Belgisk politi fikk omfattende forhåndsinformasjon om Paristerroren – uten å gjøre noe

0
Etter terroraksjonene i Paris 13. november 2015

Den belgiske avisa De Tijd skriver at belgisk politi tretten ganger fikk forhåndsinformasjoner om de terroristene som gjennomførte terroraksjonene i Paris 13. november 2015 som kostet 130 mennesker livet, uten å reagere på meldingene.

Det dreide seg om telefonavlytting og direkte henvendelser fra andre tjenester, som den spanske sikkerhetstjenesten. Madrid hadde stilt spørsmål til Brussel om terroristen Brahim Abdeslam, men det ble først besvart etter terroren. De Tijd skriver også at det forelå omfattende informasjon om et nært forestående terrorangrep, uten at det ble fulgt opp av etterforskerne. Meldingene knyttet forberedelsene til Abdelhamid Abaaoud.

Etter terroraksjonene i Paris 13. november 2015
Etter terroraksjonene i Paris 13. november 2015

Brusselpolitiet hadde konkrete informasjoner om Abdeslam-brødrenes terrortilknytning, uten at det ble reagert, og kilden ble ikke kontaktet igjen.

I andre tilfeller ble ikke informasjonen fulgt opp, angivelig på grunn av mangel på etterforskere.
Og hva gjorde politiet med et tips om at dusinvis av Syria-krigere hadde vendt tilbake under ledelse av Molenbeek-terroristen Abdelhamid Abaaoud? De Tijd skriver at belgisk politi fikk disse informasjonene fire måneder før terrorangrepene i Paris, uten at de ble fulgt opp.

Denne systematiske svikten i belgisk politi var kjent allerede kort tid etter terroraksjonene i Paris. Og det gjaldt ikke bare belgisk politi. I april 2016 skrev jeg om dette:

Konsekvent inkompetanse eller?

Etter terroraksjonene i Paris og Brussel er det kommet fram en serie med opplysninger om hvordan terroristene uten problemer har flydd på kryss og tvers gjennom Europa, til tross for at de sto på terrorlistene. De har infiltrert flyplassen i Brussel og har bygd et omfattende terrornettverk rett under nesene til de hemmelige tjenestene.

I en artikkel i The New York Times med tittelen How ISIS Built the Machinery of Terror Under Europe’s Gaze blir det lagt fram en del detaljer om hvordan dette har skjedd.

In one of the highest-profile instances, Mehdi Nemmouche returned from Syria via Frankfurt and made his way by car to Brussels, where on May 24, 2014, he opened fire inside the Jewish Museum of Belgium, killing four people. Even when the police found a video in his possession, in which he claimed responsibility for the attack next to a flag bearing the words “Islamic State of Iraq and Syria,” Belgium’s deputy prosecutor, Ine Van Wymersch, dismissed any connection.

He probably acted alone,” she told reporters at the time.

I likhet med aktor Van Wymersch har europeiske myndigheter systematisk bagatellisert og prøvd å bortforklare terrornettverket og terrorplanene. NYT viser til et videobudskap fra IS-talsmannen Abu Muhammad al-Adnani i 2014, der han varslet terroren i Europa:

“We will strike you in your homeland,” he promised, calling on Muslims everywhere to kill Europeans, “especially the spiteful and filthy French.” And he urged them to do it in any manner they could: “Smash his head with a rock, or slaughter him with a knife, or run him over with your car,” he said, according to a translation provided by the SITE Intelligence Group, which monitors extremist propaganda.

Planene har vært kjent, ideologien har vært kjent, bakmennene i oljediktaturene og Tyrkia har vært kjent, og til tider har også sikkerhetstjeneste hatt nøyaktige inromasjoner om terroraksjonene på forhånd. Den israelske dagsavisa Ha’aretz skriver på sine nettsider:

De belgiske hemmelige tjenestene, i likhet med andre vestlige etterretningsorganisasjoner, hadde på forhånd presis etterretningsinformasjon om terrorangrepene i Belgia tirsdag, har Haaretz fått vite.

Sikkerhetstjenestene visste med høy grad av sikkerhet at det var planlagt angrep i nær framtid både på flyplassen og i metroen. Angrepen ble planlagt i hovedkvarteret til Den islamske staten i Raqqa i Syria.

Det drepes massevis av mennesker i europeiske hovedsteder. Dette gjøres av kjente terrorister og ett terrornettverk som etterretningstjenestene har ganske god oversikt over. Og de lykkes gang på gang. Jeg spurte retorisk om dette skyldes konsekvent inkompetanse. Men all sannsynlighet taler for at svaret på det spørsmålet er nei.

Angrepet i Klassekampen

Dette brukte skribenten Ronny Kjelsberg i et voldsomt angrep på meg, som avisa Klassekampen velvillig slo stort opp. Dette var angivelig være bevis på at jeg skulle være konspirasjonsteoretiker. Det er naturligvis en påstand uten dekning. Det jeg derimot reiste spørsmålet om er hvordan det er mulig at kjente terrorister kan reise fram og tilbake gjennom Europa uten å bli hindret, hvordan belgisk etterretning kunne kjenne til aksjonen på forhånd uten å gjøre noe, hvordan IS-tilhengere, inklusive hovedmannen, kan ha fått jobbe på flyplassen i årevis uten at noe har skjedd.

Informasjonene fra den belgiske avisa De Tijd viser at det fantes enda mer forhåndsinformasjon om terroren enn det vi var klar over i april i år, og da er det bare svært naive folk som uten videre godtar at hele det europeiske politikorpset er en samling av inspecteurs Clouseau.

En så stor naivitet kan man ikke tillate seg hvis man skal drive noe som kan kalles ei kritisk presse.

Med så omfattende mangel på reaksjon på terrorplaner er en samstemt inkompetanse en svært lite sannsynlig teori. Det betyr ikke nødvendigvis at det må ha vært en samkjørt plan som også omfattet politiet. Det kan være mange grunner til at sikkerhetstjenestene ikke har reagert. Det kan skyldes infiltrasjon, naturligvis, at det finnes utro tjenere i politiet. Sånt har skjedd før. En nærliggende tanke er at jihadistene jo faktisk er våre allierte. Det er dokumentert hinsides enhver tvil at de væpnes, finansieres og støttes i Syria av oljediktaturene og den vestlige alliansen. For Vesten er de ikke terrorister når de dreper syrere, det blir de først når de dreper europeere. Det kan derfor finnes en stilltiende overenskomst om å la dem reise og organisere seg. Det finnes også andre muligheter. Sikkerhetstjenestene kan også ha valgt å prioritere å følge bevegelsene deres og å ikke gripe inn sjøl mot kvalifiserte trusler. Det er en type kynisme som også er kjent i de hemmelige tjenestenes historie. Og det kan finnes andre forklaringer.

Uansett hva forklaringa kan være, eller forklaringene, for antakelig er det mer enn én, så er det en kritisk presses fordømte plikt å stille kritiske spørsmål og grave i årsakene til så alvorlige hendelser. Ellers forsømmer man sin plikt overfor leserne.


 

Les også:

Brussel – var det falsk flagg?

Møkkagraver i Kardemomme by

Replikk til Ronny Kjelsberg

 

Forrige artikkelVærnes kan bli base for US Marines
Neste artikkelHillary Clinton visste at Saudi Arabia finansierer IS
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).