Rettsløse vikarbyråarbeidere ved Asos i Yorkshire

0
Deanne Fergusson, regional organisasjonsarbeider i fagforbundet GMB som prøver å organisere arbeidere ved online-bedriften Asos ved Barnsley i Yorkshire (Foto: Halvor Fjermeros)
Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros

Vikarbyrået Transline hyrer rumenske arbeidere med løfter om god lønn og utsikter til fast jobb. Men de møter en arbeidsdag med nulltimes-kontrakter der de kroppsvisiteres, overvåkes og sparkes uten varsel. Gareth Lane (36) så 150 kolleger få sparken og bli sendt direkte på dør.

Det er med sjokk og vantro gamle fagforeningsfolk på de britiske øyer leser nyheter med stadig nye avsløringer om tilstandene i det nye arbeidslivet. I sommer var Sports Direct i alle kanaler, Storbritannias største online-leverandør av billig sportsutstyr i nordøst-England. Nå er det Asos som er i søkelyset, en distribusjonsgigant av motetøy med 4.000 ansatte som på det groveste utnytter importert arbeidskraft til dumpingpris. Og mens fagbevegelsen kritiserer dem for utbytting av arbeiderne, skuffer bedriften inn 37 % i økte profitter.

Deanne Fergusson, regional organisasjonsarbeider i fagforbundet GMB som prøver å organisere arbeidere ved online-bedriften Asos ved Barnsley i Yorkshire (Foto: Halvor Fjermeros)
Deanne Fergusson, regional organisasjonsarbeider i fagforbundet GMB som prøver å organisere arbeidere ved online-bedriften Asos ved Barnsley i Yorkshire (Foto: Halvor Fjermeros)

Aldri har dumping-begrepet vært mer treffende, for dette er folk som hentes inn fra vikarbyråenes egne filialer i ulike øst-europeiske land, for deretter å bli overlatt til oppdragsgiverens luner og døgnkonjunkturer. De dumpes bokstavelig talt i det øyeblikket «markedet» ikke trenger alle bedriftens arbeidere.

Velkommen til arbeidslivets Brave New World.

Asos-bygget nordøst for Barnsley som sysselsetter 4.000, hvorav halvparten er vikaransatte på nulltimers-kontrakter og minstelønn. (Foto: Halvor Fjermeros)
Asos-bygget nordøst for Barnsley som sysselsetter 4.000, hvorav halvparten er vikaransatte på nulltimers-kontrakter og minstelønn. (Foto: Halvor Fjermeros)

Skiftendring pga faglig aksjon

Tidligere denne måneden var jeg sammen med representanter for fagforbundet GMB i Grimethorpe utenfor Barnsley i Yorkshire. Der ligger online-distributøren Asos et godt stykke utenfor byen i en av de enorme skoeskebyggene som utgjør et nytt industriområde. Her lå en gang en av de større kullgruvene i Barnsley-området, i hjertet av den engelske kullindustrien. Det blir delt ut vervemateriell ved innfartsveien til bedriften, men i respektfull avstand fra inngangsdørene. For GMB, en forkortelse for det kompliserte forbundsnavnet General, Municipal, Boilermakers and Allied Trade Union, har også kompliserte arbeidsforhold i sitt vervearbeid. De slipper ikke inn i bedriften, ei heller inn til dørstokken der 4000 arbeidere har sitt daglige virke på kontinuerlig skiftarbeid. Heller ikke når Asos-ledelsen må snakke med GMB om arbeidsforholdene, slipper de tillitsvalgte inn. Asos leier seg heller inn på et hotell for å føre samtaler med motparten.

Det er Deanne Ferguson som sier dette. Hun er organisasjonsarbeider i GMBs region i Yorkshire med kontor i Leeds, men har i over lang tid vært ukentlig på faste aksjonsdager utenfor Asos. I dag er det aksjon i skiftbyttet klokka halv to. Men det er merkelig få som kommer og går. Etter hvert kjører noen biler inn og flere ut. Noen arbeidere passerer til fots på vei til busstoppet rett ved innkjørselen. Men det tar lang tid før det strømmer på. Omsider får Deanne Ferguson vite at bedriftsledelsen har endret tidspunktet for skiftbytte med en time. Det er arbeidere som har kommet ut som har fortalt henne det. Det betyr at morgenskiftet får en time ekstra, mens kveldskiftet får en time i minus. Det har arbeiderne fått opplyst først på dagens morgenskift. For Asos vil unngå kontakt mellom ansatte og fagforening nærmest for enhver pris. Ett av midlene de tar i bruk er å flekse opp og ned på arbeidstida på kortest mulig varsel. Dette er en del av den permanente arbeidsavtalen de har, både med de fast ansatte og de innleide fra vikarbyrået.

Det er et lett uoversiktlig arbeidsgiverforhold ved Asos. Arbeiderne er ikke ansatt i Asos, som er merkevarefirmaet for de moteklær som distribueres. Det er XPO som står for driften og som lønner de fast ansatte. Ca 2000 inkludert både ledelse, administrasjon og arbeidere. I tillegg er det vikarbyråansatte i selskapet Transline som utgjør den nødvendige tilleggsarbeidskraft, ca 2000 arbeidere som til enhver tid er disponible for ledelsen.

Lever i håpet, sparkes på flekken

Asos-arbeider Gareth Lane var arbeidsløs da han fikk jobb via annonse på nettet som «picker-packer», plukker og pakker, for to år siden. Han arbeidet der i åtte måneder og fikk etter hvert jobb i vareutsendelsen der containere med pakker gjøres klar for utskipning. Han bor i Sheffield og måtte reise en time med tog og buss hver vei utenfor småbyen Grimethorpe for å komme på jobb. Jeg møter Gareth i en vakker høstdag i Sheffield.

-Vi stemplet inn to ganger, først på vikarbyråets stemplingsur, deretter på bedriftens eget ur, representert ved XPO. Folk kan gå – eller løpe – opptil 15 km på et nattskift for å hente bestilte varer som skal pakkes. Den enkelte arbeider jobber ganske isolert, står i hver sin bås, så det er lite kontakt mellom kolleger, til tross for det store antallet arbeidere. I distribusjonen der jeg arbeidet den siste tida var det bedre, mer fellesskap. Folk ble kontrollert på alle måter, hvor de går, hvor lang tid de bruker, og før de går på WC. Det er kroppsvisitering når folk skal på WC for å kontrollere at ingen gjemmer unna varer, for eksempel undertøy. Sånne kontroller kan skje seks-sju ganger i uka.

-Vi snakker om folk som er kommet til bedriften med løfter om minstelønn, og med null-timeskontrakter, dvs at du ikke har garanti for å arbeide en eneste time, men at du er tilgjengelig for bedriften når den trenger deg. De kan ringe eller sende en sms samme morgen med beskjed om at du ikke skal komme på jobb. Men det skjer også at folk kommer på jobb, stempler inn, går gjennom en runde med informasjon om noen uvesentligheter, og får beskjed om at de ikke trengs på skiftet i dag. De spør først om det er noen frivillige som vil melde seg. Noen gjør ofte det. Men hvis det ikke er nok, så skjer utvelgelsen ved tvang, sier Gareth som nå er i ny jobb og ikke angrer et sekund på det:

-Jeg har sett 150 få sparken etter at de hadde kommet på morraskiftet. De ble umiddelbart sendt på dør. Det er ikke snakk om noe varsel. Hvis de ikke trengs, så er de overflødige i samme øyeblikk Asos-ledelsen har bestemt det.

Gareth Lane.jpg
Gareth Lane arbeidet åtte måneder ved Asos og så 150 vikararbeidere bli sendt direkte på dør etter å ha møtte opp på morgenskiftet. (Foto: Halvor Fjermeros)

Flex opp, fleks ned, fleks ut

Systemet Asos jobber med er basert på den totale fleksibilitet. Når bestillingene på nett minker og salget går trått, går de ut med øyeblikkskampanjer til sine 12 millioner nettkunder som får fristende pristilbud. Det krever lynrask tilpasning av arbeidskraft, noe som er nedfelt i en såkalt etterspørselstyrt skiftturnus, internt bare kalt flex. På få timers varsel kan arbeidere få beskjed om å jobbe ekstra, opp til 10 timer per uke og maks to timer ekstra på hvert skift. Dette settes inn i en «timebank» som det skal gjøres opp lønn for månedlig. Tilsvarende kan folk bli sendt hjem, først ved at ledelsen spør etter frivillige, og deretter ved å tvangsplukke de som skal sendes på dør den dagen. Det er mye strid om disse ordningene og ulike vitneutsagn. Noen sier de har fått 30-40 ekstratimer uten at det har blitt betalt for etter avtalen, og Deanne Ferguson har blitt fortalt at en hadde 100 «fleksetimer» uoppgjort på kontoen. Dette har blitt omtalt i media nylig, særlig på basis av en lang gravejobb fra det nettbaserte nyhetsbyrået BuzzFeed:

Som det framgår av reportasjen, er det vanskelig å skaffe sikker kunnskap om hva som foregår bak de vindusløse veggene, og de fleste påstander tilbakevises som løgn eller svartmaling fra fagforeningshold. Det gjelder også synet flere av Asos-arbeiderne har på det som kommer fram i offentligheten om bedriften de jobber for.

Møysommelig opinionsarbeid

Det er tre år siden jeg på besøk i Yorkshire første gang oppdaget bedriften Asos. Jeg omtaler den i boka Uro i Euroland (2014) som et eksempel på det nye arbeidslivet som popper opp i kjølvannet av den økonomiske krisa i Europa. Få visste noe om Asos da jeg spurte meg rundt, heller ikke hvorvidt fagbevegelsen var obs på fenomenet og prioriterte arbeid blant de nye arbeiderne. I den nevnte boka har jeg viet mye oppmerksom til Amazon-konsernet som jeg bl.a. besøkte ved et distribusjonssenter i den tyske delstaten Hessen høsten 2013. Det er neppe tilfeldig at direktøren ved Asos alt i oppstartfasen etter 2011 så Asos som «motebransjens Amazon». De jobber etter de samme prinsipper, etablerer seg i områder der ledigheten er stor og minstelønn, eller til og med lavere lønn enn det er et alternativ til å være arbeidsløs.

Tre år etter min «oppdagelsesreise» i den engelske arbeidslivsjungelen, har bedrifter som Sports Direct og Asos endelig kommet i søkelyset. Nylig hadde BBC en reportasje der de påstår at XPO Logistics utnytter Asos-arbeiderne – vel å merke etter at en komite i det britiske parlamentet har sett på forholdene som følge av press nedenfra i de politiske rekker:

Medias kvern maler langsomt i slike saker. Og selv om opinionen opplyses glimtvis om horrible tilstander, betyr jo ikke det at det plutselig springer opp boikottkampanjer og folkelige protester fra den utpinte nordøst-engelske solidaritetsjorda der det raste klassekriger og de hardeste fagforeningsslag for vel 30 år siden. Det er dette som diskuteres i britisk fagbevegelse – det som er igjen av den – nå når til og med selveste statskanalen BBC snakker og skriver om «utbytting av arbeidere».

To organise or not to organise, that’s the question!

 


Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros

Forrige artikkelObamas regjering uenige om «Plan B», overlater den til Clinton
Neste artikkelUSA:s krig i Mosul är inte befrielsekamp