– Ikke behandle oss som ei dørmatte! Filippinene vil ut av USAs grep

0

Planene for felles patruljer og flåteøvelser mellom USA og Filippinene i det omstridte Sør-Kina Havet er satt på vent, og 107 USA-tropper som foretar drone-overvåkning av militante muslimer må også ganske snart forlate landet, har Filippinenes forsvarsminister sagt.

Og president Duterte har sagt at han ønsker at den pågående felles amfibie-øvelsen på trening av landgang blir den siste i hans 6-årige presidentperiode.


Sammendrag og kommeentar av Knut Lindtner


«Dette året er det siste», hevdet Duterte fredag i Davao, i det sørlige Filippinene. «Så lenge jeg er her, la vær å behandle oss som en dørmatte for det vil dere angre på», la han til. «Jeg kan alltid henvende meg til Kina».

USAs utenrikspolitiske talsperson, John Kirby, sa at Washington ikke hadde mottatt noen offisiell henvendelse om å stoppe de felles militær-øvelsene.

Eksperter sier at Filippinenes presidentens planer å avgrense nærværet til USA-troppene vil hindre Washingtons hensikt å styrke USAs nærvær i Sør-Øst Asia for å møte Kina.

«President Duterte «å-skyte-fra-hofta»-stil er en form for snever demokrati, og den er dypt bekymringsfullt», sier Carl Thayer som er ekspert på Sør-Kina-Havet. «Hvis Duterte gjør alvor av å stanse USAs rotasjons-nærvær fra basene på Filippinene, vil dette undergrave USAs evne til å avskrekke Kina ikke bare vedrørende forsvaret av Filippinenes suverenitet, men også den regionale sikkerheten.»

Forsvarsjef Lorenzana fortalte en gruppe utenlands-journalister fredag at Manila sannsynligvis ville revurdere forholdet landet hadde til USA og fordelene med alliansen, og forsikret at landets militærvesen ville overleve selv om Washington trakk tilbake hjelpen fullstendig.

«Vi kan leve uten den», sa Lorenzana. Verdien militærhjelpen utgjør er «ikke så stor», sa landets forsvarsminister og hevdet at representanter for det militære kunne be nasjonalforsamlingen på Filippinene å sørge for bortfallet på $50-$100 millioner i året fra Washington.

Kommentar Knut Lindtner: Uten at jeg vet hva den underliggende årsaken til at forholdet mellom de to landene forsures så fort som disse meldingene tyder på, kan jeg tenke meg minst en åpenbar forklaring i tråd med at en alltid skal «følge pengene».

Kina har i en årrekke lansert et økonomisk utviklings- og kommunikasjonsprogram, stort sett oversett i Norge, som kalles «Silkeveien» eller OBOR. Her fristes det med store økonomiske investeringer som vil kunne gi alle som deltar et betydelig samfunnsmessig løft. Og Kina er i dag verdens sterkeste økonomi, nesten uansett hvordan dette måles, og den er i en rivende utvikling – dette i motsetning til økonomiene til USA, EU og f.eks. Japan. Verdens økonomiske tyngdepunkt flyttes derfor nå fra USA-Vest-Europa til Stillehavsregionen hvor Kina er motoren. Det USA kan tilby er våpen og militærhjelp som ikke løfter landet økonomisk, mens Kina frister med store økonomiske gevinster og en rivende samfunnsmessig utvikling.

 

I valget mellom pisk og gulrot velger alle gulroten – hvis da ikke pisken tvinger dem til det motsatte.

Forrige artikkelVår allierte Saudi Arabia bomber begravelse i Jemen
Neste artikkelNå er det reell fare for ny nedgangskonjunktur i USA