Er vekstens epoke slutt allerede?

0

Den modellen vårt samfunn bygger på, og som har vært det rådende paradigmet i 150 år, er en modell for kontinuerlig vekst. Jeg har tidligere vist at eksponentiell vekst i det lange løp er en umulighet, den bryter mot fysikkens og matematikkens lover – og ikke minst mot knapphet på ressurser på en endelig planet.

Men det betyr ikke at det er gitt når veksten kollapser, for den vil kollapse, det er helt åpenbart. Stadig flere kritiske røster hevder at dette allerede er i full sving, men at realitetene skjules av tallmagi, manipulasjon med fakta og reinspikka bløff.

perfekt-storm

Økonomen Raúl Ilargi Meijer skriver:
Det finnes ingen vekst. Det har ikke vært noen vekst på årevis. Han peker på at aksjemarkedet holdes oppe av ultrabillige lån gjenkjøp av egne aksjer og at sysselsettingstallene skjuler mange millioner arbeidsløse fra statistikken. Og først og fremst er det gjeld, offentlig og privat, som har skapt en illusjon om vekst og som nå i stadig økende grad ikke en gang kan det.

Ilargi Meijer skriver dette i en artikkel som handler om hvorfor vi får fenomener som Donald Trump.

Tons of smart and less smart folks are breaking their heads over where Trump and Brexit and Le Pen and all these ‘new’ and scary things and people and parties originate, and they come up with little but shaky theories about how it’s all about older people, and poorer and racist and bigoted people, stupid people, people who never voted, you name it.

But nobody seems to really know or understand. Which is odd, because it’s not that hard. That is, this all happens because growth is over. And if growth is over, so are expansion and centralization in all the myriad of shapes and forms they come in.

Fordi globaliseringa ikke lenger klarer å produsere vekst, vil den implodere, skriver han, og den gjør det allerede. De globale «handelsavtalene» til USA, enda så skremmende de er, har trøbbel medf å overvinne en økende motstand. Brexit viser at den pan-europeiske prosjektet er slutt.

Alastair Crooke kommenterer Ilargis artikkel og sier at det nok vil finnes tilfeller av vekst, men at i det store bildet har Ilargi rett. Å øke gjeld for å gi vekst har vist seg å være en illusjon i EU, der 18 milliarder euro i «nytrykte penger» bare ga 1 milliard euro i vekst.

Sentralbanker kan skape penger ut av tynn luft, men de kan ikke skape rikdom eller kjøpekraft.
Tallene for den økonomiske utviklinga i USA ble lagt fram 29. juli 2016. Det var trist lesning for dem som hadde håpet på et oppsving. Veksten i BNP i 2. kvartal var på bare 1,2%, noe som antyder en årlig vekst på magre 1%, skriver CNBC, som konkluderer med at dette er nær null. Dette er markant lavere enn de 2,6% som Wall Street hadde i sine prognoser. Det eneste som holder USA unna en resesjon i øyeblikket er at forbruksveksten er så høy som 4,2%. Men dette skyldes i stor grad at lånerentene er nær null og at boligprisene stiger – og ikke at det investeres mer. For investeringene falt for tredje kvartal på rad.

Siden finanskrisa i 2008 har bruttonasjonalproduktet i eurosonen vaket under nivået fra de gangen. Først i 2016 har man så vidt kommet opp igjen på 2008-nivået. Hvis en sammenlikner med trenden før 2008, er tapet på noe sånt som 15% av hva det ville ha vært om denne trenden hadde fortsatt. Det er dramatisk. Og det er lite som tyder på noen særlig vekst i eurosonen nå heller, så tapet kan godt bli større.

Men dette er nominelle tall. De tar ikke hensyn til gjeldsveksten og inflasjonen, som offisielt er på under 1%, men som i realiteten ligger rundt 7–8%. (se Shadowstats.com.)

Sviktende vekst

growth

Om metoden for denne statistikken skriver Shadowstats.com: The SGS-Alternate GDP reflects the inflation-adjusted, or real, year-to-year GDP change, adjusted for distortions in government inflation usage and methodological changes that have resulted in a built-in upside bias to official reporting.

Reell inflasjon

Offisiell og reell inflasjon i USA
Offisiell og reell inflasjon i USA

Stor og permanent arbeidsløshet

arbeidsloshet-2016

Om metoden for denne statistikken skriver Shadowstats.com: The seasonally-adjusted SGS Alternate Unemployment Rate reflects current unemployment reporting methodology adjusted for SGS-estimated long-term discouraged workers, who were defined out of official existence in 1994. That estimate is added to the BLS estimate of U-6 unemployment, which includes short-term discouraged workers.

Trylledrikken virker ikke lenger

Alt dette synes å vise at veksten er slutt. Det nye århundret kan ikke kopiere det foregående når det gjelder å produsere nær sagt kontinuerlig vekst. Også finansbladene har innsett dette. Bloomberg skriver:

“global central banks have cut policy rates 667 times since 2008, according to Bank of America. During that period, the dollar’s 10 main peers have fallen 14%, yet Group-of-Eight economies have grown an average of just 1%. Since the late 1990s, a 10% inflation-adjusted depreciation in currencies of 23 advanced economies boosted net exports by just 0.6% of GDP, according to Goldman Sachs. That compares with 1.3% of GDP in the two decades prior. U.S. trade with all nations slipped to $3.7 trillion in 2015, from $3.9 trillion in 2014.”

Og når veksten er slutt, ryker også globaliseringa, fordi den hviler på kontinuerlig vekst.

Økonomikommentator Martin Wolf skriver i Financial Times  at «globaliseringa har nådd et platå og på noen områder er den på retur. Globaliseringa driver ikke lenger verdens vekst. Hvis denne prosessen tar slutt, eller går i revers, vil det være første gang siden den industrielle revolusjonen.»
Han viser til en analyse fra Peterson Institute som sier at verdenshandelen i forhold til produksjonen har vært flat siden 2008.

Med veksten rakner det politiske systemet

Veksten har skapt et politisk system som fôres av den og som reproduseres med den. Den moderne formen for politisk korrupsjon og klientvesen og som ikke bare omfatter de politiske (kartell)partiene, men også institusjonene, mediene og hele det ideologiske apparatet og så videre, har vært totalt avhengig av vekst for å holde det gående. Fenomener som Trump, Sanders, Le Pen, Beppe Grillo og så videre er uttrykk for et politisk system i oppløsning.

Men dermed er det ikke sagt hva som vil komme ut av det. De elitene som har profittert og fortsatt profitterer grovt på det nåværende systemet, vil gjøre alt som står i deres makt, og det er ikke lite, for å holde seg på toppen og bevare sine privilegier.

Vi har sett at de er villige til å ødelegge og ruinere hele land, drepe millioner og drive titalls av millioner på flukt. Og det ser til og med ut til at de er villige til å risikere en verdenskrig for å forbli på toppen. Det pågår sju kriger som handler om dette, og den arabiske halvøya, Iran og store deler av Afrika kan fort bli trukket inn, sjøl om det ikke skulle gå så langt som til en verdenskrig.

For under dette ligger den permanente energikrisa med stagnerende tilganger av olje og gass og rovdriften på naturressursene som har kommet til et punkt der dyre og plantearter forsvinner i et tempo som ikke er sett på 65 millioner år.

Forrige artikkelUD, bistand og elitesirkulasjonen
Neste artikkelKritiske medier under angrep
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).