Og vinner av Nobelprisen er – Statoil?

0

Som kjent er Nobels Fredspris blitt tildelt Colombias president Juan Manuel Santos. Han har riktignok et langt rulleblad som forsvarsminister og nå president i et land som har drept flere fagforeningsledere enn de fleste andre, men sånt pleier man ikke å se så nøye på i Nobelkomiteen.

Fredsavtalen, som Santos angivelig har fått prisen for, er riktignok vraket i folkeavstemning og Nobelkomiteen har valgt å se bort fra den andre parten i forhandlingene, nemlig FARC-geriljaen. Det er faktisk litt spesielt, sjøl i Nobelkomiteens verden. En spansk kommentator var så uhøflig at han mente at det lå helt andre årsaker til grunn for fredsprisen. Det er nemlig ikke alle mennesker i verden som hare fått med seg at våpeneksportøren og oljeprofittøren Norge er en fredens og humanismens supermakt. De tror at vi har tvilsomme motiver.

Det pekes på at Nobelkomiteens leder, Kaci Kullmann Five, ikke bare er styregrossist, men også har vært nestleder i Statoils styre. Nå skal det innrømmes at akkurat Statoil er svært interessant når det gjelder Colombia. Selskapet er stor investor i landet og eier 33,3% av COL4-prosjektet i Det karibiske hav. Statoil har også en 10% andel i Tayrona-feltet og 20% i Guajira Offshore ifølge selskapet nettsider.

Colombia har hatt en dramatisk økning i olje- og gassproduksjonen siden 2003, skriver EIA. Landet er tredje største energiprodusent i Latin-Amerika og den sjuende største råoljeeksportøren til USA. EIA skriver videre:

The U.S. Energy Information Administration (EIA) estimates that Colombia consumed 1.545 quadrillion British thermal units (Btu) of energy in 2012. Oil consumption constituted 40%, followed by hydroelectricity, natural gas, and coal. The country relies on hydropower for the bulk of its electricity needs and uses very little coal domestically. Of the 94.2 million short tons (MMst) of coal produced, Colombia exported 87% in 2013. Natural gas consumption in Colombia has grown, rising by more than 54% in the past decade.

Men det er bare det at geriljakrigen har vært en stor hemsko for olje- og gassproduksjonen, og ikke minst for rørledningene. Dermed kan fredsavtalen, hvis den nå skulle bli noe av, bli et gullkantet papir for Statoil. I det norske oljefondet spretter man vel også en sjampanje eller to. Fondet har investert over 2 milliarder norske kroner i aksjer i colombianske selskaper og 9,6 milliarderkroner i rentebærende papirer.

Det selskpet som dominerer colombiansk oljeproduksjon er det delprivatiserte «statsselskapet» Ecopetrol, der den colombianske staten eier 80% av aksjene. Selskapet er en gigant og rangeres som nummer 346 på Fortune 500. Og det er presidenten, altså fredsprisvinner Santos, som oppnevner styremedlemmer i selskapet og i realiteten styrer hvem som skal få konsesjoner.

Lukter det svidd? Bare for urimelige utlendinger som ikke skjønner at Den norske nobelkomiteen bare handler i det godes interesse, sånn som å premiere regimer som dreper fagforeningsledere.

Forrige artikkelRussland og Tyrkia gjenoppliver gassledningprosjekt mot Europa
Neste artikkel– Bistandskontrakt ga millionutbytte
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).