Millioner på gatene – hva skjer i Sør-Korea?

0

Hver eneste helg de siste ukene har hundretusener fylt gatene i Sør-Koreas hovedstad Seoul. 19. november 2016 skal det ha vært bortimot en million demonstranter. Dette er de største demonstrasjonene siden 1987 da massebevegelsen og streiker tvang militærdiktaturet til å abdisere. Både fagforbund og studentorganisasjoner er aktive i protestene. Jacobin skriver i en interessant artikkel:

The day began with the Korean Confederation of Trade Unions’ (KCTU) rally in front of Seoul city hall, later joining up with college students, farmers, and other groups’ rallies. In the evening, the march joined thousands of school students and other individual citizens to participate in a mass candlelight vigil, a traditional form of protest common in South Korean social movements. The city pulsed with masses of people, furious at the government and the president in particular.

Demonstrantene krever at president Park Guen-hye går av.

Hva er bakgrunnen for protestene? Grunnleggende handler det om korrupsjon og maktmisbruk. South China Morning Post sammenfatter det slik:

«The scandal surrounding Park relates to whether she allowed her longtime friend, Choi Soon-sil, to influence state affairs, forced conglomerates to furnish her retirement slush fund and whether she is in thrall to a cult led by Choi. There’s no strong evidence of any of this yet, but the blood is in the water and the sharks of political opportunity are circling.»

Wikipedia skriver om skandalen her.

Disse konglomeratene, eller chaebol, som de heter i Sør-Korea, er mektige vertikale og horisontale familestyrte monopoler som kontrollerer store segmenter av landets økonomi. Når denne massebevegelsen har kunnet komme så langt, så er det delvis på grunn av stor misnøye blant folk, men også fordi den herskende klassen er splittet.Sør-Koreas ledende konservative avis, Chosun Ilbo, har begynt å kritisere regjeringa åpent, og dermed er denne splittelsen kommet opp i dagen. BBC skriver:

An American diplomatic cable from 2007, leaked by Wikileaks, said: «Park has also been forced to explain her own past, including her relationship some 35 years ago with a pastor, Choi Tae-min, whom her opponents characterize as a ‘Korean Rasputin’, and how he controlled Park during her time in the Blue House when she was first lady after her mother’s assassination». It is this allegation of a mystical influence on the current president which is doing the political damage.

President Park er datter av Sør-Koreas tidligere diktator Park Chung-hee. Det var han som med diktatorisk hånd ledet Sør-Koreas statsstyrte økonomiske revolusjon.

I nabolandet Kina er man ikke misfornøyd dersom krisa ender med president Parks avgang. Hun har vært et irritasjonsmoment for Kina med sin harde konfrontasjon med Nord-Korea og sin satsing et USA-utviklet rakettsystem, THAAD, Terminal High Altitude Area Defence system.

De alternative kandidatene til å ta over, og deriblant FN-generalsekretær Ban Ki-moon, vil sannsynligvis føre en politikk som har mindre brodd mot Kina og Nord-Korea.

Brookings Institution, som er den mektigste tenketanken i USA, mener at Donald Trump skal få nok å bryne seg på etter Sør-Koreas krise uten at de egentlig har så mange alternativer å foreslå. Valgresultatet i USA har gjort landet en smule handlingslammet, også i Øst-Asia.

Forrige artikkelKina med en million patentsøknader på ett år
Neste artikkelUkraina: Lästips för Stefan Löfvén och Margot Wallström
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).