Parlamentet i London tar knusende oppgjør med Camerons Libya-politikk

0

En rapport fra det britiske underhusets Foreign Affairs Committee tar avstand fra Camerons beslutning om å bombe Libya i 2011. Krigen, som Norge tok en ledende rolle i, førte som kjent til at Libya ble ødelagt og statssjefen Muammar Gaddafi ble myrdet.

De britiske parlamentarikerne sier at regjeringas beslutning bygde på uriktig etterretning og grove feilvurderinger. Rapporten sier:

«UK strategy was founded on erroneous assumptions and an incomplete understanding of the evidence.»

Utenrikskomiteen sier at Camerons regjering ikke hadde levert noen bevis for at det forelå en reell trussel mot libyske sivile fra Gaddafis side. Og hvis det fantes en slik trussel, var den fjernet i løpet av 24 timer:

If the primary object of the coalition intervention was the urgent need to protect civilians in Benghazi, then this objective was achieved in March 2011 in less than 24 hours.

Og dermed ble krigen en opportunistisk kampanje for å styrte regimet i Libya:

This meant that a limited intervention to protect civilians drifted into an opportunist policy of regime change by military means.

Parlamentskomiteen ser ingen spor av at den britiske regjeringa hadde noen analyse av opprøret i Libya:

We have seen no evidence that the UK government carried out a proper analysis of the nature of the rebellion in Libya. It may be that the UK government was unable to analyse the nature of the rebellion in Libya due to incomplete intelligence and insufficient institutional insight, and that it was caught up in events as they developed.

The Guardian skriver:

The result of the French, British and US intervention, the report finds, “was political and economic collapse, inter-militia and inter-tribal warfare, humanitarian and migrant crises, widespread human rights violations, the spread of Gaddafi regime weapons across the region and the growth of Isil [Islamic State] in north Africa”.

Denne rapporten er samtidig et like knusende oppgjør med Norges og den rødgrønne regjeringas ulovlige angrep på Libya. Dersom det ikke fantes noen troverdig analyse i London, så fantes det ingenting som kunne likne et forsøk på analyse i Oslo. Jeg har i årevis etterlyst beslutningsgrunnlaget for Stoltenbergs krigserklæring mot Libya. Men det finnes ikke. Dokumentsporet for denne alvorlige beslutninga er mindre enn det som kreves for å sette opp et sykkelskur. Det er heller ikke lagt fram noe vedtak i regjeringa som ga Stoltenbarg mandat til å starte denne krigen. Dette er naturligvis svært alvorlig, både internasjonalt og for Norge som stat.

Det britiske Underhusets rapport gjør det helt nødvendig at vi også får et slikt oppgjør i Norge, ellers vil verken loven eller politikken ha noen særlig mening.

Les Hvis ikke Stoltenberg stilles for retten, har loven mistet sin verdi.

Forrige artikkelCNN: – Al Qaida er helter
Neste artikkelEl Parlamento en Londres repudia fuertemente la política de Cameron contra Libia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).