flyangrep mot mot al Nusra (Fatah al Sham) i Idlib. Blant de drepte skal det være to av al Nusras kommandanter.

Det russiske flyvåpenet har også gjennomført massive angrep mot al Nusra i Idlib og Aleppo, og det er ventet at Russland vil bruke krysserraketter fra sine marinefartøyer som når er på pladss utenfor den syriske kysten. Bashar al Assad har sagt at han gjerne vil samarbeide med Donald Trump  om å få slutt på krigen i Syria.

Under valgkampen sa Trump at forsøkene på regimeskifte i Midt-Østen har skapt ustabilitet.

Middle East Eye skriver at syriske styrker har «knekt ryggen» til jihadistene i Aleppo. Det kan nok være i tidligste laget å si for sikkert. Men det er klart at uten støtte fra USA og Vesten, vil stedfortrederkrigen mot Syria bryte sammen. Og dersom det skulle bli en detente mellom USA og Russland, vil alle de fine krigsplanene som ledere både i Europa og Midtøsten hadde lagt, falle sammen som korthus.

Som Robert Burns ville ha sagt: The best laid schemes o’ Mice an’ Men, Gang aft agley,

I den siste TV-debatten med Donald Trump gikk Hillary Clinton fullt og helt inn for en flyforbudssone i Syria. Selv da hun ble presset på at dette kunne føre til en direkte konflikt med Russland, sto hun fast på at hun som president ville gå inn for en slik flyforbudssone. Russland på sin side har gjort det klart at flyangrep fra USA mot syriske eller russiske styrker ville bli besvart. I en tale til Golman Sachs i 2013 innrømte hun at en flyforbudssone ville «drepe en masse syrere».

Hillary Clintons nederlag i USA har ført til at hele det vel forberedte krigsopplegget både i Midtøsten og i Europa er i full krise. Ingen vet om Trump vil stå ved valgløftene sien eller ei. Ingen vet om det militærindustrielle komplekset i USA vil tvinge ham til å frafalle dem, men verken blant europeiske leder eller blant leiesoldatene i Syria våger man å være sikre på utfallet.

Norske og andre vestlige systemmedier er så fiksert på sine narrativer og sin personfokusering at de ikke klarer å innse at det bak den til tider sjølmotsigende og ofte ikke så lite vulgære retorikken til Trump så ligger det reelle motsetninger i overklassen i USA. Grovt sett kan man snakke om «intervensjonistene», som mener at USA har et nærmest hellig kall til å intervenere militær over alt i verden. Dette tjener militærindustrien og andre store kapitalinteresser.

På den andre sida kan man snakke om «realistene», som innser at USA dager som verdenshegemon er over, og som går inn for å berge USA-imperialismen på andre og mindre spektakulære måter. Valgkampen og utfallet har blottstilt denne splittelsen og vist at herskerklassen i USA er i full strid med seg sjøl. Men intervensjonistene har en enormt sterk stilling, og det er ikke sikkert at de vil ta valgnederlaget som et signal til å trappe ned. Det er mange måter å både snu og presse en president på.

Men uansett hva som måtte skje: Nå blir det ikke noen luftkrig mellom USA og Russland i Syria etter 20. januar. Det er jo noe.

Forrige artikkelUro og splittelse i USA etter valget
Neste artikkelPåstand: Hillary Clinton fikk Stoltenberg og Støre til å bombe Libya
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).