Renzi ligger an til å tape folkeavstemningen i Italia

0

Statsminister Matteo Renzi (som forøvrig aldri er valgt til det vervet) har sagt at han vil gå av dersom ikke italienerne sier ja til hans forslag om grunnlovsendringer i folkeavstemningen.

Ifølge de siste meningsmålingene ligger det an til 53,5% nei og 46,5% ja. Det er flertall mot forslaget i alle aldersgrupper unntatt blant dem over 65 år, og det flertall mot i alle regioner, og særlig i sør. Bare blant velgerne til Renzis eget parti, PD, er det flertall for forslaget.

Dette går fram av den siste gallupen som er lagt fram i den italienske utgaven av Huffington Post.

Det var i sin tid finansbanken JP Morgan som reiste krav om endring av grunnloven i Italia.

Det skriver den italienske avisa Il Fatto Quotidiano.

28. mai 2013 skrev JP Morgan et dokument på seksten sider betydningsfullt nok med denne overskriften: «Justeringer i eurosonen». Man bør absolutt lese det. På side 12 og 13 snakker dokumentet uttrykkelig om grunnlovene i europeiske land.

I notatet fra JP Morgan heter det at grunnloven i Italia viser en «sterk sosialistisk innflytelse som gjenspeiler styrken til venstrepartiene etter fascismens nederlag.»

Dette notatet er blitt en del av diskusjonen forut for folkeavstemninga og Femstjernersbevegelsen til Beppe Grillo har brukt det aktivt for å begrunne sitt nei.

Betyr det at det ikke er behov for grunnlovsendringer i Italia? Nei. Italia har et arkaisk lovverk og byråkrati. Det sies at landet har like mange jurister som resten av Europa og Roma like mange som hele Frankrike. Landet har fire ganger så mange lover som Frankrike. Så det trengs en opprenskning som er like grundig som den Herkules gjennomførte da han ledet elvene Alpheios og Peneios gjennom stallene til kong Augias.

Men det som trengs er ikke en lovendring på finansbankenes og globalismens premisser, men på folkets og arbeiderklassens premisser. Og det er ikke det Renzi har foreslått.

Vil han gå av om han taper. Han har sagt at han vil det, men på gata sier folk at «han finner sikkert et påskudd til å trekke det tilbake når han taper», Han vil si: «Det er en ny situasjon», «Landet trenger ledelse i denne vanskelige situasjonen» eller noe sånt.

Folkeavstemninga i Italia er omtalt som Italias Brexit, men sammenlikninga halter. Likheten er at eliten risikerer å bli stemt ned av folkeflertallet. Men om Renzi skulle tape, er ingenting forandret i Italia. Det er først hvis et nederlag utløser en politisk krise at en kan snakke om en likhet. Og da er egentlig alle kort i spill, også Italias medlemskap i eurosonen. Men årsaken til det ligger først og fremst i økonomien.

Nobelprisvinner Joseph Stiglitz mener at Italia kan bli en «kataklysmisk begivenhet» som kan føre til sammenbrudd for eurosonen og EU slik vi kjenner det. Dette sa han i et intervju med Business Insider. Stiglitz nærmest trygler Renzi om å avlyse folkeavstemningen, for han tror ikke på Renzis forsikringer om at han vil vinne den.

My feeling is that for anybody concerned about avoiding a disastrous outcome, there needs to be a climbdown. Otherwise we’re heading towards another cataclysmic event.

Det er ingen sjanse for at nobelprisvinneren får ønsket sitt oppfylt. Folkeavstemningen er godkjent av høyesterett og datoen er fastsatt. Å avlyse den nå vil også utløse en stor politisk krise.

 

Forrige artikkelClinton-stiftelsen og de seks brannfaklene fra Terje Tvedt
Neste artikkelOppgjøret med godhetsregimet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).