oss 100 kroner!
Alle påstår at de ønsker å få slutt på krigen i Syria og gjenopprette fred i Midt-Østen.
Vel, nesten alle.
«Dette er en slags omkamp-situasjon der du vil at begge lag skal tape, du ønsker iallfall ikke at ett av lagene skal vinne – vi håper på uavgjort», sa Alon Pinkas, en tidligere israelsk generalkonsul i New York til New York Times i juni 2013. «La begge parter blø, blø til de dør: det er den strategiske tenkningen her».
Efraim Inbar, direktør for Begin-Sadat senter for strategiske studier, kom med de samme synspunktene i august 2016.
«Vesten bør søke i fortsette å svekke islam, men ikke å ødelegge den ….. Å tillate en slem fyr å drepe en annen slem fyr høres kynisk ut. Men det er både nyttig og til og med moralsk å gjøre dette, for det gir de slemme fyrene noe å være opptatt med og mindre i stand til å skade de snille fyrene ……Videre er ustabilitet og kriser noen ganger varsler om positive forandringer ….. Den amerikanske administrasjonen ser ikke ut til å gjenkjenne det faktum at IS kan være et nyttig redskap for å underminere Teherans ambisiøse plan om å dominere Midt-Østen».
Efraim Inbar
Okay, ikke absolutt alle.
Av Diana Johnstone – Oversatt av Ingunn Kvil Gamst – Publisert her med forfatterens tillatelse – Bilder/tekst: Knut Lindtner
Men den humanitære nettsiden Avaaz ønsker å få slutt på krigen og gjenopprette freden.
Eller gjør de det?
Avaaz er i gang med en underskriftskampanje som har samlet inn en million underskrifter, og har som mål å øke det til en og en halv millioner. Det kommer de nok til å klare – med ord som dette:
«100 barn har blitt drept i Aleppo siden forrige fredag».
«Nok er nok».
Avaaz fortsetter: «Det er ingen lett måte å få slutt på denne krigen, men det er bare én måte å hindre denne terroren fra himmelen – mennesker overalt forlanger en fly-forbudssone for å beskytte sivile».
Flyforbudssone? Høres det ikke kjent ut? Det var det knepet som ble brukt for å ødelegge Libyas luftforsvar og åpnet opp landet for regimeskiftet i 2011. Det ble nidkjært reklamert av Hillary Clinton, som også har sagt at hun går inn for det samme sjakktrekket i Syria.
Og når vesten sier «flyforbud» betyr det at noen kan fly, og andre ikke. Da det var fly-forbudssone i Libya fløy Frankrike, Storbritannia og De Forente Stater (og Norge overs.) alt de ville. De drepte talløse sivile, ødela infrastruktur og tillot islamske opprørere å forsyne seg med deler av landet.
Avaaz sin underskriftskampanje gjør den samme forskjellen. Noen skal få fly – andre ikke.
«La oss bygge opp et rungende rop fra hele verden til Obama og andre ledere til å stå mot Putins og Assads terror. Dette kan være vår siste, beste sjanse til å få slutt på dette massemordet av forsvarsløse barn. Skriv under»
Så alt det handler om er mord på forsvarsløse barn. Og for å stoppe det skal vi rope på dronekongen Obama for å få slutt på «terror fra himmelen».
Ikke bare Obama, men også andre «snille» ledere, medlemmer av NATO.
«Til president Obama, president Hollande, statsminister May og andre verdensledere: Mennesker rundt i hele verden er forferdet over slaktingen av uskyldige i Syria. Vi henvender oss til dere for å tvinge gjennom en flyforbudssone i Nord-Syria, inkludert Aleppo, for å stanse bombardementet av syriske sivile og sikre at humanitær hjelp kommer fram til de som trenger det mest».
Timingen på denne underskriftskampanjen er talende. Den kommer akkurat når den syriske regjeringen ser ut til å få slutt på akkurat denne krigen etter at de har gjenvunnet den østlige delen av Aleppo. Dette er del av den massive pågående propagandakampanjen for å redusere den offentlige samvittigheten om to faktorer i Syria-krigen: barneofre og humanitær hjelp.
Med dette utgangspunktet forsvinner opprørerne. Og det gjelder også alle deres utenlandske støttespillere, de saudiske pengene, wahabi-fanatikere, ISIS-rekrutter fra hele verden, våpen fra USA og fransk støtte. Krigen handler bare om det underlige innfallet til en «diktator», som morer seg med å bombe hjelpeløse barn og blokkerer humanitær hjelp. Dette synet reduserer den fem år lange krigen til en situasjon lik den vi så i Libya – å rettferdiggjøre en flyforbudssone: det gjelder bare en ond diktator som bomber sitt eget folk.
For offentligheten som elsker å betrakte verdensbegivenheten i en eventyrform, passer alt dette sammen. Skriv under på en kampanje på datamaskinen din og redd barna.
Avaaz sin underskriftskampanje har ikke som mål å få slutt på krigen og gjenopprette freden. Den har som et klart mål å hindre at den syriske regjeringsoffensiven skal gjeninnta Aleppo. Den syriske hæren har lidd store tap i den fem år lange krigen. Mulige rekrutter har blitt invitert til å unngå farlig militærtjeneste ved å dra til Tyskland. Syria trenger luftstyrker for å redusere sine egne tap. Avaaz-kampanjen vil lamme den syriske offensiven og på den måten ta opprørernes side.
Vent nå litt – betyr det at de ønsker at opprørerne skal vinne? Ikke helt. De eneste opprørerne som kan være sterke nok til å vinne er ISIS. Og det er ingen som virkelig ønsker det.
Faktum er at for å få slutt på denne krigen – som for få slutt på de fleste kriger – må en av sidene komme ut som seierherre. Når det er klart hvem som vinner, kan det være fruktbare forhandlinger om for eksempel amnesti. Men denne krigen kan ikke «avsluttes med forhandlinger». Det er et resultat som USA kan støtte bare hvis Washington kan bruke forhandlinger til å innsette sine egne marionetter – unnskyld – de demokratiskvennlige som er i eksil i Vesten. Men slik tingene står nå vil disse ble betraktet som forrædere og av flertallet av syrerne som støtter regjeringen, de som blir regnet som frafalne av opprørerne. Så en av sidene må vinne for å få slutt på krigen. Det minst verste utfallet ville være at Assads regjering slår opprørerne for å beholde staten. For å oppnå det må den syriske hæren ta igjen den østlige delen av Aleppo som er okkupert av opprørerne.
Ikke en gang et så drastisk mål vil få slutt på krigen. Det betyr bare å svekke den vinnende siden og hindre dem fra å vinne. Og å forlenge en fastlåst situasjon. Det betyr – for å bruke et absurd uttrykk som ble populært i Bosnia-krigen – å skape en «likeverdig lekeplass», som om krig er et sportsarrangement. Det betyr å fortsette krigen i det uendelige til det ikke er noe igjen av Syria, og det som er igjen av den syriske befolkningen fyller opp flyktningeleirene i Europa.
Som New York Times rapporterte fra Jerusalem i september 2013, « Samarbeidet mellom de israelske og de amerikanske posisjonene, som er er klart uttalt av lederne i noen av de to landene, kan være en viktig kilde til støtte når Obama ber om kongressens godkjenning til kirurgiske angrep i Syria». Avisen la til at «Bekymringen for Israels nasjonale sikkerhet har bred tverrpolitisk støtte i Washington, og The American Israel Public Affairs Committee (AIPAC), en innflytelsesrik pro-israelsk lobby i Washington, støttet på tirsdag herr Obamas tilnærming». (Dette var mens Obama planla å «straffe president Bashar al-Assad for å ha brukt kjemiske våpen uten å lete etter hvem som ville ta fra han makten» – før Obama bestemte seg for å slå seg sammen med Russland for å fjerne Syrias kjemiske våpenarsenal i stedet, en avgjørelse han fortsatt blir fordømt for av den pro-israelske lobbyen og the War Party (de neokonservative overs.)) AIPACs uttalelse «sa derimot ingenting om hvilket utfall de foretrakk av borgerkrigen».
Sannelig. Rapporten fra 2013 fra Jerusalem fortsetter, «ettersom håpet har minsket for å få til en moderat, sekulær opprørsstyrke som kan skape en en demokratisk forandring og til og med en konstruktiv dialog med Israel har en tredje tilnærming fått tilhengere: La de slemme fyrene brenne seg ut. «Forlengelse av konflikten tjener absolutt Israels interesse», sa Nathan Thrall, en analytiker for International Crisis Group i Jerusalem».
Den rene sannheten er at Syria er offer for en lenge planlagt Joint Criminal Enterprise for å ødelegge den siste uavhengige sekulære arabiske staten i Midt-Østen, etter ødeleggelsen av Irak i 2003. Mens det ble tilskrevet til den syriske regjeringens undertrykkelse av «fredelige protester» i 2011, har væpnet oppstand blitt planlagt i årevis, og ble støttet av utenforstående makter: Saudi-Arabia, Tyrkia, De Forente Stater og Frankrike blant andre. Det franske motivet er fremdeles ganske mystisk, hvis det da ikke er knyttet Israel, som ser ødeleggelsen av Syria som en måte å svekke erkerivalen i regionen, Iran. Saudi-Arabia har den sammen intensjonen om å svekke Iran, men med religiøse motiver. Tyrkia, den tidligere imperialistiske makten i regionen, har sine egne territoriale og politiske motiver. Men å dele opp Syria vil tilfredsstille alle sammen.
Denne klare og fullstendig åpne konspirasjonen for å ødelegge Syria er en en enorm internasjonal forbrytelse, og de ovenfor nevnte statene er medsammensvorne De har gått sammen i denne Joint Criminal Enterprise med tilsynelatende «humanitære» organisasjoner som Avaaz, som sprer krigspropaganda under dekke av å beskytte barn. Dette virker fordi de fleste amerikanere bare ikke kan tro at deres egen regjering vil gjøre slike ting. Fordi normale, vanlige folk har gode hensikter og hater å se at barn blir drept, tror de at regjeringen deres tenker på samme måte. Det er vanskelig å overvinne denne trygge troen. Det er mer naturlig å tro at de kriminelle er onde mennesker i et land som de ikke forstår noen ting av.
Det er ingen sjanse for at denne kriminelle operasjonen noen gang vil få oppmerksomhet fra påtalemyndighetene ved den Internasjonale Straffedomstolen. Den, lik de fleste større internasjonale organisasjoner, er totalt under kontroll av USA. For eksempel er FNs undersekretær for politiske saker, som analyserer og fremmer politiske saker for generalsekretær Ban Ki Moon, en amerikansk diplomat, Jeffrey Feltman. Han var en nøkkelperson i Hillary Clintons team da hun gikk inn for regimeskifte i Libya. Og medsammensvorne i disse kriminelle operasjonene inkluderer alle de regjeringsvennlige «non-governmental» organisasjonene (NGOer overs.) slik som Avaaz, som driver hykleriet til nye høyder ved å utnytte medfølelse for barn for å rettferdiggjøre og vedlikeholde denne enorme forbrytelsen mot menneskeheten og mot fred på jorden.
Diana Johnstone er forfatter av Fools’ Crusade: Yugoslavia, NATO, and Western Delusions. Hennes nyeste bok er Queen of Chaos: the Misadventures of Hillary Clinton.
