Bankenes krig mot kontanter fortsetter

0

Både den franske og den tyske sentralbanken har for lengst gjort det klart at de ønsker å avskaffe kontanter. Det samme har DNB gjort. Og bankene har på ingen måte gitt seg … deres krig mot kontanter fortsetter.

9. november 2016 gjennomførte India med umiddelbar virkning en dramatisk avskaffelse sedler med verdiene 500 og 1000 rupi. Dette skjedde angivelig for å bekjempe korrupsjon, som jo er svært utbredt i India.

Dette førte til panikk og kaotiske tilstander foran bankautomatene, skriver Hindustan Times.

Millions of panicked consumers lined up outside banks and ATMs across India on Friday to exchange withdrawn banknotes but chaos ensued for the second straight day with poor cash flow and no signs of immediate relief.
Banks struggled to contain serpentine queues since early morning as increasingly impatient people were told to go back as several ATMs closed down in a few hours.

– Det føltes som om det hadde oppstått en katastrofe, sa innbygger i Ghaziabad til Hindustan Times. Avisa skriver at de som er verst rammet av tiltaket er folk i småbyer og landsbyer, samt dagarbeidere som har liten tilgang til banksystemet.

Sveriges Riksbank skal som første sentralbank i verden innføre elektronisk valuta, skriver Financial Times. Riksbanken, som er den eldste sentralbanken i verden og som begynte å utstede sedler i 1660-årene skal nå altså innføre en e-krone, noe som åpenbart er et skritt på veien mot det kontantløse samfunn.

Australia har gått til felttog mot mynter og sedler skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten. Finansdepartementet ser for seg et framtidig kontantløst samfunn.

Den amerikanske storbanken Citigroup har nylig erklært at den ikke lenger vil godta kontanter i sine filialer i Australia. En rapport fra 2015, “Cash Free Report”, sier at Australia skal bli et kontantløst samfunn innen 2022.

Svært mange banker har nå negativ rente på innskudd. Det koster altså penger å ha dem der. Det kan føre til en flukt over til kontanter, frykter bankene, så de vil stenge den muligheten ved å forby kontanter. Den sveitsiske sentralbanken som har en rente på -0,75% er blant dem som frykter dette.

Dersom (les når) kontantene avskaffes vil kundene være totalt prisgitt bankene, som på sin side vil kunne skalte og valte med kundenes penger som de vil, uten å risikere «bank run» eller tilsvarende ubehageligheter.

Noen sier: «Er det så farlig da, jeg har da ingenting å skjule.» Svaret er blant annet: Hva vet du om det? Hva vet du om hva myndighetene, bankene eller andre vil bruke mot deg i morgen eller om ti år? Og ikke minst hva vet du om hvem som vil vite dette og bruke det? Det er ikke gitt at myndighetene vil ha gode hensikter. Hvis de synes du er en brysom person, kan de jo bare blokkere kontoene din. Du vil ikke få kjøpt et brød en gang.

Og det er heller ikke gitt at det er bare myndighetene som vil overvåke alt du gjør. Dataene om dine kjøp og salg, dine gaver og små eller store økonomiske sprell er gull verdt for monopolene. Du og ditt forbruk er en vare som selges og kjøpes for store summer på markedet.

Les: Bankenes krig mot kontanter

 

Forrige artikkelEn massemorder kommer som æresgjest til Norge
Neste artikkelIntervjuet som Soros visstnok prøvde å skjule
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).