– Er det slutten på oljealderen vi nå ser?

0

En oversikt fra Bloomberg viser at det aldri er blitt funnet mindre olje i moderne tid (på 70 år) enn i 2015. Funnene utgjør en tiendepart av det årlige gjennomsnittet siden 1960. Norske Rystad Energy påpeker at nye oljefunn i 2015 bare dekket 6 prosent av forbruket. Det blir enda verre i år.

oil-discoveries

Dette skriver Jan Herdal oljekrisa.no. Herdal er en av dem som har fulgt utviklinga av oljemarkedet mest systematisk gjennom mange år. Han fortsetter:

2,7 milliarder fat ble oppdaget i 2015. Hittil i år er det funnet 736 millioner fat. Årlig forbruk er på ca. 34 mrd. fat. Priskollapsen har medført at investeringene i letevirksomhet er redusert til 40 prosent av hva de var i 2014.

Oljeforbruket kryper oppover, tross alle besvergelser om klima, grønne skifter og alternativ energi. Sivilisasjonen har aldri vært mer oljeavhengig enn nå. Det er derfor ikke spørsmål om, men når oljeprisen vil ryke i været igjen. Da vil investeringene øke.

Dette er det lille spørsmålet, som opptar kremmerne.

Men hva grafen egentlig viser oss, er at oljealderen ubønnhørlig går mot slutten, uten at det fins reelle alternativ.

I et annet innlegg peker Herdal på at norsk olje- og energipolitikk bygger på store illusjoner og tåketale om et angivelig «grønt skifte».

Til tross for disse enkle fakta, ser vi at det er utopiene som dominerer norsk energipolitikk, både på politisk nivå, og ikke minst i de statsfinansierte såkalte NGOene med miljø, klima og energi på agendaen. Alt skal elektrifiseres, for da blir alt bedre.

Ikke minst er den pågående tvangselektrifiseringen av sokkelen et uttrykk for at religiøst svermeri kan virke direkte mot sin hensikt. Den reduserer ikke gassforbruket med ett eneste gram (gassen eksporteres og brennes av kunder i stedet for å bli benyttet på installasjonene), og krever dessuten klimafiendtlige tilleggsinvesteringer for milliarder av kroner.

Verden blir ikke mindre avhengig av olje, kull og gass, men man finner stadig mindre olje og gass. Desperat mye mindre. Den tørre grafen fra Bloomsberg sier i klartekst at vi bare så vidt har sett starten på krigene om stadig minkende energiressurser.

Forrige artikkelDet er investeringer jernbanen trenger, ikke mer konkurranse slik EUs jernbanedirektiv krever
Neste artikkelUD, bistand og elitesirkulasjonen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).