Bildt: ”Slutet på västvärlden – som vi känner den”

0

I serien Vestens sorgarbeid etter USA-valget kan jeg nå bringe reaksjonene fra CIA-informant Carl Bildt. Svenska Dagbladet skriver:

”Om man lyssnar på vad Donald Trump sagt före och under sin kampanj är det här slutet på västvärlden som vi känner den”, skriver Bildt i sin kolumn i Washington Post.

Eller for å ta den engelske versjonen:

It is only with effort that the leaders of Europe have managed to compose themselves after the U.S. election, torn between pure shock over the result and the necessity of preserving what can be preserved of the West and the Atlantic relationship.

If you listen to what Donald Trump has been saying during and before his campaign, this is the end of the West as we know it.

Ett poeng skal han ha, Bilderbergeren og erkeimperialisten Carl Bildt, han treffer blink når han sier at Vestens ledere har hatt problemer med å oppføre seg normalt etter valget i USA.

Over alt der det gjelder å støtte USAs eller finanselitens interesser, over alt der det gjelder å støtte et USA-vennlig diktatur, hvem finner vi der? Jo, der dukker adelsmannen Nils Daniel Carl Bildt opp.

Wikipedia skriver:

Carl Bildt gick med i styrelsen för Lundin Oil AB år 2000, efter anklagelser om att oljeföretagen förvärrat kriget i Sudan. Lundin Oil var den ledande operatören av ett konsortium som arbetade i ett område i centrum för Sudans inbördeskrig. Trots att anklagelserna bekräftats av särskilda FN-rapportörer[39] och den kanadensiska regeringens utredning,[40] lyckades Bildt överleva den offentliga kontroversen i Sverige, och Lundin Oil kunde fortsätta bedriva verksamhet i Sudan.

Wikipedia skriver videre:

Efter att ha avgått som ledare för Moderaterna 1999 engagerade sig Bildt i flera uppdrag inom näringslivet samt i internationella tankesmedjor. Till den senare kategorin hör medlemskap i styrelsen för tankesmedjan RAND Corporation, som står nära det amerikanska försvaret. Han var också medlem i styrelsen för European Policy Center (Bryssel) samt International Institute for Strategic Studies (London) och International Advisory Board of the Council on Foreign Affairs (New York). Han satt också i styrelsen för det amerikanska investmentbolaget Legg Mason, som bland annat investerat i försvarsindustrin.[42]

Carl Bildt er også medlem av Trilateralkommisjonen.

Carl Bildt har vært fast deltaker i Bilderberggruppa der noen av verdens mektigste mennesker møtes for å diskutere viktige spørsmål for økonomi og politikk.

Og han er fast deltaker i milliardærklubben World Economic Forum.

For RAND Corporation har Bildt jobbet med det de kaller «state-building», som kanskje er det han har praktisert i Ukraina. RAND vokste ut av et behov hos US Air Force etter 2. verdenskrig, og har siden vært nært knyttet til det «militær-industrielle komplekset».

Bildt har personlige grunner til å hate Vladimir Putin, fordi Putin har satt en stopper for Bildts drøm om å skape seg en milliardformue gjennom Gazprom.

Det virker som om Carl Bildt er redd for at maktskiftet i USA skal ta fra ham enda flere inntektsmuligheter.

Som leseren vil merke klarer jeg ikke å la være å fryde meg over at de kjepphøye 0,01%-erne nå går i strupen på hverandre. Jeg ville glede meg mer over folkelig frangang, men fiendens trøbbel er heller ikke å forakte.

Forrige artikkelTilbakeslag for NATO og EU i Bulgaria og Moldova
Neste artikkelObama og Merkel prøver å redde TTIP
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).