UD, bistand og elitesirkulasjonen

0
Blir rike på arbeid med fattigdom - uten anbud

Avisa VG har avslørt hvordan norske bistandsmillioner havner i lommene til svært rike norske konsulenter. Les: Ble rike på fattigdom og med lange fingre nede i statskassa og – Bistandskontrakt ga millionutbytte.

Professor Terje Tvedt, som i årevis har vært en skarp kritiker av norsk bistandspolitikk, skrev 16.10.2016 på Facebook:

VGs sak om Utenriksdepartementet og ILPI er svært viktig, og blir bare mer og mer interessant. For å få fatt på hva denne saken innebærer, er det viktig å forstå at den på viktige områder ikke er et enestående unntak. Jeg har tidligere påpekt nettverkenes og pengeflytens betydning i intervju med Aftenposten, etter at de hadde avslørt bakgrunnen til en pris Jens Stoltenberg mottok fra det private UN Foundation. I maktutredningen fra 2003 lanserte jeg begrepene «elitesirkulasjon» og «inside aiding» (som en parallell til «inside trading») eller «innsidehjelp» for nettopp å tydeliggjøre nettverkenes betydning for ressursallokering og makttildeling innenfor politikkfeltet. Resultatet av slik «fordelingskorporativisme» har også ofte vært dårlige beslutninger (de gode alternativene blir ikke valgt, fordi noen har interesse av de dårlige). Ett av flere nye elementer som VG nå har vist, er at UD mener det er legitimt for norske firmaer å ta ut millioner i utbytte over bistandsbudsjettet gjennom tette forbindelser til det samme departementet (og ofte, som leiebyråkrater, å gjøre ting departementet burde ha gjort selv). Det er et bemerkelsesverdig trekk ved denne saken at Utenriksdepartementets pressetalsmann i debatt i Dagsnytt 18 ikke så noen betenkeligheter ved dette.

Aftenposten skrev i 2011 om Jens Stoltenberg at han «delte ut penger og fikk pris i retur».

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fikk 8. november en pris av UN Foundation for utmerket globalt lederskap og Norges eksemplariske støtte til FN. Tidligere i år fikk UN Foundation nær 150 millioner av Stoltenberg.

Tvedt har også tidligere tatt opp hvordan norske bistandspenger brukes til prosjekter som gavner den norske eliten, slik som det som het Norsk senter for demokratistøtte, som ifølge Tvedt (2011) organiserte

statens finansiering av norske politiske partiers støtte til partier i andre land. For det første er det uklart om slik statlig innblanding i andre land via SV, Kr.F. eller Venstre er smart utenrikspolitikk. For det andre og viktigst her: Senteret institusjonaliserer et brudd med norsk statsskikk.

Senteret ble nedlagt etter at det hadde brukt 47 millioner kroner, stort sett på reiser for nosrke politikere.

Elitesirkulasjon og inside aiding har vist seg å være svært treffende begreper på det som nå er avslørt. Og den største skandalen av dem alle er hvordan Støre, Holmås og Brende har øst hundrevis av norske skattekroner over i Clinton Foundation, angivelig for å sørge for bistand, men åpenbartr for å kjøpe seg innflytelse hos den antatt neste presidenten i USA.

Forrige artikkel– Er det slutten på oljealderen vi nå ser?
Neste artikkelEr vekstens epoke slutt allerede?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).