– Er det slutten på oljealderen vi nå ser?

En oversikt fra Bloomberg viser at det aldri er blitt funnet mindre olje i moderne tid (på 70 år) enn i 2015. Funnene utgjør en tiendepart av det årlige gjennomsnittet siden 1960. Norske Rystad Energy påpeker at nye oljefunn i 2015 bare dekket 6 prosent av forbruket. Det blir enda verre i år.

oil-discoveries

Dette skriver Jan Herdal oljekrisa.no. Herdal er en av dem som har fulgt utviklinga av oljemarkedet mest systematisk gjennom mange år. Han fortsetter:

2,7 milliarder fat ble oppdaget i 2015. Hittil i år er det funnet 736 millioner fat. Årlig forbruk er på ca. 34 mrd. fat. Priskollapsen har medført at investeringene i letevirksomhet er redusert til 40 prosent av hva de var i 2014.

Oljeforbruket kryper oppover, tross alle besvergelser om klima, grønne skifter og alternativ energi. Sivilisasjonen har aldri vært mer oljeavhengig enn nå. Det er derfor ikke spørsmål om, men når oljeprisen vil ryke i været igjen. Da vil investeringene øke.

Dette er det lille spørsmålet, som opptar kremmerne.

Men hva grafen egentlig viser oss, er at oljealderen ubønnhørlig går mot slutten, uten at det fins reelle alternativ.

I et annet innlegg peker Herdal på at norsk olje- og energipolitikk bygger på store illusjoner og tåketale om et angivelig “grønt skifte”.

Til tross for disse enkle fakta, ser vi at det er utopiene som dominerer norsk energipolitikk, både på politisk nivå, og ikke minst i de statsfinansierte såkalte NGOene med miljø, klima og energi på agendaen. Alt skal elektrifiseres, for da blir alt bedre.

Ikke minst er den pågående tvangselektrifiseringen av sokkelen et uttrykk for at religiøst svermeri kan virke direkte mot sin hensikt. Den reduserer ikke gassforbruket med ett eneste gram (gassen eksporteres og brennes av kunder i stedet for å bli benyttet på installasjonene), og krever dessuten klimafiendtlige tilleggsinvesteringer for milliarder av kroner.

Verden blir ikke mindre avhengig av olje, kull og gass, men man finner stadig mindre olje og gass. Desperat mye mindre. Den tørre grafen fra Bloomsberg sier i klartekst at vi bare så vidt har sett starten på krigene om stadig minkende energiressurser.

  39 kommentarer til “– Er det slutten på oljealderen vi nå ser?

  1. Lars
    16. oktober 2016 klokka 10:25

    “Hittil i år er det funnet 736 millioner fat”

    Jeg må minne om at oljeselskapene opererer med begrepene “oil reserves” og “oil resources”. Det førstnevnte angir hvor store de produserbare reservene er med dagens oljepris og teknologi, mens sistnevnte er reservene som i hvert fall delvis kan produseres under andre omstendigheter. Jeg antar at Herdal viser til “oil reserves” med dette tallet. Om verdenssamfunnet tåler høyere pris enn $US 100 er selvsagt en annen sak, noe som vil være helt nødvendig for at disse som nå er “oil resources” skal reklassifiseres til “reserves”.

    Når det vises til et oljeforbruk på 34 milliarder fat årlig så inkluderer dette flytende petroleumsgasser (NGLs) som propan, bhutan, etan mm. Mesteparten av disse utvinnes i naturgassproduksjon men også som restprodukter i oljedestillering. Her er vi nok et godt stykke unna produksjonstoppen hvis vi ser bort fra Vest-Europa/EU. NGLs kan i stor grad erstatte oljeprodukter f.eks som drivstoff, jeg kjører selv en bil som går på autogass (propan).
    Dessuten omfattes også flytende biodrivstoff som biodiesel og etanol. Med dette vil jeg påstå at tallene ser noe bedre ut enn det Herdal hevder, men trenden er tydelig og alarmerende likefullt.

    • Jan Herdal
      17. oktober 2016 klokka 14:56

      736 mill. fat er hva som er funnet av konvensjonell olje hittil i år, jeg går ut fra at det er antatt drivverdig. Det er riktig at oppgitt globalt forbruk omfatter “all liquids” slik IEA rapporterer det. Siste tall jeg så for konvensjonell råolje (c+c) var ca. 74 mill. fat/døgn, tilsvarende snaut 27 mrd. fat/år. Som vi ser på norsk sokkel, inneholder konvensjonelle oljefelt ofte både olje, tørrgass, NGL og kondensat. Det er derfor ikke helt riktig å knytte øvrig væske bare til gassutvinning og raffineri. Uten oljen ville en del av disse ressursene ikke vært utvinningsbare. Mye er for øvrig også knyttet til amerikansk skiferolje, som er svært lett. Brønnstrømmen inneholder ofte både en stor prosentandel annen væske og gass. For skiferolje er det lettere å snakke om potensielle ressurser enn sikre reserver. Skiferområdene er gigantiske, usikkerheten er knyttet til hva som vil være lønnsomt å utvinne. Pr. dato har utvinningen av skiferolje i USA falt med vel 10 pst. fra toppen i fjor sommer. Gjeldsgraden i amerikanske skiferoljeselskap er en historie for seg. Vanskelig egentlig å bedømme hva som er lønnsomt når det er skapt et system hvor det tilsynelatende er mulig å dele ut ubegrenset kreditt til en virksomhet.

  2. Christen Krogvig
    16. oktober 2016 klokka 12:31

    Jeg tror ikke diagrammet fra Bloomberg fanger opp ukonvensjonell olje. De siste årene har store oljeressurser i skifer blitt økonomisk lønnsomme å utvinne. Det var veksten i produksjon fra skiferolje som ledet til priskrakket på olje. Det betyr imidlertid ikke at verden ikke igjen kan få problemer med veldig høye priser på olje.

  3. SH
    16. oktober 2016 klokka 12:49

    Jeg ser at oljeanalytikere slik som Arthur Berman sier at en oljepris på over 90 dollar fatet fører til øknomisk stagnasjon og nullvekst i verdensøkonomien (altså i realøkonomien, men ikke nødvendigvis i finansøkonomien). Grunnen til at dette ikke har ført til økonomisk kollaps er at lånefinansiert konsum har reddet situasjonen, dvs gjeldsveksten har vært redningen. Problemet er imidlertid at når den totale gjeldsbelastning nærmer seg 300% av verdens BNP, så stagnerer også lånefinansiert konsum. Og det er vel her vi nå befinner oss. En vekstøkonomi trenger billig energi for å kunne fungere. Nå ser det ut som om denne tid er på hell, i en verdensøkonomi som går for full maskin ville oljeprisen ha vært mye større enn dagens lave oljepris.

    Norge har i flere år levd godt med en oljepris på rundt 110 dollar fatet, men denne høye oljepris har altså vært en slags fiksjon eller en slags oljeboble kan man si. Nå har oljebobla sprukket og regjeringen prøver å redde situasjon i norsk økonomi ved å fyre oppunder en boligboble i Norge (og det er vel her mesteparten av skattelettelsene til de blåblå har havnet?). Den brutale sannhet er at det ikke finnes noe ny olje (noe som er like lønnsomt som oljen) og som norsk økonomi kan basere seg på i framtiden. Men en del av den brutale sannhet er også at en oljepris på 110 dollar har vært utopisk/fiktiv og egentlig ikke er bærekraftig. Det betyr at det har blitt foretatt massevis av ulønnsomme investeringer i norsk oljeproduksjon i de årene som oljeprisen lå over 90 dollar fatet. (Stoltenberg har anklaget miljøbevegelsen for å ha gått inn for ulønnsomme investeringer, men hva skal man så si om Stoltenberg selv?)

    • 16. oktober 2016 klokka 13:35

      Men: Dersom ikke krigshandlinger/ terror og derav følgende omfattende totalødeleggelse/ stans i produksjonsanlegg på ubestemt tid forandrer planen, vil det på et tidspunkt bli tatt militær kontroll over oljeanleggene såvel som samfunnet vårt for øvrig (norsk og amerikansk militær kontroll), og den siste olje vil bli pumpet opp uansett teoretiske kostnader. Arbeiderne vil bli beordret til å slave på plattformene og ellers i industrien. Økonomien er en ting, men de kommer til å mene at de/ vi trenger den oljen selv til en hvilken som helst omkostning til rent forbruk, bla.a. militært, ikke til salg. Noe grønt skifte som gjør dette uaktuelt vil ikke komme før det smeller, så det blir krig bla.a. om nettopp oljen og gassen slik det har vært lenge i visse andre deler av verden, og den skal opp, Til siste dråpe, uansett hvem som gjør det. Dette har forsåvidt også oljeindustriens giganter selv forutsagt og direkte “lovet” verden at de vil gjøre.

  4. 16. oktober 2016 klokka 14:19

    “Det er derfor ikke spørsmål om, men når oljeprisen vil ryke i været igjen. Da vil investeringene øke.”

    Det store spørsmålet er om økonomien tåler høyere oljepris enn nåværende? Gjør den ikke det kan ikke oljeprisen øke, i alle fall ikke annet enn i korte perioder, neppe lenge nok til å øke investeringene.

  5. abc
    16. oktober 2016 klokka 16:33

    Tilgang og etterspørsel hvilket resulterer i et h… høyt pris når ulike aktører ikke vil selge en knapp resurs billig lengre. Fabrikkert pris og hengover blir det.. sherlock M 🙂

  6. 16. oktober 2016 klokka 17:37

    Men vi har mulighet til å utvikle annen billig energi hvis vi ønsker og tør ikke minst, og det jeg tenker på er kjernekraft i en enklere variant enn dagens kjernekraftverk. Det nye store kjernekraftanlegget som skal bygges ved Hinkley Point ved Bristol i England har allerede resultert i at direktøren i Areva, det franske kjernekraft selskapet, gikk av etter at han signerte avtalen! Anleggets kompleksitet og tilpasninger for å møte nye sikkerhetskrav etter Fukushima ulykkene skaper bekymringer for om de vil klare å møte disse innenfor de oppsatte budsjettene. Direktøren valgte derfor heller å gå av enn å lede Areva mot kanskje en ny gigant overskridelse!

    Men, alternativt har vi tilgang på dokumenter i fra Oak Ridge National Laboratory i Tennessee i fra et saltsmelte reaktor prosjekt som ble terminert i 1969. Da hadde forsøket pågått i fire år kontinuerlig unntatt helgene fra fredag ettermiddag til mandag morgen da reaktoren ble slått av. Reaktoren var kun på 8 MW (termisk), men den var stor nok som et operasjonelt eksperiment som viste at Uran 233 løst i fluorider kunne fungere vel så godt som en alternativ løsning på reaktor konseptet. Det geniale med dette konseptet var dets enkelthet og innebygde sikkerhet. Fjær belastede Cadmium staver kunne med letthet utløses og stenge ned reaktoren etter 5 minutter! Reaktorens sylindriske form ga også en passiv sikkerhet for at den ikke kunne løpe løpsk, og “koke over”. Ved en såkalt ukontrollert situasjon vil den økte temperaturen resultere i en volumetrisk større kjerne, men siden karet er sylindrisk presses kjernen oppover. Kjernen som er flytende vil tilsvarende få lavere tetthet og således redusert sannsynlighet for Nøytron innfanging, Denne reduserte Nøytron innfanging vil da kjøle av reaktoren slik at kontroll igjen vil vinnes. Dette ble testet ut i ORNL med godt resultat!
    Videre ser en for seg andre passive sikkerhets systemer som også vil kunne tømme reaktorkaret ned i to eller flere separerte tanker. Summen av disse passive systemene gjør at saltsmeltereaktoren (MSR) ansees som sikrere enn dagens kjernekraft reaktorer.

    Reaktorens enkelhet gir også et grunnlag for billig energi. En regner at reaktor anlegget vil ligge på tilsvarende kostnader som et kullkraftanlegg vil. Men av sikkerhetsmessige grunner bør en MSR bygges inn i et fjellanlegg. Dette øker kostnadene, men en sparer likevel kostnadene til kjøp av kull og deponering av aske. Mengden radioaktivt avfall vil ideelt ligge på 1% av dagens reaktorer, men i realiteten må en forvente 2 til 3%. Likevel er dette betydelig mindre og av en slik karakter at reaktorene vil kunne nyttes til å “brenne” eller redusere annet kjernefysisk avfall sterkt.
    Norge har 17t kjernefysisk avfall liggende og et anlegg på 1 GWe (elektrisk målt) vil kunne absorbere dette avfallet, og gradvis redusere det over flere års drift. De små mengdene avfall som så kommer vil kunne lagres i 300 år før de har mistet sin effekt. Dette er langt bedre enn et 10 000 til 100 000 års perspektiv som det snakkes om i dag!

    Fremtidige MSR´ vil kunne operere på 1000 grader C. Ved disse temperaturene vil fremstilling av Hydrogengass bli rimelig og effektiv, og for større kjøretøyer vil da Hydrogen som energibærer kunne bli en realitet. Selv Toyota´s Mirai, en personbil, kjører i dag på Hydrogengass fremstilt ved elektrolyse ved normal romtemperatur. Jo høyere temperatur jo lettere er det å splitte vannmolekylet så selv de første reaktorene som vil operere på 705 grader C vil kunne bidra med Hydrogen produksjon til en billigere pris enn det vi ser i dag.

    Dette kan bli fremtiden, hvis vi finner mot og vilje til å ta tak i kjernekraftens utfordringer. De største utfordringene ligger i mennesket og uviljen mot å konfrontere angsten for kjernekraften, men gjør vi det ikke så vil vi få alvorlig problemer enten vi ser det kun i et olje og gass perspektiv eller i et allment energi perspektiv. Jeg skal snakke litt om reaktoren i Ingeniørenes Hus den 10.11. https://www.econa.no/Gronne-realiteter-eller-gronne-luftslott

    Vennligst
    William Steffensen

    • 16. oktober 2016 klokka 20:05

      Billig energi er et tveegget sverd. Ja, den trengs for å redde økonomien, men hvordan redde miljøet? Da må vi nok også lære oss å temme menneskets begjær: http://www.levevei.no/2013/02/episode-66-inngruppa-som-styrende-prinsipp-i-et-baerekraftig-samfunn/

      Inngruppa kan ses på som en reaktor som kontrollerer spredning av radioaktiv menneskeatferd.

      • 16. oktober 2016 klokka 22:23

        Vel, nå vil ikke en thorium saltsmelte reaktor slippe ut hverken CO2 eller produsere aske. I dette perspektivet er et ThMSR anlegg absolutt miljøvennlig! Når det gjelder ditt ønske om å temme det menneskelige begjæret så risikerer du virkelig å mislykkes, er jeg redd.

        • 17. oktober 2016 klokka 06:58

          Så litt på en dokumentar om keiser Caligula i går, her snakker man virkelig begjær, med lystyachter på over hundre meter fulle av luksus mm, som ville gjort Røkke full av misunnelse. Slik går det når inngruppe-kontrollen oppløses fullstendig.

          Men kan vi få oss alle inn i masse små inngruppe-reaktorer kan vi få kontroll på det menneskelige begjæret, slik at det ikke overopphetes, som i tilfellet med Caligula. Les boka til Bongard!

          Ellers interessant med thoriumreaktoren! Men dette er kun halve løsningen. Vi trenger inngruppereaktoren også!

          • 17. oktober 2016 klokka 07:21
          • 17. oktober 2016 klokka 11:34

            Ja, mennesket er et dåraktig vesen! Men jeg tror ikke at du klarer å skape en ny bevisstgjøring omkring om å tøyle begjæret for kun å tøyle det! Det må ha en dypere moralsk forankring og da peker pilene heler mot filosofene enn mot en inn-gruppe. Nå må jeg si at jeg ikke har lest noe om inn-gruppen, men jeg har lest litt filosofi og det er ingen tvil om at filosofer som Aristoteles, Kant, Jean Paul Sartre og nyere Karl R. Popper var absolutt opptatt av moral tenkningen og dens utfordringer. For det er nettopp dette vi sliter med at samfunnet spiller en så stor rolle i vår tenkning, og vi har har så dårlig oppfatning av hva som er bra for oss at det er ikke gitt i en håndvending å gjøre menneskene “moralske”, hvis jeg overhode kan bruke det begrepet!

            Når jeg betrakter illustrasjonen over din inngruppe-reaktor så slår det meg at også dette grenser opp mot stammesamfunnet som Popper var så kritisk til! Den individuelle katharsis som Aristoteles anså som helt sentral for at mennesket skulle forstå seg selv kan ikke uten videre overføres til en gruppe eller en stamme. Alle kan si at de legger vekt på denne egenskapen, men ingen kan kontrollere at de faktisk gjør det! Og da glir vi fort over i stammesamfunnets forenklede regler om mystikk og magi som ofte får sin manifestasjon som religion i en eller annen form.
            Det eneste vi har igjen er demokratiets strev mot å forbedre seg selv der administrasjonen kan skiftes ut av politikerne og disse igjen av folket!

          • 17. oktober 2016 klokka 18:34

            Uffda, jeg trodde du var naturviter: https://www.youtube.com/watch?v=GwkQ657HGBY

            “Herregud eg blir skremt av samfunnsviternes ignoranse. Fikk frysninger som bare religionsfanatikere har klart å gi meg hittil.” – Tor Martin Austad

          • 17. oktober 2016 klokka 20:27

            Øyvind, jeg har hovedfag i uorganisk kjemi, men jeg har også grunnfag i filosofi. I tillegg har jeg grunn og mellomfag i sosial økonomi, men filosofien ligger meg nærmere enn økonomien. Kjemien har tatt en retning mot kjernekjemien og kjernefysikken så jeg er blitt litt av hvert! 🙂

          • 18. oktober 2016 klokka 06:41

            Da er du på veg i rett retning. Altfor mange filosofer og økonomer som er redde for å få bustet til påfuglhalene sine i møte med atferdsøkologien. Men skal man forstå mennesket, må man forstå at mennesket er et produkt av evolusjon: http://darwinist.no/skal-man-forsta-mennesket-ma-man-forsta-at-mennesket-er-et-produkt-av-evolusjon/

            Atferdsøkologien er den eneste vitenskapen som gir en helhetlig forståelse av menneskeatferd. Derfor bør den inn som fag i barneskolen.

  7. EO
    16. oktober 2016 klokka 21:12

    Her fremkommer en helt annen form for analyse (=”narrativ”) enn det som vi nå blir hjernevasket med her på berget -En oljeforbrukende verdensøkonomi som vil presse prisen opp mot 100$ fatet sett i forhold til Vs forslag om et påslag på 35 øre/l i Norge neste år som om dette alene et spørsmål om liv eller død for kloden Er Parisavtalen basert på sviktende analyse og falske forhåpninger dermed mer villedende enn veiledende? Trolig..

  8. Ullern
    17. oktober 2016 klokka 03:30

    “– Er det slutten på oljealderen vi nå ser?”

    Nei, ikke av mangel på nye funn – det er helt sikkert.

    Oljealderen er i ferd med å ende av at Biosfæren er full av CO2, og klimaødeleggelsene så stopper utvinning.

    Påviste oljereserver er allerede tre ganger større enn mengden CO2 det er plass til i Biosfæren før frittløpende, folkedrepende temp-øking.

    Jf. http://www.rollingstone.com/politics/news/global-warmings-terrifying-new-math-20120719

    Utdrag: “Scientists estimate that humans can pour roughly 565 more gigatons of carbon dioxide into the atmosphere by midcentury and still have some reasonable hope of staying below two degrees. (“Reasonable,” in this case, means four chances in five, or somewhat worse odds than playing Russian roulette with a six-shooter.) * This idea of a global “carbon budget” emerged about a decade ago, as scientists began to calculate how much oil, coal and gas could still safely be burned. Since we’ve increased the Earth’s temperature by 0.8 degrees so far, we’re currently less than halfway to the target. But, in fact, computer models calculate that even if we stopped increasing CO2 now, the temperature would likely still rise another 0.8 degrees, as previously released carbon continues to overheat the atmosphere. That means we’re already three-quarters of the way to the two-degree target.”

    Nye oljefunn – eller størrelsen av dem – er derfor uinteressante. – For andre enn de vanlige fanatikerne (og det er fortsatt nok av dem).

    Mer olje/gass/kull enn i overkant av 500 gigatonn karbonutslipp (GtC) kan og vil ikke bli brukt. Biosfærens klimaforvilling vil stoppe det. – Hittil i historien er det sluppet ut ca. 2.800 gigatonn CO2. Vi har maks en femdel så mye igjen å kunne brenne, før hele verden brenner opp – altfor bokstavelig talt.

    Verden brenner ca. 85 mill. fat (a ca 160 liter) i døgnet. Altså 13,5 milliarder liter pr. døgn.
    8 fat pr. tonn gir altså 10-11 millioner tonn olje brukt-brent pr. døgn (ikke fullt 8 fat pr. tonn).
    Ett gigatonn olje varer da i 100 dager.

    3 fat olje pr. tonn CO2-utslipp gir nær 30 millioner tonn CO2-utslipp pr. døgn.
    30 x 365 dager = ca 10.000 millioner tonn – 10 GtC – CO2-utslipp i året.

    500 GtC / 10 GtC = 50 år. Maksimum. Med dagens forbruk. – Forutsatt ingen uventetheter i virkningen på globalklimaet – selv om vi vet at uventede virkninger står i kø. – Deretter er ikke planeten beboelig lenger (og neppe beboelig en god stund før det, heller).

    En smart art ville slutte å bruke fossile brensler NÅ. – En intelligent selvobserverende art ville sluttet for 40 år siden.

    Med de kjente reservene som er funnet, vil oljealderen (bruk av fossile brensler) klart gå over lenge før oljen tar slutt.
    Q.E.D.

    • 17. oktober 2016 klokka 04:42

      Jeg beklager, her går du helt av skaftet: “3 fat olje pr. tonn CO2-utslipp gir nær 30 millioner tonn CO2-utslipp pr. døgn.” Ett fat olje er omlag 159 liter. Tettheten for olje er rundt 0,85 g/cm3, og med en konsentrasjon på 87% av C i oljen så får vi 118 kg C i et fat. Når du reagerer dette med Oksygen, O2, til CO2 får du fra omtrentlige atomvekter 12g (C) + 2x 16g (O2) som gir en molekylvekt på 44g. Dette gir oss forholdstallet 44/12 = 3,667 som vekten av C i oljefatet må multipliseres med for å få mengden CO2 altså 118kg (C) x 3,667 = 432,71 kg CO2! Dette er langt fra hva du hevder så her faller hele argumentasjonen din, dessverre!

      • Ullern
        17. oktober 2016 klokka 10:58
        • 17. oktober 2016 klokka 11:15

          Mitt regnestykke er korrekt! Det er ikke tøys! Det er bygget på molare atomvekter der 1 mol Carbon C har atomvekt på vel 12 og Oksygen 16! Samlet gir det en molekylvekt på omlag 44! Dette er grunnleggende kjemi forståelse så forstår du ikke dette så kan du lett la deg forlede av mennesker som ønsker å fordreie tallene til å tjene deres sak! Ett fat olje gir omlag 433 kg CO2, ikke mer!

          • Ullern
            17. oktober 2016 klokka 19:31

            Ta poenget: Kvoten for CO2-utslipp fra fossile brensler (og alt annet) er brukt opp.

            Rask avvikling av alle mulige CO2-utslipp, pluss utvikling av “Direct air capture” av karbon (*), ser ut til å være eneste mulighet til å unngå “katastrofale klimaendringer”.

            (*) Noe finnes av ideer, men ikke veldig mange eller mye, med tanke på at vår overlevelse avhenger av dem !-]
            Jf. https://en.wikipedia.org/wiki/Carbon_dioxide_removal#Direct_air_capture

          • 18. oktober 2016 klokka 11:40

            Som du ser nedenfor så er det havene som absorberer det aller meste av CO2´en som slippes ut, fra naturen og oss mennesker. Men innholdet CO2 har steget i fra 300 ppm til 400 ppm på omlag 100 år. Dette er et mål på likevekten mellom CO2 konsentrasjonen i luften og i havene. Den ville ha vært langt høyere hvis havene ikke hadde absorbert CO2! Selv vannet i luften absorberer CO2 og konsentrasjonen av CO2 i regnvann er faktisk større enn i luften. Dette forklarer hvorfor det hjelper cement arbeidere å sprøyte vann på nylagt cement. Cementen absorberer CO2 i fra vannet og danner karbonater hurtigere enn om den skulle ha hentet CO2 rett fra luften!

  9. EO
    17. oktober 2016 klokka 12:06

    Dere kan regne så mye dere vil – virkeligheten er hva som skjer i de globale energimarkedene i tiden framover. Der handler det om etterspørsel og tilbud. De politiske krumspringene i den norske “andedammen” blir latterlige. Hør bare på dagens utgave av politisk kvarter i nrk P2. Polsk riksdag i norsk versjon

    • 17. oktober 2016 klokka 12:18

      Det har du rett i, men når det fremsettes påstander om at et fat olje gir tonnevis med CO2 så må en kunne påpeke feilen for å bidra til en klarere debatt!

      • jostein bjøerkmo2
        19. oktober 2016 klokka 00:37

        mange her inne har ikke gått på skole og kan ikke regne. Ingen vits i å debattere da.

  10. Ullern
    17. oktober 2016 klokka 19:44

    “3 fat olje pr. tonn CO2-utslipp” (= 333 kg CO2 pr. fat) “Ett fat olje gir omlag 433 kg CO2” (= 433 kg olje pr. fat).

    – Ikke veldig stor forskjell der. Og ikke akkurat “at et fat olje gir tonnevis med CO2”.

    Som sagt: Tøys. Fra deg. – Istedenfor “å bidra til en klarere debatt”.

    • 17. oktober 2016 klokka 20:55

      Ullern, du satt forholdet på hodet! Det er kun egnet til å forvirre! Det som du legger vekt på er atmosfærens evne til å ta opp CO2 eller manglende evne. Men havet står i likevekt med atmosfæren og den tar opp større mengder CO2 etterhvert som konsentrasjonen stiger. Dette begrenser virker derfor som et utløp av CO2 i atmosfæren. Dette har igjen fått folk til å hevde at havene blir noe surere. Dette blir også helt marginalt da havvannet får en noe større evne til å løse opp mineraler.
      Så effekten av CO er ikke så dramatisk som vi vil ha det til. likevel trenger vi en ny generasjon av kjernekraftverk for å redusere utslippene av miljøhensyn og både m.h.p. luft og vann. Askedeponiene fra kullkraftverkene representerer alvorlig miljøforurensing både sett i fra den kjemiske virkningen av asken “såpifisering” av vassdrag og innholdet av radioaktive elementer!

      Utslippene av radioaktive stoff fra et kullkraftverk overgår utslippene fra selv Sellafield kjernekraftverket. Forskjellen er at utslippene fra kullkraftverkene foregår jevnt, Sellafield slipper dem ut til sjø når de mister oversikten, og det skjer en gang i blant!
      Men ser vi på utslippene fra kullkraftverkene samlet i et globalt perspektiv så har de sluppet ut langt mer enn alle kjernekraftulykkene samlet, inkludert Tsjernobyl! I Kina og i det gamle Sovjetunionen gikk det urenset ut i atmosfæren, i Europa og USA samles det opp i aske deponiene. I dag øker disse formidabelt og vi vil ha en stor oppgave med å håndtere dette i fremtiden. Dette blir en langt større utfordring enn CO2´en du vil ha bort fra atmosfæren. Det blir mer som å kjempe mot vindmøller a la Don Quixote for etterhvert som du fjerner CO2 fra atmosfæren vil havet frigjøre mer!

      Håper dette var klarere, i det minste!

      • Ullern
        18. oktober 2016 klokka 01:44

        “IUCN GLOBAL MARINE AND POLAR PROGRAMME
        Edited by D. Laffoley and J. M. Baxter
        September 2016
        Explaining Ocean Warming:
        Causes, scale, effects and consequences”

        https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/2016-046_0.pdf

        “The story that unfolds in the following pages should matter to everyone. Whether ocean warming impacts a
        particular group of organisms, alters the structures of ecosystems such as coral reefs, changes the very essence of
        environmental conditions, or indeed influences weather, it impacts on everyone to some degree as we are an ocean
        planet. It has profound implications not just for ecosystems but also for the significant number of coastal communities
        and valuable economies that depend on a healthy ocean. Up to now, the ocean has shielded us from the worst
        impacts of climate change. The costs is that its chemistry has been altered as it absorbed significant amounts of
        the extra carbon dioxide we put into the atmosphere, but it has also warmed at an alarming rate in recent decades.”

      • 18. oktober 2016 klokka 09:43

        Bare en marginal stigning av forsuringen kan få dramatiske følger for oppbygningen av skallene til de minste dyrene og dyreplankton. Det er jo også slik at i kaldere vann som er tyngre vil vi få en sterkere forsuringseffekt.

        http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/10/havforsuring-er-den-storste-trusselen-mot-norske-korallrev

        Se også den glimrende Steigan-artikkelen “Sist gang havet ble surt så fort …”, 13. april 2015.

        “I geologisk perspektiv er dette en uhyre rask endring av havets kjemi. Den er så rask at vi må svært langt tilbake for å finne noe liknende, nærmere bestemt 251,4 millioner år. Da skjedde det noe som er kalt Perm-trias-utryddinga, også kalt Den store døden. 90% til 95 % av alle sjødyrarter døde ut, samt 70 % av alle organismer på land.

        Det har vært lansert en lang rekke teorier for å forklare denne omfattende og raske utryddelsen av arter, men i det siste har man begynt å knytte den til forsuring av verdenshavene. En ny studie som ble publisert i Science gir noen sterke beviser for at det var nettopp det som var hovedårsaken, skriver Motherboard.”

        Videre fra artikkelen “Surere hav bringer utslippene nærmere Norge”

        ” Sissel Andersen ved Havforskningsinstituttet er nettopp ferdig med en studie av hva som skjer med kamskjell når havet blir surere. Funnene skal publiseres i løpet av høsten.

        Kamskjell er viktig mat for dyreplankton som spises av fisk. Skjellene er også viktige fordi de binder opp karbon i havet.

        I eksperimentene befruktet forskerne kamskjell og setter de bitte små larvene i vannkar med ulike surhetsgrader for å se hvordan de ble påvirket de første dagene i livet. Man antar at det er da skjellene er mest sårbare for surere vann.

        Den knøttlille larven får et tynt skall allerede etter bare noen få dager, og ser da ut som et mikroskopisk kamskjell.

        Skjellet er av kalsiumkarbonat, og forskerne så etter om surheten i vannet førte til deformerte skall og om færre larver overlevde.

        Surhetsgraden i vanlig sjøvann i Norge kan være så lav som pH 7,98, og forskerne fylte et kar med sjøvann med surhetsgrad på 7,7, som er det de mener vi kan få i havet om hundre år dersom vi fortsetter å slippe ut CO2 som i dag.

        Sammenlignet med kamskjell-larvene i kotrollgruppen, som lå i vann med pH på 7,98, så hadde larvene i vannet med pH på 7,7 lavere overlevelse og mer deformerte skall.

        – Resultatene viser at surere vann har stor innvirkning på overlevelse og vekst. Dette er typisk for en rekke larver ved havforsuring, sier Andersen til forskningdotno.”

        Når man nærmer seg 50 innser man at 100 år er bare et gammaglimt. En reduksjon av pH på 0,3 kan få dramatiske konsekvenser om 100 år, når våre oldebarn skal få barn.

      • 18. oktober 2016 klokka 10:39

        Interessant med utslippene av radioaktivitet fra kull. Kull er også hovedsynderen for opphopningen av kvikksølv i biosfæren, som er 10-doblet siden den industrielle sivilisasjon.

        Derfor kan nok en Thorium-reaktor være et godt alternativ, i alle fall sett opp mot alternativene kull og konvensjonell kjernekraft. Hva vi virkelig bør frykte er GMO: http://www.resilience.org/stories/2014-08-31/ruin-is-forever-when-the-precautionary-principle-is-justified

        Ellers må vi få tilbake den lokale produksjonen, da transport av ting forbruker 3 ganger mer energi enn produksjonen. Global kunnskapsdeling som forutsetning for lokal produksjon må bli det nye slagordet!

        • 18. oktober 2016 klokka 11:26

          Det har vært lenge hevdet at surhetsgraden vil kunne forrykkes betraktelig av de store mengdene CO2 som havet absorberer fra atmosfæren, men havets buffer evne er forbausende god. Antagelig vil havet kunne huse langt mere CO2 enn vi er klar over nettopp fordi at en rekke nye mineraler vil la seg løse opp hvis pH ´en senkes noe. Men det er bare snakk om veldig små verdier i endret pH verdi. Faktisk så små at det ikke vil innvirke på skall dannelsen til mikro organismene. Men jeg skal ikke hevde dette med sikkerhet. Det som i det minste er klart er at havene har en betydelig kapasitet og det er de som regulerer atmosfærens CO2 innhold.
          Nå brukes dette argumentet blant mennesker som da mener at vi bare kan fortsette å forurense som før, men jeg peker da på miljøaspektene fra kullkraftverkene og at dette vil måtte finne sin løsning før eller senere. Som endelig løsning har fusjon vært nevnt, men det har alltid vært “30 år unna” de siste 50 år, og er fortsatt 30 år unna! Jeg er redd for at det vil være “30 år unna” selv om 30 år så noe annet effektivt må utvikles inntil dette faktisk er tilgjengelig kommersielt.

          Vi skal ikke avskrive vindmøllene eller solcellene helt. De kan finne sine nisjer, men alt tyder på at de ikke vil kunne erstatte kullkraftverkene eller kjernekraftverkene. Vindmøllene har slitt med for kraftig vind og for lite vind. Et Islandsk selskap har kommet opp med en vindmølle som tåler mye vind. Denne vil kunne gi bedre utnyttelse av vindkraften når det blåser mye, men selv denne vil ikke levere når det ikke blåser! http://inhabitat.com/innovative-new-wind-turbine-from-iceland-is-tough-enough-for-the-strongest-gales/
          Det er dette som er problemet for både vindmøller og solceller. Der er perioder de ikke leverer strøm og da må industri og samfunnet ellers likevel ha energi tilgjengelig. Forestill dere en stille kald vinternatt i Norge i januar! Dette vil naturlig nok begrense de fornybare energikildene unntatt vannkraften som kun er avhengig av nedbør. Energi lagring er fortsatt langt unna så derfor faller jeg ned på thorium saltsmelte reaktoren for å møte fremtidens utfordringer i energi spørsmål. I det minste til fusjons reaktoren vil kunne erstatte denne, eller at lagrings former av energi gjør det mulig å kombinere andre alternative energikilder effektivt og billig, for vi er ikke der på lang tid enda.

          • 18. oktober 2016 klokka 19:31

            Sluttet å følge Inhabit for flere år siden, da jeg ble så kvalm av all denne sjelløse arkitekturen som liksom skal være så “grønn”: https://blog.p2pfoundation.net/architecture-process-spaces-soul-documentary-christopher-alexander/2016/10/18

            Stort sett går jeg rundt med en evig kvalme over vår sjelsløse tid! Tror at grunnen til at Steigan skriver så godt og er så fordømt produktiv, skyldes at han flyttet til Tolfa.

          • 18. oktober 2016 klokka 19:49

            Jeg ser i alle fall at Steigan påviser at sist gang noe lignende skjedde, for 251,4 millioner år siden, gikk det skikkelig galt. Kanskje har havbunnen en annen sammensetning nå, slik at mer mineraler vaskes ut? Husker at hva som reddet klimaet for veldig lenge siden var stigningen av Mount Everest, hvor masse karbon ble bundet i mineraler da karbonsyre oppløste fjellet. Men dette skjedde over lang tid. Nå snakker vi i et 100-års perspektiv.

          • 18. oktober 2016 klokka 21:22

            Når jeg tenker etter kan det hende at det var nettopp det at det indiske subkontinentet drev inn i Asia som ødela klimaet, men at det relativt raskt, kun etter noen tusen år, stabiliserte seg igjen grunnet all karbonsyren som reagerte med og smuldret opp dette nye fjellet.

            Jeg har allikevel en skepsis til at naturen klarer å holde tritt med vårt sinnssvake menneskelige aktivitetstempo. Egentlig er det beste at vi ikke får noen ny, billig energikilde, men heller dør ut.

            Etter termodynamikkens lover er jo enhver sivilisasjon dømt til å dø ut uansett, fordi en sivilisasjon er egentlig ikke annet enn gass som overopphetes i en lukket beholder. Til slutt blir trykket for stort, og det hele går galt.

            “Well, there are now 7 billion of us, and as a result civilization
            behaves ever more like a thermodynamic box full of gas molecules.
            Individual molecules may move however they move, but statistically
            their actions aggregate to become a measurable temperature and
            pressure. The same principle applies to civilization. Just
            as no single molecule can change the temperature and pressure of the
            whole gas (or alter the structure of a hurricane), so no single human
            being can change the fundamental properties of civilization.
            Because the “temperature and pressure” of civilization is an emergent
            statistical property of the system, the influence of each
            molecule/individual is limited to their impact on their immediate
            neighbors. We can change the course of other individuals we bump
            against during the Brownian motion of our lives, but our influence is
            limited in range and attenuates very rapidly.

            If we are all to some extent being shaped by 2LoT, then there is little
            value in blaming others for the predicament we are in. Whether
            one is a peasant or a president, we are each simply filling one of the
            available roles in the thermodynamic system of civilization, each
            according to our opportunity and to the best of our ability. As a
            consequnece, CEOs are on average probably no more or less deluded, evil
            or misanthropic than any of the wage slaves working for them. In
            my opinion, of course.

            This leads to my conclusion about what I personally think is
            appropriate action. To put it plainly, I feel that no one course
            of action is intrinsically better than any other. Do whatever it
            takes to make your immediate situation better, alleviate your cognitive
            dissonance, calm your conscience, make peace with yourself, your
            neighbors and whatever god-concept you might have. Whether that
            involves raging against the machine, raising your kids, Deep Green
            Resistance, working from inside the system to change it, scientific
            study, or just meditation – none of it will change the outcome, but all
            of it has meaning.

            The suggestions at the bottom of my recent article on sustainability
            are the ones I promote personally:

            Stay awake to what’s happening around us.

            Don’t get hung up by other people’s “shoulds and
            shouldn’ts”.

            Occasionally re-examine our personal values. If they
            aren’t in alignment with what we think the world needs, change them.

            Stop blaming people. Others are as much victims of the
            times as we are – even the CEOs and politicians.

            Blame, anger and outrage are pointless. They waste
            precious energy that we will need for more useful work.

            Laugh a lot, at everything – including ourselves.

            Hold all the world’s various beliefs and “isms” lightly,
            including our own.

            Forgive others. Forgive ourselves. For everything.

            Love everything just as deeply as you can.”

            – The Thermodynamics of Civilization: http://www.paulchefurka.ca/Thermo/Thermo1.html

          • 19. oktober 2016 klokka 17:13

            Øyvind det er interessant det du skriver under her. Men mye av grunnen til at kritikken ikke har nådd frem er at resultatene også avhenger av hvor og når en måler. Variasjonene er store og lokalt kan vi få lavere surhet, eller høyere temperaturer, men der finnes også måleresultater som ikke viser så store avvik som du her siterer, hverken i surhet eller i temperatur.
            Det som da som oftest skjer er at mennesker med makt da velger å ignorere konsekvensene av kullkraftverkene. Jeg vil fokusere på dem først og fremst da de er den største bidragsyter til strømproduksjonen på jorden, og det er uomtvistelig store miljøproblem knyttet til dem! Disse miljøproblemene oversees da lett når klima argumentasjonen avvises, og dette passer eierne av kullkraftverkene godt, svært godt så når alt kommer til alt så skal du ikke se bort i fra at kull lobbyen ikke er så negativ til den ensidige fokusering på klimaet som vi ser i dag. Antallet kullkraftverk i verden er sterkt økende så det synes ikke som om klimadebatten har begrenset dette overhode!

            Mitt inntrykk er at miljødebatten må igjen få den plassen som klimadebatten har tatt, for splittelsen i oppfattelsen av konsekvensene av hovedsakelig CO2 er gunstig for forurenserne! Legger en heller fokuset tilbake på miljøet vil søkelyset på kullkraftverkene intensiveres så mye at de kanskje må avvikles om ikke lenge! Men den debatten er ikke-eksisterende, og det virker på meg å være tiltenkt fra kull lobbyen!

    • Ullern
      18. oktober 2016 klokka 03:23

      Oops – sammenholdingen i første linje der skulle naturligvis være:
      «3 fat olje pr. tonn CO2-utslipp» (= 333 kg CO2 pr. fat). – – – «Ett fat olje gir omlag 433 kg CO2» (= 433 kg CO2 pr. fat).

Legg inn en kommentar