Valget i Berlin: slutten på CDU og SPD som folkepartier?

0

De to store og hittil dominerende partiene i Tyskland, SPD og CDU, raser nedover i delstatsvalgene. Valget i Mecklenburg-Vorpommern var ikke noe enestående fenomen.

Ved valget i Berlin 18. september 2016 tapte de to partiene til sammen 12,4 prosentppoeng og alvorligere: De framstår ikke lenger som folkepartier, men som mellomstore partier i kamp med andre mellomstore partier. CDU (-5,7%) er med sine 17,6% bare marginalt større enn Linke (15,6%), Grüne (15,2%) og nykommeren AfD (14,2%). Valgdeltakelsen i hovedstaden var større enn noen gang siden 2001, skriver Der Spiegel.

SPD ble riktignok største parti med sine 21,6%, men tapte hver fjerde velger og har ikke stor ledelse på de andre partiene.

AfD bekrefter sin sterke stilling. Partiet er nå representert i 10 av 16 delstatsforsamlinger og har vunnet stort på den tyske motstanden mot Merkels flyktningpolitikk. I det gamle Øst-Berlin gjorde AfD det sterkest og ble for eksempel største parti i Lichtenberg1 med 26% foran SPD 25% og CDU 21%.

Meningsmålinga fra ARD-Deutschlandtrend for august 2016 viser at to av tre tyskere er misfornøyde med Merkels flyktningepolitikk.

CDU har aldri gjort et dårligere valg i Berlin enn dette. Deutsche Welle skriver at CDU tross alt klarte å holde AfD bak seg. Det er også noe som heter «fattigmanns trøst er å trøste seg sjøl». Det er i de rike bydelene i Charlottenburg-Wilmersdorf og Steglitz-Zehlendorf at CDU holder stillingen. Det blir ikke så mye folkeparti av det.

DWN skriver at valget i Berlin bekrefter at SPD og CDU ikke lenger er breie folkepartier.

SPD ser nå ut til å måtte danne byregjering til venstre, men om de lykkes med det, er en annen sak. Angela Merkel har fram til i år hatt et jerngrep på sitt eget parti, men med valgresultater som dette, sprekker også den indre lojaliteten.

Forrige artikkelMassive protester mot CETA og TTIP i Tyskland
Neste artikkelMorgenstemning 19.09.2016
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).