Madeleine Albright som krigsprofitør

0

En av dem som ble hentet fram for å støtte Hillary Clinton er tidligere utenriksminister Madeleine Albright. Ja, nettopp henne, hun som syntes at 500.000 døde irakiske barn var «en pris det var verdt å betale». Hun ble klappet fram av Clinton i februar 2016 for å støtte presidentkandidatens «humanistiske» utenrikspolitikk. Albright sa i den forbindelsen at «det er en spesiell plass i helvete for kvinner som ikke støtter hverandre».

Og akkurat Albright har antakelig innsideinformasjon fra helvete, så mange sivile liv hun har på samvittigheten. Albright var en av de fremste aktivistene for NATOs bombekampanje mot Jugoslavia i 1999. Hun var personlig ansvarlig for å provosere fram krigen. Den kampanjen drepte 2000 sivile, hvorav 88 barn. Den rammet over 20 sjukehus, mer enn 300 skoler, 40.000 boliger, historiske minnesmerker og sivil infrastruktur, blant annet biblioteker.

Mange av Bill Clintons tjenestemenn dro til det krigsherjede Serbia etter krigen for å gjøre business på den nasjonen de hadde skapt, Kosovo, så mange at New York Times skrev:

“So many former American officials have returned to Kosovo for business — in coal and telecommunications, or for lobbying and other lucrative government contracts — that it is hard to keep them from colliding.”

Albrights eget selskap, Albright Capital Management, gikk aggressivt inn for å sikre seg kontrollen over Kosovos telekomselskap, et kjøp som kunne ha gitt henne en profitt på 600 millioner dollar. Kjøpet ble blokkert fordi det også ville ha gitt Albright monopol på telekom i Kosovo. Men noe penger må hun da ha fått med seg som krigsprofitør. Hennes formue antas å være 10 millioner dollar.

Om ikke Albrights innsideinformasjon om helvete skulle stemme, så er det svært tenkelig at Dante Alighieri ville ha funnet en plass til henne i helvetes fjerde krets, den som er forbeholdt «De grådige, som samlet seg rikdommer», eller i sjuende krets, med «de som øvet vold mot mennesker og eiendom».

Forrige artikkelNew York Times: al-Qaida og de «moderate» kjemper sammen
Neste artikkelEuroens skaper: – En stor feil
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).