NSB-ansatte får tilbud om jobb i India og Polen i stedet

0

De ansatte i IT Drift og sikkerhet i NSB ble lovet virksomhetsoverdragelse når NSB outsorcer til den indiske IT-giganten Wipro. Men ingen av dem var ønsket over med mindre de takket ja til stillinger i Polen eller India.

Dette skriver ABC Nyheter på grunnlag av en melding på hjemmesidene til Norsk lokomotivmannsforbund.

Forbundet siterer en melding som kom på selskapets intranett 12. juli om at den indiske IT-giganten Wipro skal drifte NSBs IT-infrastruktur.

«Avtalen innebærer også en betraktelig kostnadsreduksjon for NSB, og tjenestene skal bli like bra eller bedre enn før. Servicedesk vil selvsagt fortsatt være på norsk. Dagens IT-medarbeidere gis muligheter til å bli overført til Wipro.», het det der.

Men ifølge artikkelen har de NSB-ansatte nylig blitt fortalt i individuelle møter med Wipro at det ikke vil bli opprettet noen jobber her i Norge slik som de ble lovet.

Men om de ønsket, kan de få jobb i India eller Polen.

I en nyhetsartikkel på NSBs intranett 12. juli, som omhandlet at «Wipro skal drifte NSBs IT-infrastruktur» ble sagt følgende: «Avtalen innebærer også en betraktelig kostnadsreduksjon for NSB, og tjenestene skal bli like bra eller bedre enn før. Servicedesk vil selvsagt fortsatt være på norsk. Dagens IT-medarbeidere gis muligheter til å bli overført til Wipro.»

De IT-ansatte har nylig blitt fortalt i individuelle møter med Wipro at det ikke vil bli opprettet noen jobber her i Norge slik som de ble lovet, men om de ønsket kan de få jobb i India eller Polen. Av forståelige grunner var dette lite relevant for de ansatte. De hadde derfor ikke noe annet reelt alternativ enn å ta imot et tilbud om en sluttpakke og forsvinne fra NSB.

Med dem forsvinner også kompetansemiljøet på NSBs spesialiserte IT-drift, som nødvendigvis må videreføres.

Det er antakelig dette regjeringa mener når den i Meld. St 27 (2014-2015): På rett spor (Jernbanereformen) skriver (side 36):

Dagens ansatte er den viktigste ressursen for å få til en vellykket omstilling i sektoren. Regjeringen vil derfor legge vekt på å ha en inkluderende og forutsigbar prosess for de ansatte.

 

 

 

Forrige artikkelIsraelsk tenketank: – Det ville være en strategisk feil å knuse IS
Neste artikkelBayerkonsernets nazi-fortid
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).