USA har rekordhøyt handelsunderskudd med Kina

0

USAs handelsunderskudd med Kina var i 2015 på 365,7 milliarder dollar. Det er ny rekord, opp fra rekorden i 2014 på 343 milliarder. USAs eksport til Kina var på bare 116,3 milliarder $, mens Kinas ekspoet var på rekordhøye 481,9 milliarder $. USA importerer særlig forbrukselektronikk, klær og maskiner fra Kina.

En stor del av USAs import fra Kina kommer av at selskaper i USA sender råvarer til Kina til bearbeiding for å utnytte de lavere lønningene og kostnadene der, for så å importere de ferdige produktene til salg i USA. Kina er verdens og USAs fabrikk.

På denne måten holder de amerikanske selskapene profitten oppe og forbrukere i USA får tilgang på billige varer. Sjøl om Washington skulle ønske det, er det lite trolig at myndighetene ville få selskapene til å snu denne trenden. Høyere priser på forbruksvarer er ikke akkurat skape fart i omsetninga innenlands.

Ubalansen i handelen fører til at Kina nå er største kreditor for USAs regjeriung. Per juni 2016 er USAs gjeld til Kina på 1.240.000 milliarder dollar.

Kinas regjering bruker sin store dollarformue til å kjøpe selskaper og naturressurser i utlandet. Så den økte kinesiske investeringa over hele verden er i stor grad drevet av det ulike bytteforholdet mellom USA og Kina.

Kinas direkte utenlandsinvesteringer ser ut til å ville bli tredoblet fra 2015 til 2020, skriver Financial Times, og øke fra 6.400 milliarder $ til 20.000 milliarder $. Ved inngangen til dette århundret var Kinas kapitaleksport nokså ubetydelig.

Kina investerer nesten like mye i Europa som i Afrika sør for Sahara med Nord-Amerika på tredjeplass.

Denne veksten vil gjøre Kina til verdens største kapitaleksportør. Kapitaleksporten rolle er som kjent særegent for imperialismens epoke. Når Donald Trump sier at han vil gjøre America great again, så peker han på et høyst reelt problem, men det er ikke stort Det hvite hus vil kunne gjøre med dette. Dynamikken i denne prosessen er allerede kommet så langt at den ikke kan stoppes. Bare en storkrig kan endre denne trenden.

Forrige artikkelKVOTER – fra ressursforvaltning til børspapir
Neste artikkel– Lavtlønte innvandrere utkonkurrerer nordmenn
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).