EU-lederne klarte ikke å knekke veto mot handelsavtalen CETA

0

EU-toppene mislyktes i å presse belgiske Vallonia til å godta den omstridte handelsavtalen CETA. Og slo fast at også EU har behov for tollbeskyttelse. Dette skriver ABC Nyheter, som fortsetter:

CETA er en omstridt handelsavtale mellom EU og Canada, som er stoppet av et veto fra regionparlamentet i Vallonia i Belgia, noe som hindrer Belgia å stemme for avtalen.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker bekreftet at Belgia fortsatt ikke er villig til å gå med på handelsavtalen med Canada.

Comprehensive Economic and Trade Agreement (CETA) er en foreslått avtale mellom Canada og EU. Den dreier seg blant annet om:

* å avskaffe nesten all toll mellom EU og Canada, bortsett fra på landbruksprodukter. Canadiske selskaper vil dessuten få konkurrere om offentlige kontrakter i EU-landene.

* Tilhengerne mener CETA vil øke handelen mellom EU og Canada med 20 prosent, eller 12 milliarder euro – 108 milliarder norske kroner – i året.

Avtalen skulle ha vært ratifisert av EU 18. oktober og undertegnet 27. oktober, men 14. oktober sa den belgiske regionen Vallonia nei til å gi Belgias regjering fullmakt til å undertegne den. Motstanderne reagerer blant annet på at avtalen, i likhet med TTIP, vil gi private selskaper beskyttelse mot statlige reguleringer. CETA blir sett på som en generalprøve på den mer kontroversielle TTIP-avtalen mellom EU og USA som ennå ikke er ferdig forhandlet.

Toronto Star skriver at Canada trekker seg fra forhandlingene etter vetoet fra Vallonia. Canadas handelsminister Chrystia Freeland begrunnet det slik:

Canada has worked, and I personally have worked very hard, but it is now evident to me, evident to Canada, that the European Union is incapable of reaching an agreement, even with a country with European values such as Canada, even with a country as nice and as patient as Canada.

Det er Vallonias regionale statsminister Paul Magnette som har stoppet hele prosessen i EU. Og Politico mener at han gjorde det blant annet fordi han utfordres av Belgias kommunistiske parti PTB.

PTBs leder Peter Mertens sier:

The European Union was already preparing to sign the free trade agreement with Canada with much fanfare. While this agreement would have far-reaching consequences for Europe, for its people and for the climate, the European establishment was not really planning to mince many words on the treaty. Until the government of the Walloon Region spoiled the party. A debate was held there, and immediately the international media touched down in Namur (the seat of the Walloon government) and Brussels. Belgium in the eye of the storm, with at its helm the social-democratic prime minister Paul Magnette.

This tells a lot about how the European Union functions. At first months of secret negotiations, then in a hurry and top-down a take-it-or-leave-it agreement, and finally blackmail and political pressure. For what fundamental debate did we get in Flanders (another Belgian region) on this treaty? None at all. Neither in other countries. We should be glad that the Walloon regional government sounded the alarm, and by doing so rendered a democratic debate possible.

Kampen er naturligvis ikke slutt med dette, men bruddet viser at det lar seg gjøre å reise kampen mot globalistene og skape problemer for dem. De er ikke uovervinnelige.

Forrige artikkelDen offisielle norske klimapolitikken
Neste artikkelBrudd mellom USA og Filippinene?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).